fredag 18. mars 2016

Vend i tide

I vinter ble de gode gamle fjellvettreglene oppdatert og fornyet av Turistforeningen og Norges Røde Kors. En regel som ikke ble forandre var nr 8: Vend i tide, det er ingen skam å snu. Denne regelen har almen og evig gyldighet.

Det står respekt av dem som klarer å snu når forholdene tilsier det. Fjellklatreren som i årevis har drømt om å bestige Mount Everest som tar avgjørelsen om å snu noen hundre meter fra toppen. Politikeren som endrer standpunkt i en sak basert på nye fakta. Legene som forandrer praksis på bakgrunn av ny forskning.

Noen ganger er det lettere å fortsette som før i det samme sporet. Bare gjøre det samme av god gammel vane. Eller dårlig. (Bare spør noen som har prøvd å slutte å røyke). Trangen til å oppnå tilfredsstillelsen ved å nå målet er så sterk at den overskygger alle forsøk på rasjonell tenking. 

Slik er vi mennesker skrudd sammen. Vi har anlegg for å bli avhengige, og vi er avhengige av vanene våre, på godt og ondt. Det blir veldig tydelig i Alexanderteknikken

Målet
Trangen til å nå målet gjelder selv for helt vanlige bevegelser. Når du bøyer deg ned for å plukke opp noe er tingen du skal plukke opp det altoverskyggende målet. Noen vil si det så sterkt at det er tingen som setter igang bevegelsen og ikke du selv. Hvordan du klarer å plukke opp tingen er uvesentlig så lenge du klarer det. I de aller fleste tilfelle går det jo greit. Du behøver ikke å tenke på hver detalj når bevegelsene går av seg selv.

Men hvis du har som mål å forandre noe, må du tenke annerledes. Kanskje har du vondt i ryggen av måten du bruker kroppen på til daglige. Kanskje har du stive skuldre og nakke av måten du bruker mobil og datamaskin på. Det første du må gjøre for å kunne ha mulighet til å vurdere hvor det bærer, er å stoppe.

Stoppe
Vanene våre er som store godstog på flere tusen tonn. Er de først i gang kan de være vanskelige å stoppe. Derfor kan det være nødvendig å ta seg godt tid, særlig i begynnelsen. Når du er blitt mer vant med stoppe opp tar det ikke mer enn brøkdelen av et sekund. Utfordringen er å oppdage at du har muligheten til å stoppe.

En måte å øve på er å stoppe før du i det hele tatt begynner. Før du for eksempel begynner å skrive en epost, stopp og ta en sjekk over hvordan tilstanden er. Eller stopp opp et øyeblikk før du begynner å pusse tennene. Når det å stoppe er blitt noe du assosierer med aktiviteten er det lettere også å stoppe opp underveis.

Men å stoppe er ikke nok i seg selv, selv om det er en nødvendighet. Hvis du fortsetter igjen på samme måte ender du jo opp på samme sted som før. Du må tenke på hvordan du når målet. Målet i seg selv er kanskje ikke feil. Måten du kommer til målet må endres.

Midlene
«Midlene» i Alexanderteknikken kan deles i to kategorier. Å tenke «retning» er en form for middel til å nå målet. En annen er det å ha en klar forestilling om hvordan du skal utføre aktiviteten.

Å tenke retning gjør kroppen klar for aktivitet, utnytter synergien mellom muskler, bindevev og knokler og bringer deg i balanse, klar til å gjøre en hvilken som helst bevegelse. Ved å gi musklene økt hvilelengde vil kroppen også være mer følsom. Du kan letter oppdage om du er i ferd med å gjøre noe uhensiktsmessig. Å tenke retning er først og fremst preventivt. Du tenker lengde og bredde for å unngå kollaps eller sammenpressing.

Å ha en klar idé om selve bevegelsene du skal utføre er til stor hjelp særlig ved komplekse aktiviteter som å spille et musikkinstrument eller skrive på pc. Men selv ved noe så enkelt og dagligdags som å sette seg ned på en stol kan det å tenke gjennom hva som faktisk skal til for å utføre bevegelsen bidra til en bedre og mer effektiv utførelse. Tankene blir ryddigere. Det er viktig at planen er enkel nok. Blir den for komplisert gjør den bare vondt verre.

Å ha en klar plan gjør ikke minst at du forstår enda bedre hva som ikke er nødvendig å gjøre, hva du vil unngå, og den vil gjøre det letter å ta en ting om gangen, steg for steg på veien mot målet.

Gi aldri opp 
Det står respekt av dem av holder ut og aldri gir opp for å nå målet. Gir du opp kommer du ingen vei. Det utroligste er oppnåelig hvis du arbeider iherdig over lang tid. Det avgjørende er at du velger den riktige veien mot målet. Ofte er det nødvendig å snu, tenke på nytt. revurdere.

Alexanders egen historie om hvordan han mistet stemmen og gjenvant den er et godt eksempel. Underveis i prosessen måtte han stoppe mange ganger og revurdere. Hadde han bare gjentatt første steg i prosessen om og om igjen hadde han ikke nådd særlig langt.

Å stoppe, revurdere, endre retning, er den kloke framgangsmåten. Da kommer du langt. Fortsetter du på samme måte hele tiden kan du havne i vanskeligheter. Å ikke endre retning kan rett og slett være dumt. Kanskje fjellvettregel nr 8 også burde vært endret: Vend i tide, det er teit å fortsette!

God påske!

Relaterte blogginnlegg:

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar