Å sitte bakoverlent i en stol er noe alle gjør, og ikke noe vi forbinder med god bruk av kroppen. Det kan derfor synes rart at Alexander kalte det for «a position of mechanical advantage». Alexander tok eleven bakover i stolen fordi han da lettere kunne bruke hendene til å koordinere elevens hode, nakke og rygg på en måte som frigjorde pusten.
I forrige artikkel skrev jeg om hvordan jeg bruker det å lene seg bakover som aktivitet i en time. Men det er også noe du kan eksperimentere med på egen hånd.
(Jeg forutsetter i det som følger at du har hatt timer i Alexanderteknikk).
Kan du balansere?
Begynn med å sitte rett opp og ned på en vanlig stol. Stolsetet må være flatt, (mange stolseter heller bakover), og høyden må være slik at du kan la hele foten hvile på bakken. Om stolen er for høy kan du legge noe under føttene. Om stolen virker for lav legger du noe på stolsetet. (Gamle telefonkataloger er perfekte om du har noen).
Sitt i det du mener er nøytral posisjon, uten å lene deg hverken forover eller bakover. Er beina frie i forhold til kroppen? Legg hendene på lårene og se om du lett kan bevege beina dine. Hvis ikke, hva skjer om du gir slipp på beina?
Hvis du faller bakover kan det være fordi du kollapset i ryggen. Tenk på sitteknutene, og tenk på avstanden fra sitteknuter til til toppen av hodet.Selv om du gir slipp på beina vil du beholde lengden mellom hodet og bekken, du vil fortsette å være like lang. Er du nå mulig å gi slipp på beina og la føttene hvile mot underlaget uten å falle bakover?
Faller du fortsatt bakover er du ikke i stand til å balansere på sitteknutene. Å kunne balansere på sitteknutene er noe alle bør kunne. Som jeg var inne på i forrige artikkel er det (i alle fall) to måter du kan jobbe på for å bli i stand til det. Det ene er å bruke «aktiv hvilestilling» til å få mer lengde og bredde i overkroppen, og så utforske om du kan få noe av den samme effekten når du sitter bakoverlent mot en stolrygg. Det andre er å utvikle det å kunne sitte på huk.
Er du ikke i stand til å balansere på sitteknutene bør du kanskje stoppe her. Resten av artikkelen er for viderekomne.
Forover og bakover
Hensikten med å eksperimentere med det å lene seg bakover er å utforske effekten av å tenke retning. Å lene seg bakover (eller forover) endrer kroppens tyngdepunkt. Det må skje en omorganisering av muskelskjelettsystemet. Med god retning skjer omorganiseringen til det bedre, med dårlig retning til det verre.
Som et første skritt kan du gjøre deg kjent med «dårlige» måter å lene deg bakover på. I hovedsak er det to måter: du kan kollapse, eller du kan stramme i nakke og rygg (ofte med økt svai i korsryggen). Overdriv gjerne og se hva som skjer.
En annen ting du kan gjøre om du har muligheten er å filme deg selv fra siden når du lener deg litt bakover (eller forover) og se om du kan se noen «dårlige» tendenser.
Neste skritt er å utforske hvordan du kan sette i gang bevegelsen bakover (eller forover). Når du sitter i nøytral over sitteknutene skal det veldig lite til før du faller i den ene eller andre retningen. Du kan dermed utnytte tyngdekraften til å sette i gang bevegelsen. Hvis bevegelsen settes i gang ved at du øker muskelspenningen rundt bekkenet mer enn nødvendig vil det føre til at du trekker deg sammen. Gjør bare små bevegelser, noen cm forover eller bakover (gjelder også i det følgende).
Når du synes du har taket på å sette i gang bevegelsen med god hjelp av tyngdekrafta, kan du legge til det å tenke retning på hodet. Hodet skal «fram og opp». Siden hodet er tyngst foran er det lettest å tenke retningen når du lener deg forover. Begynn fra nøytral, tenk retning, gjør bevegelsen. Gjør det en forskjell å la hodet gå «fram og opp»?
Når du tenker «retning», vær obs på å ikke overfokusere, ikke bli stiv i blikket og ikke hold pusten. Tenk lett.
Så kan du forsøke å lene deg bakover. Når du lener deg bakover skal hodet fremdeles ha retningen «fram og opp». Begynn igjen fra nøytral, tenk retning, gjør bevegelsen. Det holder å gjøre en veldig liten bevegelse. Det vil skje endringer nedover hele ryggen om du lykkes i å la nakken være fri. Hva slags endringer kan du observere?
Når du er i bakover- eller foroverlent posisjon, stopp et øyeblikk og tenk retning på nytt før du går tilbake til nøytral. Klarer du å beholde retningen? Kan du observere dårlige tendenser, kollaps eller kompresjon?
