Jeg skrev forrige gang at jeg leste ei bok om Alexanderteknikken før jeg hadde min første time. Etter hvert fant jeg ut at det kanskje ikke var en god måte å begynne læreprosessen på. Å lære Alexanderteknikk ligner på det å lære å kjøre bil eller å spille et instrument. Ingen forventer at du skal kunne lære det ved å lese ei bok.
I Alexanderteknikken er det du selv som er instrumentet. Du lærer hvordan å «bruke» deg selv på en bedre måte. Det kan bare skje gjennom å bli mer bevisst på hvordan du gjør ting. Du vet allerede hvordan å «bruke» deg selv. Du kan gjøre alt mulig, som å stå, gå, snakke, synge, lese, skrive, løpe, løfte, hoppe, danse osv. Du vet også hvordan det føles å stå, gå, snakke, synge osv. Og her er problemet: Du vet ikke hvordan det vil føles å gjøre det på en ny måte.
Dette var problemet da jeg leste om Alexanderteknikken før min første time. Jeg leste og trodde jeg visste hvordan det skulle føles, noe som er umulig å vite på forhånd. Jeg havnet i ei blindgate. Å lese om teorien bak Alexanderteknikken er fint, men teknikken kan bare læres gjennom praktisk erfaring.
Noe praktisk erfaring kan du skaffe deg på egen hånd gjennom å bli mer bevisst «bruken» av deg selv . Det beste er å se det som et forskningsprosjekt hvor oppgaven først og fremst er å samle informasjon uten å trekke konklusjoner, uten å kategorisere noe som «feil» eller «riktig».
Forskningstips
Hvis du skulle lære deg å spille et instrument, f.eks. fiolin eller trumpet, er det mye du kunne begynne å gjøre før du spiller på instrumentet.
Du kunne for eksempel klappe takten til stykker du ønsker å lære å spille. Du kunne klappe eller synge melodiene. Hvis du lærte deg litt noter kunne du synge melodien på notenavn. Har du instrument kunne du gå rundt med det i armene, uten å holde det på noen «riktig» måte, for å bli vant til vekt og balanse og for å la det bli en del av kroppen (Ikke om det var piano selvfølgelig). Du kunne høre og se innspillinger av mange utøvere for å bli kjent med klangmulighetene til instrumentet, og så videre.
På samme måte er det mye du kan gjøre for å bli mer bevisst «bruken» av deg selv. Her er noen idéer.
Instrumentet ditt
- Bli kjent med hvor leddene i kroppen er og hva som er bevegelsesmulighetene. (Ikke bry deg om bevegeligheten er begrenset noe sted, akseptér situasjonen som den er).
- Bli kjent med hvor kroppen din kontakter underlaget. Du er i kontakt med bakken på en eller annen måte hele tiden, (så lenge du ikke hopper). Ikke gjør annet enn å registrere antall kontaktpunkter og hvordan de endrer seg. For all del ikke prøv å få mer bakkekontakt ved å «slappe av».
- Utforsk forholdet mellom tyngdekraft og bevegelse. Mange små og store bevegelser kan vi la bli utført av tyngdekraften. (Men igjen - ikke prøv å slappe av. Det fører bare til at du kollapser).
- Kroppen din har et tyngdepunkt. Kan du danne deg en forestilling om hvor det omtrent er? (Det endrer seg selvfølgelig når du beveger deg).
- Når du bruker kraft, f.eks. dytter på noe, trekker i ei tung dør eller forsøker å åpne et syltetøyglass, går det også kraft motsatt vei. Kan du danne deg en forestilling om hvordan kraften går gjennom kroppen din?
Kropp og tanke
Utforsk hvilken effekt tanker kan ha på bevegelser mens du er ute og går en tur. Forsøk å holde et jevnt tempo mens du veksler mellom å forestille deg at du
- bærer en kjempetung ryggsekk
- sekken faller av/hektes på
- sekken henger på ryggen eller på magen
- har det travelt (uten sekk)
- har god tid
- går til et sted du egentlig ikke ønsker å gå til
- går til et sted du gleder deg til å komme til
- (osv, finn på flere varianter selv)
Forsøk noen av disse tankene eller forestillingene i en annen aktivitet du pleier å gjøre og observer hvilken effekt det har på bevegelsene.
Vaner
- Eksperimentér med å gjøre ting med motsatt hånd av hva du pleier. Kan den dominante hånden lære noe av den ikke-dominante?
- Sitt på en annen stol enn du pleier, eller/og finn andre måter å sitte på. Bruk fantasien. Hvor mange måter å sitte på har du til vanlig?
- Beskriv hvordan du utfører en vanlig aktivitet med ord, trinn for trinn. Skriv det ned som instruksjoner. Utfør aktiviteten ved å følge dine egne instruksjoner.
- Hvilke av dine vante dagligdagse aktiviteter/bevegelser er det du synes er utfordrende, som du føler belastende eller stressende, og som du gjerne vil kunne gjøre på en bedre måte?
Reaksjoner
- Hva skjer når du hører signaler fra epost/facebook/instagram etc? Hva skjer i kroppen (og i hodet) Kan du la være å reagere på signalet med én gang, og heller vente?
- Skru mobilen helt av noen minutter. Hvilken effekt har det å slå av mobilen, hva er annerledes?
- Prøv om du kan være bevisst din egen kropp og hva som skjer i deg selv mens du lytter til noen. (Ikke vær redd for ikke å ikke være oppmerksom nok. Du vil tvert imot bli en bedre lytter om du kan være bokstavelig talt fysisk tilstede. Vi kan lytte med hele kroppen. Forestill deg at hele kroppen er et øre).
- Observer hvordan du opplever og hva som skjer fysiologisk når du avstår fra noe du gjerne vil ha eller gjøre. Ta en kopp kaffe f.eks. Å avstå fra helt fundamentale muskulære vaner er også drevet av et ønske om å tilfredsstille et behov og kan oppleves på lignende måte.
- Og til slutt noe som kan være krevende: prøv å observere så objektivt som mulig, og uten å forsøke å endre noe, hva som skjer i kroppen og tankene dine når du er i en stresset situasjon.
---
Du lærer ikke nødvendigvis Alexanderteknikk ved å utføre eksperimenteringen ovenfor. Ingenting av dette behøver å ha noe med Alexanderteknikken å gjøre. Men du vil kunne lære ganske mye om hvordan du gjør ting, og du vil få trening i selvobservasjon, noe som er fundamentalt for å lære Alexanderteknikk i praksis.
Relaterte blogginnlegg
Lenke til artikkel på hjemmeside
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar