Alexanderteknikken er ikke terapi, men har en viss helsemessig effekt. Hvor stor effekt det er snakk om er det ingen som vet. Det er forsket for lite til å dra noen konklusjoner.
Som Alexanderteknikk-lærer er jeg selvfølgelig svært interessert i å vite mer. Det er alt for lett å overvurdere resultatene av egen praksis. Man husker suksessene og glemmer fiaskoene. Jeg vil likevel ta meg frihet til å spekulere litt over hva jeg mener kan være muligheter og begrensninger for helseeffekt av å endre vaner gjennom Alexanderteknikken.
Tilstander
Alexanderteknikken går ut på å endre «bruken av seg selv», noe som skal lede til bedre kvalitet på bevegelser, og indirekte til helsemessige fordeler. Det er først og fremst eventuelle muskelskjelett-lidelser som vil kunne bli påvirket, og indirekte åndedrett og blodsirkulasjon. I tillegg ser det ut til at redusert spenningsnivå og følelse av økt kontroll kan påvirke mental tilstand. Utover dette er effektene høyst diskutable.
Utgangspunktet
Det er naturlig å tenke seg at den enkelte persons utgangspunkt har noe å si for hvor stor grad av helsemessig effekt som kan forventes. En person som er dårlig koordinert har mer å forbedre, og kan dermed forvente større endringer som kan gi positiv effekt.
Det er naturlig å tenke seg at den enkelte persons utgangspunkt har noe å si for hvor stor grad av helsemessig effekt som kan forventes. En person som er dårlig koordinert har mer å forbedre, og kan dermed forvente større endringer som kan gi positiv effekt.
Men samtidig er det ikke et proporsjonalt forhold mellom graden av «misbruk» av kroppen og eventuelle muskelskjelett-lidelser. Enkelte ser ut til å kunne «misbruke» kroppen i veldig stor grad uten at det nødvendigvis får konsekvenser i form av smerter eller skader. Andre får vondt med en gang de befinner seg i en tilstand av statisk muskelspenning.
Dårlig koordinasjon er et tegn på at en person kan ha nytte av å lære Alexanderteknikk, men å lære Alexanderteknikk vil ikke nødvendigvis gi tilsvarende helsemessig effekt. I studien som undersøkte effekten Alexanderteknikk på ryggsmerter (ATEAM) kunne ikke Alexanderteknikk-lærerne på forhånd forutsi hvem som ville ha mest utbytte av timene.
Fordi helsemessig effekt av bedring av koordinasjon- og bevegelsesskvalitet ser ut til å være så individuelt betinget er det ikke mulig for en Alexanderteknikk-lærer gi lovnader om bedring av spesifikke helsemessige plager. Dette korrelerer også bra med at vi ikke er terapeuter.
Motivasjon og læring
Helsemessige effekt av Alexanderteknikken forutsettes å være forårsaket av konkrete bedringer i koordinasjon og bevegelsesskvalitet. Endring forutsetter igjen at eleven evner å gjøre endringer i sin daglige bruk av seg selv. Selv om Alexandeteknikk-timene i seg selv kan gi store endringer uten elevens bevisste medvirkning vil disse endringene forsvinne ganske raskt om ikke eleven lærer å koordinere seg selv.
Elevens motivasjon og muligheter til å lære avhenger på sin side av lærerens metodikk. Klarer læreren å finne midlene og framgangsmåten som gir eleven best muligheter for læring? Klarer læreren å motivere eleven til å ta kunnskapen og ferdighetene i bruk i dagliglivet? Siden forskning mangler vet vi ikke hva som er den mest effektive metode for å undervise Alexanderteknikk.
Eventuelle positive helsemessige effekter av Alexanderteknikken i randomiserte kontrollerte studier vil være begrenset av generell læringsevne og metodisk effektivitet. Rent hypotetisk vil Alexanderteknikken kunne ha større potensial enn det som vises.
Dosering og hyppighet
Det er normalt å anslå 20-30 timer som nødvendig for å lære Alexanderteknikken. Noen lærere (inspirert av Feldenkrais) pleier gjerne å si at antall timer tilsvarer elevens alder. Da kan det gjerne dreie seg om 40-50 timer. Alexander selv krevde at eleven kom 5 ganger i uken de første ukene, deretter ble timene gradvis trappet ned. På den måten opplevde eleven stor effekt på kort tid. Men det er ikke sikkert at denne fremgangsmåten ga større suksess på lengre sikt enn lavere hyppighet.