Ta deg god tid når du eksperimenterer. Gjør en bevegelse bare noen få ganger. Bruk mest tid på å tenke retning. Vær særlig oppmerksom på igangsetting av bevegelsen. Ta pause hvis du mister fokus. Dette er observasjonsøvelser og ikke gymnastikk.
Kombinasjonen av å tenke retning og gjøre en bevegelse skal stimulere til endring i organiseringen av muskelspenninger. Hvis du opplever at det skjer store endringer kan det hende du er på rett vei, men det kan også hende du gjør noe unødvendig. Det er kvaliteten på endringer som teller, ikke endringsgraden. De minste endringene er ofte de viktigste.
Motsatte retninger
Når du synes du har en idé om retningen på hodet kan du legge til retning for ryggen. Når du lener deg bakover går hodet «fram og opp», ryggen går «bakover og oppover». En av grunnen til at Alexander kalte bakoverlent posisjon for «position of mechanical advantage» var sannsynligvis nettopp det at posisjonen kan stimulere til et dynamisk forhold mellom hodet og ryggen. Hode og rygg er i en slags elastisk opposisjon og kroppen får mulighet til å ekspandere.
Når du lener deg bakover er det lettere å tenke ryggen «oppover og bakover». Klarer du fortsatt å tenke hodet «fram og opp»? Når du er kommet i bakoverlent posisjon, stopp og tenk retning på nytt. Når du lener forover igjen til nøytral er bevegelsen motsatt, men «retningene» er de samme, hodet fram og opp, ryggen bakover og opp. Har du fortsatt en klar idé om retningene?
Å lene deg bakover kan gi deg en klarere idé om retning i ryggen. Se om du kan utnytte det når du lener deg forover. Igjen, begynn fra nøytral, hodet fram og opp, ryggen bakover og opp. Stopp og tenk retning på nytt før du kommer tilbake til nøytral.
Om du ønsker å ta eksperimentet enda et skritt videre kan du legge til retning for knærne. Knærne skal få lov å gå «fram og fra hverandre».
Opp fra «slump»
Prosessen med å stoppe, tenke retning og gjøre bevegelse kan brukes til å endre muskelskjelett-organiseringen når du for eksempel opplever at du har sunket sammen. Alexanders niese, Marjory Barlow, forteller i boka «The Ground Rules» om hvordan Alexander demonstrerte dette for studentene:
FM would sit in a chair and pull right down, and then give himself a stimulus to move just a fraction. By the time he'd done this about four or so times he was right up out of himself. So the lesson behind this is that if you suddenly realise you're pulling down or you're wrong in some way then inhibit, give yourself a stimulus to move a little bit, and then carry on with that until you're in a better shape. As we discussed before, if you want to make an alteration do it in movement rather than trying to do it statically. Keeping still and ordering is fine – you're laying down the pathway – but change is made through movement (Barlow&Carey 2011, s. 119).
Bakover fra hælene
I samme bok gir Barlow også en beskrivelse av en variant av det å lene seg bakover – å lene seg bakover i stående posisjon. (Som du ser av teksten nedenfor er boka en diskusjon mellom Marjory Barlow og Seán Carey):
Going back from the ankles
[Barlow:] One important element in this was that FM was very aware of our tendency to throw the body forward all the time. And as I have said previously, he was always telling us how to use our time constructively. For example, you're waiting for a bus, and it's late. “Now, there's no point getting frustrated,” he used to tell us. “Do a bit of work instead.” And a very good way to work is to give your orders and come back a tiny fraction from the ankles, give the orders again and come back another tiny fraction. In that way you are giving lots of orders and them making a series of movements. It makes your whole back work. And the interesting discovery that we the students made was that the tinier the fraction you came back from the ankles the more effective it was. Now, by the time you've done that for ten minutes or however long the bus took to arrive, your back could often be quite transformed. Then when the bus came along and you were ready to board, you'd ‘try to keep your length’ as FM put it.
[Carey:] However, if someone is standing with the head pulled back this isn't going to do a great deal of good, is it? In other words, you need to be in a reasonable state of balance to derive an advantage from it.
[Barlow:] Yes, you're right. Going back from the ankles as taught by FM implies that your head is going forward and up and your back is lengthening and widening. You're giving those orders as primary orders before you even attempt to go back from the ankles.
[Carey:] So if someone is seriously pulling down, how to proceed?
[Barlow:] You would direct for quite some time. And probably the bus would have arrived by then (Barlow&Carey 2011, s. 101-102).
Dette er et godt eksempel på strategien med å stimulere til reorganisering av muskelskjelett-systemet gjennom inhibition/direction kombinert med bevegelse. Prøv det gjerne ut, men det er tryggest om du først gjør det med assistanse fra en Alexanderteknikk-lærer.
Relaterte blogginnlegg:
Litteratur:
Barlow, Marjory & Carey, Sean. 2011. The Ground Rules. Hite Books.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar