Når du leser beskrivelser av Alexanderteknikken kan du få inntrykk av at den handler om avspenning og å gjøre ting på en ergonomisk riktig måte; og at om du beveger deg for langt bort fra visse posisjoner så er det ikke lenger Alexanderteknikk. Slik er det selvfølgelig ikke. Som nevnt i foregående blogginnlegg kan utfordrende posisjoner eller bevegelser kreve mer dynamiske tilpasninger i muskelskjelettsystemet og dermed ha større potensiale til å lede til positive endringer. Det er bare snakk om å kunne bruke Alexanderteknikken til å utnytte situasjonen.
Hinsides ergonomi
Alexanderteknikken hadde hatt veldig begrenset anvendelighet om alt dreide seg om god ergonomi og avspenning. Teknikken hadde vært bortkastet for skuespillere for eksempel, som må uttrykke seg gjennom alle mulige slags bevegelser. Det samme gjelder dansere, eller fjellklaterere eller skøyteløpere. Blant musikere er det også mange som må bevege seg utenfor det som er optimale ergonomiske forhold, som for eksempel fiolinister, fløytister og organister.
Men det er når ergonomien blir utfordret at Alexanderteknikken egentlig kommer til sin rett. Du vil ha mer nytte av teknikken om du er i stand til å bruke den i vanskelige posisjoner.
Nøytral
Men til å begynne med er det lettest å tenke retning i posisjoner eller bevegelser som er ergonomisk fordelaktige. Aller enklest er det i semisupine eller «aktiv hvilestilling» der retningene nærmest kommer av seg selv. I aktiv hvilestilling gir du slipp på unødvendige spenninger og kommer nærmere det som kan beskrives som en nøytral tilstand.
Unødvendige spenninger gjør muskelskjelettsystemet mindre dynamisk, og kan på en måte dra oss ut av fasong, ofte gjøre ved å gjøre oss mindre symmetriske. Det gir et dårligere utgangspunkt for bevegelse. Å jobbe for å komme tilbake til nøytral kan derfor være en hensiktsmessig strategi. Basisaktivitetene i tradisjonell Alexanderteknikk-undervisning kan sies å ha det formålet: stå rett opp og ned, sitte rett opp og ned, bevege seg mellom sittende og stående i framover-/bakoverretning uten å rotere kroppen. Som i alle læringsprosesser kan det være smart å begynne med det enkle.
Ulempen ved en slik strategi er at den nøytrale posisjonen kan bli oppfattet som den «riktige» posisjonen. Når den nøytrale tilstand blir målet kan det også føre til en form for passivitet som jeg har sett hos mange nybegynnere i Alexanderteknikk. Da er det viktig å ha klart for seg at det å være i nøytral ikke bare betyr å være «avspent», men også at du er klar til bevegelse, klar til bevegelse i en hvilken som helst retning. En viss mental beredskap for bevegelse sørger for tilstrekkelig vitalitet.
Neste steg
Jobb gjerne med det formål komme tilbake til «nøytral», gjerne ved å ligge i aktiv hvilestilling. Søk det mest hensiktsmessige når det gjelder jobbsituasjon og aktiviteter du må gjøre ofte og mye. Søk å gjøre ting på en enkel måte slik at du kan mestre å anvende Alexanderteknikken i aktiviteten. Men når du først begynner å få taket på å bruke teknikken er det ingenting i veien for å forsøke seg på «vanskelige» posisjoner eller aktiviteter.
Ved å prøve ut teknikken i posisjoner eller stillinger som er ergonomisk uhensiktsmessige vil du kunne observere hvordan Alexandertekniken endrer dynamikken i muskelskjelettsystemet. På den måten vil du kunne bedre forstå hvordan Alexanderteknikken fungerer, og det blir lettere for deg å bruke teknikken i praksis.
Å utforske krevende posisjoner eller aktiviteter er noe du kan eksperimentere med både på egen hånd og i timene.
Relaterte blogginnlegg:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar