Tenkemåter

Jeg skrev forrige gang at første skritt til endring er å ta seg tid til å tenke. Men så er spørsmålet - hvordan skal du tenke?

Når jeg holder introduksjonskurs hender det at jeg tar deltagerne med på et tankeeksperiment. Jeg ber dem lukke øynene og forestille seg at de er ute i uvær og får kaldt regn nedover nakken. Jeg ber dem observere og beskrive hva som er de kroppslige reaksjonene på en slik tanke. 

Eksperimentet har to hensikter. For det første er det en enkel demonstrasjon av sammenhengen mellom kropp og tanke. For det andre gir den typiske reaksjonen på kaldt vann nedover nakken et eksempel på det vi i Alexanderteknikken beskriver som å «dra hodet bakover og nedover». Noe lignende kan skje om du bruker muskelkraft på en uhensiktsmessig måte, beveger deg ukoordinert eller er stressa.

At hodet går «bakover og ned» er et symptom på feil bruk av kroppen og kursdeltagerne får en forståelse for hva vi ønsker å unngå. En kursdeltager fant øyeblikkelig at hun heller ville forestille seg å være i syden under palmene, en annen byttet ut det kalde regnet med en varm dusj.

Disse positive forestillingene fungerer, og du kan ta i bruk hvilken som helst idé bare den virker, men i Alexanderteknikken bruker vi som regel ikke visualisering. Visualisering kan være vanskelig å benytte under en aktivitet (og er ofte ikke spesifikt nok når vi jobber med konkrete motoriske uvaner eller innlærte spenningsmønstre).

Når kursdeltagerne gjør bevegelsen bakover og ned med hodet med vilje, vil de de også være i stand til å velge å slutte å dra hodet bakover og nedover. Hvis du drar hodet bakover og nedover med overlegg og så slutter å gjøre det, vil hodet ha en tendens til å komme tilbake til utgangspunktet av seg selv. Hodet vil gå «fram og opp». Dette er retningen vi ønsker for hodet.

Hvis du allerede har trukket hodet ned kan «fram og opp» være en bevegelse, men i Alexanderteknikken er dette først og fremst en mental instruks, en «retning» eller tenkt bevegelse. Noe som kjennetegner alexanderteknikkretningene er at det er bevegelser du ikke kan gjøre.

Fordelen med å tenke bevegelse er at tenkemåten kan integreres i alle bevegelser og anvendes i aktivitet. En annen fordel er at intensjon om bevegelse er det som setter i gang prosessen for organisering av muskelskjelettsystemet og som derfor legger til rette for endring. Hensikten med retningene er først og fremst preventiv. Du tenker retning for å unngå uhensiktsmessig spenning eller at muskelkraft går i feil retning.

De fleste alexanderlærere er pragmatiske når det gjelder måter å tenke på. Elever får gjerne bruke visualisering eller andre tenkemåter om det fungerer. Vi må bare passe på at det ikke ender opp i en form for ønsketenkning. I utgangspunktet må vi ta hensyn til kroppens struktur slik den er.
Noen ganger er det heller ikke nødvendig å tenke retning på en konkret måte. Vi er alltid ute etter å fjerne hindringer for fri aktivitet, og noen ganger er det nok å la være å prøve for hardt.

Relaterte blogginnlegg:

Nøkkelen

Nye spor

Å ønske bevegelse