Det er heller ikke sikkert at et stort antall timer vil gi tilsvarende stor effekt helsemessig. Men har man bare noen få timer lærer man ikke teknikken. Å måle helseeffekt etter noen få timer vil dermed ikke gi noe reelt bilde av teknikkens eventuelle potensiale.
Hvor mange timer er ideelt? Hvor mange timer er påkrevd? Og når begynner graden av helsemessig bedring å avta i forhold til antall timer? Dette har ingen forsket på, og det er ikke sikkert noen kommer til å gjøre det heller. En serie med et høyt antall Alexanderteknikk-timer vil være fort dyrt for det offentlige helsevesen nærmest uansett hvor effektiv teknikken viser seg å være.
Tidsperspektiv
Alexanderteknikken blir ofte sammenlignet med det å lære å spille et instrument. Når du lærer å spille et instrument tar man gjerne timer over flere år. Som i instrumental-undervisningen skjer endringer gradvis. Etter min erfaring (altså rent anekdotisk) er funksjons- og helsemessige endringer hos elever som tar timer over flere år ikke begrenset til de første 20 timene eller det første året.
Det kan tenkes at det skjer endringer i kroppsbruk/kroppsbevissthet hos de som har lært Alexanderteknikken som gir små utslag på kort sikt, men som på lang sikt, dvs. 10-20 år. gjør at disse personene er i bedre helsemessig tilstand enn om de ikke hadde lært teknikken. Ettersom befolkningen blir stadig eldre vil en slik eventuell langtidseffekt kunne ha stor betydning. Men siden det er så mange faktorer som spiller inn ville det kreve store epidemiologiske undersøkelser for å påvise en slik effekt. Hvis den finnes. Foreløpig er det kun en hypotese.
Kvantitet og kvalitet
Forskning har vist hvor viktig fysisk aktivitet er for helse. For befolkningen generelt er et minimumsnivå av fysisk aktivitet antagelig viktigere enn aktivitetens kvalitet. Alexanderteknikken på sin side handler kun om kvalitet. Så er spørsmålet: på hvilket punkt blir kvalitet viktig?
Ut ifra det jeg har nevnt tidligere vil dette være veldig individuelt. Vi er fra naturens side organismer med stor grad av selvregulerende og selvkoordinerende mekanismer, og som har en stort grad av kompenseringsmuligheter innen for det som fortsatt gir rimelig god helse. Som nevnt tidligere kan enkelte «misbruke» kroppen mye uten at det ser ut til å gi konsekvenser.
Det er rimelig å tenke seg at kvalitet blir viktigere ved økende kvantitet av fysisk aktivitet. Da er det ikke så rart at idrettsutøvere og utøvende kunstnere benytter seg av Alexanderteknikken. Ikke bare har de ekstreme mengder og former for fysisk aktivitet, kvaliteten på aktiviteten er i seg selv avgjørende for resultatet.
Når det gjelder helse kan man tenke seg at kvalitet er viktig ved rehabilitering der kompensering som hemmer god funksjon lett kan oppstå. Men samtidig er det ikke tvil om at kvantitet er viktig ved gjennopptrening.
Konklusjonen må være at vi rett og slett ikke vet hvor viktig kvalitet er i forhold til kvantitet når det gjelder helsemessig effekt av fysisk aktivitet. Med unntak av aktivitet som fører direkte til skade, er det umulig å si. Heldigvis kan vi si ja takk begge deler. Alexanderteknikken kan benyttes i enhver aktivitet, ikke minst i enhver form for fysisk aktivitet. Resultater fra undersøkelsen på Alexanderteknikk og ryggsmerter (ATEAM) kan tyde på bedre helsemessig effekt når fysisk aktivitet ble kombinert med Alexanderteknikk. Ut ifra Alexanderteknikkens virkemåte er dette et resultat som forventet.
Sikkert er det i alle fall at Alexanderteknikken må brukes for å ha en effekt. Hvor stor helsemessig effekt teknikken vil gi er det vanskelig å si noe konkret om inntil det er forsket en god del mer.
Relaterte blogginnlegg:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar