n^2+1

Nei, dette skal ikke handle om matematikk. Det skal handle om deg. n^2+1 har ikke samme sjvungen over seg som E=mc^2 men beskriver noe som har en smule større relevans i det daglige. Det handler om anatomi, nærmere bestemt ryggsøyla, kjernen i kroppen din.

I Alexanderteknikken snakker vi om «lengthening», å ønske lengde, spesielt i ryggsøyla. Alexander gir en forklaring i en av sine bøker. Han skriver:

As a practical demonstration, take a piece of paper, and after placing it flat on another sheet, draw a line along the extreme ends of the top piece, thereby recording the lengt by the pencil marks on the paper underneath. Now lift the top piece and curve it slightly and replace it with one end touching one line and without interfering with the curve. It will then be seen that the other end of the paper does not reach the other line. (Constructive Conscious Control, i kapittelet kalt Illustration).

Alexander skriver deretter at «Lengthening» er motsatt prosess, som når papiret blir mindre kurvet. Unødvendig muskelspenning vil vanligvis presse ryggsøyla sammen slik at kurvene blir krummere. Slipper du spenningen vil ryggsøyla bli lengre. Den blir lengre fordi kurvene i ryggsøyla gjør at den fungerer som en fjæring. Du slipper trykket og fjæringen løsner.

Men egentlig er forklaringa til den godeste Alexander ikke helt god. Man kan jo lett tro at det er om å gjøre å rette ut kurvene i ryggen. Det er her n^2+1 kommer inn. Formelen sier noe om hvor viktig kurvene i ryggen er. Den forteller hvor mye sterkere ryggsøyla er på grunn av kurvene. N står for antall kurver og hvis du regner med at du har 3 vektbærende kurver blir svaret på regnestykket 10. 10 ganger sterkere er ryggsøyla enn om den ikke hadde hatt kurver. (Jeg regner ikke med korsbeinet her selv om det er delvis vektbærende og en del av ryggsøyla. Kommer tilbake til korsbeinet en annen gang).

Problemet med Alexanders forklaring er at for mye spenning også kan flate ut kurvene i ryggen for mye. Særlig er det tilfelle når noen skal prøve å få «god holdning». På et foredrag jeg holdt en gang var det en mann som fortalte om smertene han hadde i nakken. Omtrent i samme åndedrett fortalte han om sin taiji-trening, hvor han fokuserte på å rette ut nakken ved å dra haka inn for å få hodet opp. Bevegelsen gir stor belastning i midten av nakken. Han hadde aktivt gått inn for å skade seg selv. Trist, men ikke uvanlig.

De som går inn for å flate ut kurvene vil tenke i horisontal retning, forover/bakover. Det gir stor belasting på ett eller noen få punkter i ryggsøyla. Det som gjelder er å tenke oppover. Hodet må slippe vekk fra bekkenet. Kurvene blir lengre, uten at du strekker ryggen.

Det er ikke bare kurvene som spiller en rolle for lengden. Ryggsøyla består også av mellomvirvel-skiver. De er stort sett brusk, som gummi, og med en geleaktig kjerne. De inneholder også væske som gjør dem til fine støtdempende puter. Du har 24 stk av disse. (Ingen skive mellom øverste nakkevirvel, Atlas, og hodet).

Unødvendig spenning vil presse skivene litt ekstra sammen. Hodet blir presset ned mot bekkenet. Når du slipper tak i hodet løsner du presset. Hodet vil slippe oppover omtrent som når du presser to fingre mot hverandre og så slipper. Knøttliten bevegelse, neppe synlig, men med store implikasjoner.

Hva så med de som er ryggopererte og har fikserte ryggvirvler? De kan naturlig nok ha mindre fjæring i ryggen. For dem er det desto viktigere å bevare den fjæringen de har. Det er viktig å tenke på hele ryggsøyla som ett system, fra halebein til hodet, selv om mobiliteten ikke er lik hele veien.

Når vi beveger oss fungere ryggsøyla som en enhet. Å fokusere på bestemte punkter i ryggen eller ryggsøyla er uhensiktsmessig. Om du for eksempel forsøker å rette ut kurvene i ryggen isolert vil du dele opp ryggen din både mentalt og fysisk. Det blir som å stikke en kjepp i hjulet når du bare må la det få gå rundt av seg selv.

Det samme gjelder ved smerte i ryggen. Det har som oftest liten hensikt å fokusere på stedet med smerte. La heller hele ryggen bli lengre og bredere. Det vil rydde opp i floken av spenninger og gi større mulighet for avspenning. Ryggen er et selvorganiserende system (hode-rygg-bekken for å være mer korrekt).

Selv for mennesker med bechterew som kan ha en helt fiksert ryggsøyle viser det seg at å tenke lengde slik at unødvendig spenning slipper har en veldig positiv effekt. For de med bechterew er det selvfølgelig utrolig viktig å bevare naturlig lengde etterhvert som sykdommen skrider fram. Det er tross alt bedre å ende opp med en relativt rett og stiv rygg enn en som er krum og stiv.

Til slutt må jeg nevne at det er store individuelle forskjeller i graden av krumning i ryggsøyla. Uansett hvordan ryggen din er må du som utgangspunkt godta den som den er. Tenk lengde og bredde, men ikke forsøk å påvirke kurvene direkte, det gjør bare vondt verre. Mindre spenning vil kunne gjøre kurvene slakere, men husk at kurvene gjør ryggen din sterk. Og de gjør ryggsøyla til et fjærende system. Det kan godt hende at du er mindre stiv enn du tror.

*Formelen n^2+1 leste jeg om i ei bok for flere år siden. Jeg har også sett formelen på internett, men kan i skrivende stund ikke finne den igjen. Den beskriver krefter i ensartet materiale og gir kanskje ikke matematisk korrekt beskrivelse av ryggsøyla.

Relaterte artikler:

Skeiv rygg