Rompa di

De mest populære bloggene er skrevet av blondiner som skriver om seg selv, og handler om kropp, sminke, hår og mote og slikt. Jeg håper fremdeles å kunne definere meg som blond, selv om det ikke er mye igjen, og vil gjerne tilfredsstille interessene til det norske folk. Men for ikke å være navlebeskuende skriver jeg om rompa di og ikke min egen.

Er du som folk flest tilbringer du betydelige deler av dagen sittende på rompa. Rompa er blitt det mest brukte arbeidsredskapet i vårt samfunn. Mange tilbringer også mye av fritida frivillig på rompa. Likevel er det en sørgelig utbredt uvitenhet om hvordan dette arbeidsredskapet skal brukes, med yrkesskadelige konsekvenser, les: ryggproblemer.

Sitteknuter
Jeg antar du sitter på rompa di nå. Legg ei hånd under hver rompeball. Om du ikke har for mye naturlig polstring kan du kjenne noe hardt i hver rompeball. Det er sitteknutene dine, de nederste endene av bekkenet. Sitteknutene har litt form som meier, og her ligger mye av hemmeligheten: du har innebygd gyngestol!

Sitteknutene gjør at du kan bevege deg lett forover og bakover på stolen. Eller det vil si, det bør du kunne. Fri bevegelse på sitteknutene avhenger av frihet i hofteleddene.

Hofteledd
Legg ei hånd på hvert lår og beveg lårene med hendene. Er bevegelsene frie? Hvis du sitter på en relativt hard og flat stol bør de være det. Sitteknutene er nederste ender av bekkenet, hofteleddene sitter litt lengre opp. Du kan legge ei hånd under ene sitteknuten og bevege låret med motsatt hånd. Beinet er bevegelig og sitteknuten er i ro.

Beveg begge beina med hendene igjen. Kanskje du kan kjenne at sitteknutene er mer eller mindre i ro mens beina beveger seg?

For å få overblikk over hele bekkenet, legg hendene på hoftekammene. Hoftekammen er øverste ender av bekkenet. Mange tror de har hofteleddet der (ja, faktisk!), en av de mest skadelige av alle vrangforestillinger. Kan du kjenne sitteknutene mot stolsetet mens du har hendene på hoftekammene?

Behold hendene på hoftekammene mens du beveger knærne litt fram og tilbake. Du har nå hendene øverst på bekkenet, nederste ender av bekkenet (sitteknutene) på stolen, og hofteleddene frie på hver side.

Beina
Spenning i beina når du sitter låser hofteleddene og hindrer kroppen fra å kunne bevege seg på stolen. For å kunne balansere fritt på rompa må du frigjøre beina.
Se på beina dine. De har en lang form. Musklene går nedover langs lårbeinet, og langs leggbeinet. Hvis du har stramme muskler, muskler som trekker seg sammen, betyr det at du drar føttene oppover mot bekkenet. Her kommer Alexanderteknikken til hjelp. Hvis du 'slipper' føttene ned på bakken gir du samtidig slipp på spenningen i beina. Derfor er det nyttig å ha bakkekontakt med føttene når du sitter. Kvaliteten av kontakt er viktigere enn å ha hele foten i bakken, men jo mer av foten som hviler på bakken, jo lettere er det å gi slipp på spenning i beina.

Brei rompe
Rompemusklene er de største i hele kroppen (gluteus maximus). Når du gir slipp på spenning i beina løsner du også på rompemusklene og baken blir bredere. Bredde over baken er bra. Stram rompemusklene og kjenn hvordan det løfter sitteknutene opp fra stolen. Lar du rompa være brei får sitteknutene slippe ned på stolen, og da er det lettere å gi slipp på hodet som er i andre enden av kroppen. Sitteknuter slipper nedover og hodet oppover, og du letter trykket på ryggsøyla.

Lang rygg
Lang (og brei) rygg gjør det lettere å bevege seg i alle retninger på sitteknutene. Arbeidsbelastningen blir fordelt over et større område. Hvis du lener deg forover må ryggmusklene jobbe mer. Å lene deg forover har du ofte bruk for når du sitter. Bruk gyngestolen i stedet for å la brystkassa synke sammen.

Hvis du lener deg over mot siden, som for å nå noe bortenfor armlengdes avstand, sitter du på ene sitteknuten. Prøv det, og strekk armen ut.
Prøv nå ut hvordan det kjennes å holde armen utstrakt om du synker sammen i overkroppen. Lar du ryggen være lang kjennes armen lettere, og du rekker kanskje lengre også. Husk det neste gang du må strekke deg etter enda et kakestykke.

Bevegelse og hvile
Når du kan balansere på sitteknutene har du alle muligheter for bevegelse åpne. Du kan bevege deg forover og bakover, og fra side til side, eller i i sirkler, eller i åttetall. Du kan danse på sitteknutene.

Når du sitter i en myk sofa eller i en lenestol blir det annerledes. Da har du (håper jeg) god støtte i ryggen. Det blir mer som å ligge, eller en slags mellomting mellom ligge og sitte. Ligge er ikke så dumt, men skal du først ligge er det beste å legge seg helt ned. Vi er ikke konstruert for å sitte stille på rompa så lenge om gangen, så har du sjansen til å ligge i stedet for å sitte, hvorfor ikke gjøre det av og til?

Rompa di blir belastet mye av dagen. Noen ganger med rent drittarbeid. Gi rompa di litt fri iblant.