Effektiv møtetid

I dagens arbeidsliv blir det stilt store krav til effektivitet og økonomisk tidsbruk. Det omorganiseres over en lav sko i håp om å gi økt effektivitet og produktivitet. Samtidig holdes det til stadighet møter. Noen av dem nødvendige, de fleste ren rutine. Hvor mange prosent av potensiell BNP fordufter i uproduktiv møtetid? Hvor mange visjoner forblir urealiserte?

Bruk heller tiden fornuftig. Tid er penger. Kombiner deltagelse på møter med helseforebyggende tiltak! Implementer ny programvare (les: Alexanderteknikk). Oppdater og omorganiser muskelskjelett-systemet for effektive og økonomiske bevegelser og økt yteevne.

Da jeg for en tid tilbake måtte overvære et obligatorisk møte av rutinemessig karakter fikk jeg fullt utbytte av mine ferdigheter innen Alexanderteknikken, noe som gav resultater langt utover det forventede. Jeg presenterer her første delrapport fra møtet.

Effektiv sitting

Sitting slik aktiviteten blir utført av den gjennomsnittlige kontorarbeider er en ytterst destruktiv handling. Det er en generell kollaps i systemet. og deler av strukturen får ikke nødvendig støtte. Arbeidsoppgaver er uhensiktsmessig fordelt med uforholdsmessig og statisk belastning på skadeuttatte elementer, (ryggvirvler L5/S1, populært kalt korsryggen). Denne form for sitting gir direkte utslag på sykefraværsstatistikken, og er heller ikke forenlig med effektive møter.

Effektiv og dynamisk møtesitting forutsetter at man fullt ut utnytter synergien mellom sitteredskap og sitt eget muskelskjelett-system. Det kan kun gjøres ved å ta like mye hensyn til seg selv som til sitteredskapets beskaffenhet. Min første strategi var derfor å skaffe meg et raskt overblikk over situasjonen.

Jeg sjekket forholdet mellom hode og nakke, mellom føtter og underlag, mellom sitteknuter og stolsete, og mellom ryggen og stolryggen. Dette tar bare få sekunder. Underveis beholdt jeg oppmerksomheten mot møteleder. Det gjelder å ikke overinvestere eller overfokusere. Overfokusering på egne muskler fører bare til statisk og uproduktiv muskelvirksomhet. Det blir som å sende tre medarbeidere til kopimaskinen når én kan gjøre jobben. De to siste blir bare stående der. Ved å utvide oppmerksomhetsfeltet til å omfatte både indre og ytre miljø kan man lett sette inn tiltakene der de behøves, og de enkelte oppgaver utføres med minimale ressurser.

Etter en rask orientering gikk jeg inn for å optimalisere forholdene.

Synergioptimalisering

Den menneskelige organisme er et svært komplekst system. Perfekt organisering er utopisk. Det betyr på den annen side at det alltid er rom for forbedring. Forbedring kan skje gjennom tankeprosessen «å tenke retning». «Retningene» er mentale beskjeder som er ment å stimulere til lengde, bredde og volum i muskelskjelett-systemet, faktorer som innebærer optimale arbeidsforhold for alle muskelgrupper.

Men først må det sjekkes at nakke-hode-balansen er relativt fri. Anspent og statisk nakke vil hindre nødvendig justeringer i å skje, som igjen gir stivhet i resten av systemet. (Omtrent som når kreative nyvinninger i en organisasjon hemmes når det ikke finnes aksept for endringer). Mens jeg beholdt noe oppsikt med hode-nakkeforholdet, hadde en liten tanke i bakhodet så og si, gikk jeg videre til å å tenke på lengden og bredden av ryggen.

Til daglig sitter jeg uten å bruke stolryggen. Møtesitting er et av unntakene. Da utnytter jeg kontakten med stolryggen. Jeg lot stolryggen ta i mot vekten av min egen rygg, og lot ryggen utvide seg mot denne kontakten. Når stolryggen tok over noe av vekten kunne ryggmusklene jobbe litt mindre, de trekker seg mindre aktivt sammen, slik at ryggen også kunne bli lengre. Ryggsøylen dekomprimeres, både nedenfor og ovenfor kontakten med stolryggen. Dette kan man la forplante seg seg opp til nakken som også kan gi slipp på eventuell unødvendig spenning, som i sin tur gjør at hodet kan balansere friere.

Jeg gikk videre med å utnytte brukergrensesnittet (stolen) ved å la sitteknutene slippe ned på stolsetet. Dette forsterket effekten av at ryggen ble lengre og bredere, som en kjedereaksjon oppover rygg og nakke.

Når jeg lot sitteknutene hvile mot setet kunne jeg også gi slipp på lår og lårmuskulatur. Siden lårbeinet er festet på hver side av bekkenet innebar det å få mer bredde nederst i ryggen. Igjen kunne denne effekten spre seg videre oppover.

