Snøsmelting

Våren er godt i gang. De fleste steder er snøen borte. «Vårsola har smeltet snøen», tenker du kanskje? Det er ikke helt riktig. Snøen er hvit og reflekterer lyset. Hadde lyset i seg selv kunnet smelte snøen hadde vi ikke hatt mye skiføre på høyfjellet. Vårsola gjør at lufta er varmere. Det er først og fremst varmere luft som gjør at snøen smelter.

Når du har en time i Alexanderteknikk tror du kanskje at det Alexanderteknikk-læreren gjør med hendene forårsaker de fantastiske endringene du opplever i kroppen. Det er ikke helt riktig. 

Selv om berøring i seg selv har en effekt på mange plan, ligger forklaringen på effekten et annet sted.

Vi Alexanderteknikk-lærere har spesiell trening i å kunne regulere organiseringen av muskelspenninger i egen kropp. Vi gjør det ved hjelp av en mental prosess som for det første går ut på å kjenne igjen og unngå tendenser til unødvendig spenning, og for det andre sørge for dynamisk muskelspenning ved å ha intensjon om «lengde og bredde» i kroppen.

Når Alexanderteknikk-læreren har dynamisk og elastisk muskelspenning i hele kroppen vil dette «smitte» over på eleven. Ingen vet nøyaktig hvorfor det skjer, men erfaring viser at det er en klar sammenheng mellom det som foregår i lærerens muskel-skjelettsystem og hvordan elevens system responderer. Selv om vi ikke har noen forklaring for øyeblikket er det ikke noe mystisk ved det. Effekten eleven opplever er et resultatet av lærerens ferdigheter, og lærerens ferdigheter kan beskrives og forklares.

Det første læreren må gjøre er å gjøre minst mulig, dvs. være i balanse og med minst mulig statisk eller unødvendig muskelspenning. Læreren må organisere sitt eget muskel-skjelettsystem før han (eller hun) i det hele tatt tenker på å legge hånden på eleven. Deretter kommer utfordringen ved å legge hånden på. Fristelsen er stor for å ville «gjøre» for mye. Feil intensjon, bare en feil tanke, er nok til at lærerens muskel-skjelettsystem påvirkes negativt. Hånden reflekterer hva som skjer i resten av muskel-skjelettsystemet, og dermed blir ikke lærerens hånd tilstrekkelig åpen og dynamisk, og kontakten med eleven blir ikke god nok.

Alt avhenger av kvaliteten av kontakt. Og kvaliteten av kontakt avhenger av tilstanden i lærerens muskel-skjelettsystem, som igjen er avhengig av mentale prosesser og lærerens oppmerksomhet.

Er det god kontakt mellom lærerens hånd og eleven, kan læreren påvirke elevens spenningsnivå gjennom regulering av eget muskelskjelett-system. Læreren utnytter egenskaper ved muskel-skjelettsystemet som øker tendensen til ekspansjon, dvs. å gi slipp på hodet slik at hodet går «fram og opp», slik at ryggen blir lengre og bredere osv. Spesielt viktig er det å gi slipp på unødvendig spenning i beina og sørge for mest mulig dynamisk spenning. Derfor er det normalt at Alexanderteknikk-læreren står med mer eller mindre bøyde knær, det vi kaller «monkey»-posisjon.

En måte å se det på er at Alexanderteknikk-læreren tar imot elevens muskel-skjelettsystem med hele sin egen kropp. Selve hånden gjør vanligvis veldig lite, den er bare informasjonskanal. Derfor er berøringen av hånden til en Alexanderteknikk-lærer noe helt annet enn det du vil oppleve fra en massør, kiropraktor, osteopat, eller fysioterapeut.

Effekten er også en annen. En massør eller kiropraktor eller manuellterapeut knar snøballer, vi Alexanderteknikk-lærere smelter snøen.

Men det betyr ikke at vi har «varme» hender. Faktisk trenger ikke hånden å være spesielt varm. Den kan godt være kjølig, bare den ikke er ubehagelig kald. Healere og kraniosakral-terapeuter bruker også hendene som «informasjonskanaler». De har ofte det vi Alexanderteknikk-lærere vil beskrive som «non-doing» berøring. Men i kraniosakral-terapeutens tilfelle kommer «non-doing» av at de lytter etter en puls som ikke finnes i pasientens kropp. Healeren lytter etter noe som er hinsides virkeligheten. Resultatet er berøring som kan virke beroligende og avstressende.

Alexanderteknikk-læreres berøring er noe mer. En Alexanderteknikk-lærer havner lett i problemer om han eller hun begynner å innbille seg ting. Alexanderteknikk-lærerens bruk av hendene bygger på konkrete ferdigheter tilegnet seg gjennom en utdannelse som vanligvis tar tre år, full tid. Det tar så lang tid, minst, fordi det er en ferdighet som slettes ikke sitter bare i hendene, men i hele kroppen, og ikke minst mellom ørene.

Et av målene med undervisning i Alexanderteknikk er at eleven selv lærer denne måten å tenke på og dermed sørger for sin egen vårløsning.

Relaterte blogginnlegg:
Effekten av berøring
Viskelær