I all enkelthet går Alexanderteknikken ut på å finne ut hva du gjør som du ikke behøver å gjøre og så slutte med det. I prinsippet såre enkelt, men du møter to store utfordringer.
For det første vet ikke folk flest hva de driver med. (Da inkluderer jeg meg selv og andre Alexanderteknikk-lærere). Hvis du setter deg i en stol eller legger deg ned på gulvet med intensjon om bare å observere og ikke gjøre noe, vil du kunne oppdage at du kanskje gjør mye som du normalt ikke registrerer. Du kan gjøre ting som å holde på skuldrene, stramme føttene, holde pusten, presse tunga opp mot ganen. Du vil ganske sikkert også gjøre ting som du ikke klarer å oppdage på egen hånd. I en Alexanderteknikk-time, der læreren bruker hendene sine på deg, vil du enkelt oppdage enda mer.
Det fine er at med en gang vi blir oppmerksomme på slike små unødvendige spenninger hender det at de forsvinner av seg selv. De sprekker som troll i sola. Men ikke alle, og da er vi over på den andre store utfordringen.
Den andre store utfordringen vi møter når vi forsøker å slutte å gjøre det som er unødvendig, er at disse tingene ganske ofte er skikkelig inngrodde uvaner. Å bli oppmerksom på dem er første steg. Å bli kvitt dem er en lengre prosess. I denne prosessen er det til stor hjelp å ta timer hos en Alexanderteknikk-lærer. I timene lærer du en egen framgangsmåte.
Å endre bevegelses-vaner kan føles som å skulle løfte seg selv etter håret, men med tålmodighet og et langsiktig perspektiv kommer du langt. Utfordringer er til for å overvinnes.
Relaterte blogginnlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar