Vendepunkter

For noen år siden kom jeg i diskusjon med en amerikansk alexanderlærer som mente Alexander hadde tatt feil. Når Frederick Matthias Alexander utforsket bruken av stemmen sin stod han oppreist, altså gjorde han noe allerede, noe som var mer grunnleggende enn å bruke stemmen, han forholdt seg til tyngdekraften.

Så da burde kanskje Alexander først funnet ut av hvordan han kom seg opp til stående? Nei, den amerikanske læreren hadde helt andre ideer, og for å si det kort var han helt på jordet. Det denne læreren ikke hadde forstått er at Alexanders konsept om «retninger» inkluderer kontakten med underlaget og organisering av krefter i forhold til tyngdekraften.

Han hadde heller ikke fått med seg at når vi bruker «aktiv hvilestilling» eller «semisupine» i undervisningen er det nettopp for å kunne komme tilbake til en situasjon der vi gjør minst mulig. Med det som utgangspunkt er det letter å bli bevisst på hva vi bruker av spenning når vi vil bevege oss.

Problemet er at vi «gjør» noe i forhold til tyngdekraften uansett. Selv når vi ligger forholder vi oss til tyngdekraften, til hva som er opp og ned. Det er ikke mulig å nullstille seg, tyngdekraften er konstant. Så hvor skal vi begynne fra da?

FM Alexander skrev lite eksplisitt om tyngdekraften. Alexanders siste bok heter The Universal Constant in Living, og mange, selv mange erfarne alexanderlærere, tror at konstanten han skriver om er tyngdekraften. Det er det ikke.

Den «universelle konstant» er den innflytelse måten vi gjør ting på har på oss selv. Bruker du mye unødvendig spenning belaster du kroppen, du blir anspent og kan få smerter og på lengre sikt skader. Du tar kanskje hensyn til hvordan du bruker et redskap, men tar du hensyn til hvordan du bruker deg selv?

Hele tiden gjør du noe, stadig vekk gjør du små eller store bevegelser. Og hver bevegelse betyr at du endrer forholdet til tyngdekraften. Hvert nytt ønske om bevegelse er et nytt begynnelsespunkt. For hver eneste bevegelse har du valget om å frigjøre og ekspandere, eller stramme og anspenne.

Den store bevegelsen i forhold til tyngdekraften, å reise seg opp fra liggende, å velge å stå opp om morgenen er viktige hendelser. Men det egentlige vendepunktet er hvordan du velger å forholde deg til ønsket om bevegelse. Frigjøre, eller anspenne. Det valget kan du gjøre stadig vekk.

Det nytter ikke å ta et valg en gang i året. Nyttårsaften er sterkt overvurdert. Det er ikke på nyttårsaften de viktige valgene tas. De må gjøres hver dag. Egentlig kan det være nyttår hvilket øyeblikk som helst.