Å gi slipp på eventuell unødvendig spenning i lårmuskulaturen gir mindre sammenpressing i lårene, noe jeg utnyttet ved å tenke på å la knærne gå forover. Siden noen muskler går fra lårbeinet og inn til korsryggen hadde det å la knærne gå forover også positiv effekt på ryggen.

Jeg gav så enda mer slipp på beina ved å la føttene gå ned i bakken. Jeg lot føttene utvide seg, bli lengre og bredere, ved hjelp av trykket mellom underlag og fotsåle. På denne måten gav jeg enda mer slipp på beina, som i sin tur gjorde at sitteknutene kunne hvile mer mot underlaget, som i sin tur gjorde at ryggen kunne bli lengre og bredere, som i sin tur gjorde at jeg kunne la nakken være «fri».

Å ha «lengde og bredde» i ryggen har to viktige funksjoner. For det første betyr det at bevegelse i ribbeina ikke hemmes. Det blir mer rom for pusten. (Pusten indikerer hvor effektivt organisert kroppen er, organismens Dow Jones). For det andre gir «lengde og bredde» i ryggen optimale forutsetninger for bruken av skuldre og armer. Skuldrene er helt avhengige av at ryggen som underleverandør kan tilby en tjeneste av god kvalitet.

Etter å ha latt nakken være fri, ryggen lang og bred, og gitt slipp på beina, lot jeg ryggens bredde fortsette ut i skuldrene ved å la skulder og overarm gå ut til hver side. Akkurat som bredde i bekkenområdet innebærer at du kan gi slipp på beina, gjør «bredde» over skuldrene at du kan gi slipp på eventuelle unødvendige spenninger i armene. Armene blir «lange», dvs musklene får mer optimal hvilelengde og er klare for innsats.

Ikke slipp skuldrene ned. Skuldrene er som stillas. Utgangspunkt for armene og hendenes arbeide. Om du har heist skuldrene opp vil de komme ned av seg selv om du slutter å holde på dem, uten at du behøver å gjøre noe for å få dem ned. Hvis du sitter med albuen på et armlene kan du dra nytte av det. Albuen går ned i armlenet, men vil du ha lengde i armen må du samtidig la skulderen gå «opp»(!). 

På det aktuelle møtet der jeg satt brukte jeg ikke armlenene. Jeg hadde hendene på lårene, og tenkte tilsvarende som med føttene å utnytte kontakten med underlaget. Jeg gav slipp på hånd og fingre ved å tenke at den tok i mot trykket fra underlaget ved å bli lengre og bredere. Siden det meste av muskler som beveger fingre og hånd finnes i underarmen, er effekten av å gi slipp på hånden at underarmen blir «lengre». Som i beina lot jeg effekten forplante seg oppover i overarm, skulder, rygg og nakke, og hele veien til hodet.

Hodet har en dynamisk balanse på toppen av ryggsøyla med tyngdepunkt litt foran hode-nakke-leddet. Å gi slipp på nakkespenning vil innebære å tillate hodets naturlig tendens til å rotere forover, kombinert med redusert spenning og dekomprimering i nakken vil hodet gå «fram» og opp. I prosessen med å tenke lengde og bredde vil hodet går fram og opp i sunn opposisjon til ryggen som blir lengre og bredere. Dette skaper en vital og tilpasningsdyktig dynamisk balanse.

Å tenke lengde og bredde gjennom kroppen tar bare noen sekunder. Noen ganger vil man ta seg bedre tid for å tillate kroppen å «vokse». Men å dvele for lenge kan gjøre muskler og tanker statiske. Man kjører heller flere runder. Prosessen beskrevet over tar mindre enn et minutt og kan kjøres i bakgrunnen, i alle fall under rutineoppgaver.

Hele tiden underveis hadde jeg oppmerksomheten mot møteleder. Tankene om fri nakke og lengde og bredde var bare et program som kjørte i bakgrunnen. Jeg var fortsatt online og logget på møtet. Jeg hadde åpne kanaler både innover og utover, og fri flyt av informasjon.

Ved å tenke Alexanderteknikk «directions» eller «retninger» hadde jeg forbedret forholdene i muskelskjelett-systemet, og forholdet mellom meg og stolen. Men jeg kunne gjøre mer. Hva det er skal jeg redegjøre for i neste del av rapporten.

***

Dette blogginnlegget er skrevet med tanke på de som allerede har noe kjennskap til teknikken, og handler ikke om årsmøtet i Norsk forening for lærere i Alexanderteknikk som ble effektivt avholdt i går.

Relaterte blogginnlegg:
Omorganisering
Kaffekoppen

Lengde og bredde

På toget

Rompa di