lørdag 3. mars 2012

Avspenning

Avspenning er en bra ting. Alle ønsker å være avspent og avslappet. Men hva innebærer det egentlig?

Den vanlige oppfatning er at avspenning er en følelse. Følelsen som kommer som et resultat av reduksjon i muskelspenning.

Når noen er stressa og anspent (som jo dessverre er alt for vanlig), ønsker de å oppnå den følelsen. De kan gjøre hva som helst for å få det til, inkludert det å spenne seg mer. Spenner du deg for så å slappe av igjen, vil du kjenne deg avspent. Men har du kommet noe videre?

Det er en utbredt feiloppfatning at for å oppnå avspenning så må du gjøre noe. Det burde være innlysende at det ikke er tilfelle. Alt du behøver å gjøre er å ikke gjøre noe. For å oppnå avspenning må musklene få andre signaler. Så fort de får signal om å slutte å gjøre noe vil de være avspent.

Utfordringen for deg er at du kan ikke kjenne dette signalet. Følelsen av avspenning er noe som først kommer etterpå.

Mennesker som er veldig anspent og stressa har naturlig nok et sterkt ønske om å oppleve avspenning. Det kan være et problem i seg selv. For oss Alexanderteknikk-lærere er det nærmest en egen diagnose. Problemet oppstår når noen søker følelsen av avspenning uten å ha gjort det nødvendige mentale arbeidet for å komme dit.

I timene viser dette seg ved at eleven for eksempel lukker øynene når han/hun står eller sitter og blir tung og slapp i kroppen. Det er som om de forsøker å imitere en sekk poteter. Det er på ingen måter sunt.

Enda verre blir det når de ligger på benken. Det er ikke måte på hvor slappe og tunge de kan gjøre seg. Det er heller ikke uvanlig at de i tillegg narrer seg selv ved å faktisk presse seg ned mot underlaget, f.eks presse hodet mot bøkene, for å bli enda tyngre. De øker spenningen uten å vite det. Når jeg snakker om det å «ikke gjøre noe», ser de rart på meg.

En nyttig og funksjonell reduksjon i muskelspenning oppnår de først når jeg klarer å aktivere dem til konstruktiv tenkning. De kommer dit. De går bare en litt lengre vei fordi de står i veien for seg selv.

Den tunge og slappe holdningen er en kollaps av hele systemet. Hvis vi sammenligner kroppen med et hus er det som å forsøke å rive huset for å lufte. Alt du behøver å gjøre er å åpne vinduene.

I Alexanderteknikken «åpner» vi vinduene ved å tenke lengde å bredde. Musklene får beskjed om avspenning uten at kroppen blir tung og slapp. Å tenke lengde og bredde kan (i noen sammenhenger) beskrives som å tenke avspenning, men med retning. Retningen følger kroppens struktur og er dermed funksjonell, og kan brukes også når du er i bevegelse.

Når noen er alvorlig anspent og stressa er alt de gjør spenning og stress. Til og med avspenning blir stress, noe de forsøker å gjøre. Det er ønskelig at de reduserer spenningsnivået, at de «slapper av». Men det er bare halve jobben. De må lære hvordan de kan være i aktivitet uten unødvendig spenning. De må lære å bruke Alexanderteknikken i praksis. Først når de har lært hvordan de skal bruke spenning kan de mestre spenning.

Avspenning i seg selv har begrenset nytte om du ellers fortsetter å gjøre ting på samme anspente måte som gav deg behov for avspenning.

Relaterte blogginnlegg
Bli kvitt jobbsmertene
Viskelær

Blogglisten






Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar