Foran og bak

(Nei, dette er ikke fortsettelsen av forrige innlegg...)

Med jevne mellomrom googler jeg «Alexanderteknikk» for å se hva for noe rart som skrives om teknikken på nettet. For en tid tilbake fant jeg et foredrag holdt på Norges Musikkhøgskole i fjor høst av kommunikolog og psykomotorisk fysioterapeut Merete Sparre. Tittelen på foredraget var «Fra eple til frukt» (se lenke nederst).

Hun sier:
«Å diskutere hva som er best av Qigong, Pilates, Alexander eller Feldenkrais, er som å diskutere hva som er best av eple, pære, appelsin og banan. I stedet for å snakke om frukt! Hva er det som er så bra med frukt? Hvilke nyttige ingredienser er det i frukt som det finnes mer eller mindre av i alle frukter?

I kommunikologien fant Sparre verktøyet hun trengte:
«Da jeg utdannet meg til kommunikolog, lærte jeg ikke en ny teknikk eller metode, men jeg kan si at jeg fikk installert et "filter". Dratt gjennom dette filteret, ble det mening i mangfoldet av metoder jeg allerede hadde med meg. Isteden for tilsynelatende motsetninger, satt jeg igjen med det de hadde felles, nemlig "nøklene". Et resultat av denne filtreringen var det man i kommunikologien kaller grunnsorteringer. Vi kan også kalle det grunnleggende balanseforhold. Eksempler på grunnsorteringer er oppe og nede, foran og bak, venstre og høyre, indre og ytre, bevisst og ubevisst, dissosiert og assosiert osv.
Bevegelser kan i tillegg deles inn i bøyninger og strekninger, rotasjoner og diagonaler.»

Hun sier videre:
«Vi kan sortere i metodene ved å se på hvilke bevegelser og hvilke grunnsorteringer de ivaretar. I taijien har man mye diagonaler, som vi vet ivaretar høyre/venstre balansen, både i kroppen og i hjernen, Feldenkrais er uovertruffen på rotasjoner, og både Feldenkrais og qigong er lite utenfra - eller pedagogstyrt og lar eleven komme godt inn på indre bane, noe som regulerer bevisst/ubevisst og ytre/indre balansen godt, Alexanderteknikk er glimrende på foran/bak-sorteringen, osv. osv.»

«Foran/bak-sortering»? Her skimter jeg et overfladisk kjennskap til Alexanderteknikken. Hvis jeg skulle «sortere» Alexanderteknikken på en sånn måte ville nok det først som falt meg inn være «opp og ned» fordi Alexanderteknikken rent fysiologisk handler mye om hvordan vi organiserer oss selv i forhold til tyngdekraften. Eller jeg ville si «lengde og bredde» siden det er ord vi ofte bruker for å beskrive den bevisste intensjonen vi har i bevegelse.

Repertoar
Siden Sparre ser ut til å sortere ut i fra bevegelser som anvendes kan det tenkes hun har hatt noen timer i Alexanderteknikk hvor bevegelses- repertoaret stort sett var å reise og sette seg. Det blir som når et barn har to fiolintimer og lærer melodier på to toner. Fiolin er glimrende for melodier på kvintintervallet siden det er spranget mellom to strenger, men fiolin kan brukes til mer, noe fiolin-eleven forhåpentligvis vil oppdage. Og sånn er det med Alexanderteknikken også.

Det er ingen grenser for hvilke bevegelser Alexanderteknikken kan benyttes i. Jeg har elever som spiller musikkinstrument på timen, eller gjør Qigong eller Taiji. Qigong og Taiji er glimrende aktiviteter å bruke Alexanderteknikken i.
En god del Alexanderteknikk-lærere jobber utelukkende med utgangspunkt i aktiviteter som eleven selv foreslår. Det er bra for elevens motivasjon og interesse, men kan jo også ende i stereotypi. Andre lærere er konsekvent utforskende, mer á la Feldenkrais.
Mange Alexander-lærere er svært opptatt av spiraler. Det går tilbake til anatomen Raymond Dart, en ivrig tilhenger av Alexanderteknikken. Han beskrev muskelsystemet som bestående av en dobbel heliks. Han utviklet også sine egne bevegelses-øvelser basert på menneskets evolusjon. I 1970 holdt han the F.M Alexander Memorial Lecture som nok var med på å bidra til mye krabbing og andre mindre vanlige bevegelser i Alexander-miljøet.

Det er debatt blant Alexander-lærere om i hvilken grad en stol bør brukes i undervisningen. Hvis det blir for mye av det samme, og hvis læreren i for stor grad er den som initierer bevegelsene, kan eleven gå glipp av både uavhengighet og forståelse. Sparres sortering kan derfor ses som en betimelig kritikk av noe av Alexanderteknikk-pedagogikken. Men hvis det skal være en beskrivelse av hva selve Alexanderteknikken er, går hun glipp av poenget.

Dimensjoner
Hvis Sparre har mer enn et overfladisk kjennskap til Alexanderteknikken kan det hende hennes «foran/bak»-sortering henspiller på hvilke ord som oftest brukes for å beskrive «retninger» i Alexanderteknikken: La nakken være fri, slik at hodet kan gå fram og opp, og slik at ryggen kan bli lengre og bredere. Hvis du opplever kroppen som todimensjonal kan det være lett å tolke disse «retningene» også som todimensjonale.

Vi har få eksempler på at Alexander beskrev spesifikke «retninger». Stort sett er han generell, og henviser alltid til at læreren må ta hensyn til individuelle forhold. Når han i 1923 formulerer «retningene» i ord, noe han visstnok senere angret på, sier han at ordene er «most inadequate». «Retningene» i Alexanderteknikken er fast bare i den grad vi har den samme anatomiske strukturen. Ellers er de alltid i forandring. Hvordan jeg tenker retning i dag er ikke identisk med hva jeg tenkte for tre uker siden.
Du skal ikke lete lenge blant Alexander-lærere før du finner et vell av kreative beskrivelser av «retning» som for mange kan fungere langt bedre enn Alexanders egne formuleringer.

Tankeprosess
Alexanderteknikk «retninger» er tanker. Alexanderteknikken er en tankeprosess. Når Sparre skriver:
«Langsom bevegelses trening som Feldenkrais, qigong, taiji, yoga m.fl. har mye oppmerksomhet på indre bane og har dermed innebygget oppmerksomhetstrening», kunne hun tatt med Alexanderteknikken i samme slengen.

Jeg tror den vanligste «sorteringen» jeg gjør av Alexanderteknikken, i alle fall for meg selv, er «bevisst/ubevisst». Allerede etter få timer med Alexanderteknikk slo det meg hvordan den hele tiden foregår i skjæringspunktet mellom det jeg vet og det jeg ikke vet, mellom ubevisst vane og bevisst handling, mellom medfødt refleks og tillært bevegelsesmønster.
Men spør ti ulike Alexander-lærere og du vil få ti ulike svar. Noen vil kanskje til og med synes at "foran og bak" er en glimrende sortering.

Balansenøkler
Jeg fant etterhvert ut at Merete Sparre har skrevet en bok som heter «Balansenøkler». Siden hun hadde nevnt Alexanderteknikken i sitt foredrag var jeg nysgjerrig på om teknikken var nevnt i boka. Jeg er nå nettopp ferdig med å lese den. Alexanderteknikken er ikke nevnt, men hva jeg fant er verdt å skrive om. Neste gang.

Foredrag NMH 21.08.09: Fra eple til frukt