Fri nakke 2

I forrige blogginnlegg skrev jeg om hva vi i Alexanderteknikken mener med «fri nakke». Denne gangen skriver jeg om hvordan du kan lære å «la nakken være fri».

Det viktigste å huske på er at å «la nakken være fri» er en preventiv mental beskjed. Alt du behøver å gjøre er å tenke tanken og du har gjort det du skulle. Intensjonen om å ikke stramme i nakken vil gi mindre spenning i den påfølgende bevegelsen.
Å tenke «fri nakke» vil noen ganger ha en effekt som kan merkes i nakken, men vanligvis er det først når du beveger deg at du vil kunne merke endringer. Eventuelt vil «fri nakke» føre til friere pust eller at du slipper spenninger andre steder i kroppen.

Utfordringen er å finne riktig måte å tenke på. Vi må alltid ha noe muskelspenning i nakken for å balansere hodet og det er ikke meningen vi skal kjenne denne spenningen. Vi kan ikke bare «slappe av» og gå etter følelsen av avspenning. Å prøve å «kjenne etter» resulterer ofte i mer spenning.

Jeg husker da jeg var fersk i Alexanderteknikken og var ute og kjørte bil. Jeg tenkte på å la nakken være «fri» og synes at jeg fikk det veldig fint til. Men etterhvert ble nakken bare stivere og stivere og jeg måtte innså at jeg tenkte feil.

Muskler er veldig følsomme organer, det gjelder ikke minst musklene i nakken. Du kan ikke unngå at de blir påvirket av måten du tenker på. Der for er det viktig ha snille tanker, bare tenke og ikke gjøre noe. Det verste du gjør er å prøve for hardt.

En lett og inkluderende tenkemåte er det som fungerer, ikke «konsentrasjon». Du skal kunne lese dette og samtidig ha litt oppmerksomhet om nakken din. Det er alt som skal til.

Hvordan du tenker når du «lar nakken være fri» vil forandre seg ettersom hvor godt kjent du er med nakken din. For de aller fleste vil det i begynnelsen fungere å tenke på å være myk øverst i nakken, der musklene er festet rundt bakhodet. Etterhvert vil du inkludere mer i forståelsen av nakken, alt som er nedenfor ørene og bakenfor kjeven. Det er viktig å ikke glemme sidene av nakken, og forsiden. På engelsk er «neck» den delen av kroppen som forbinder hode og kropp, mens vi på norsk bruker ordet hals, så tenke hele veien rundt. Når du blir riktig avansert vil du begynne å forstå hvordan en «fri nakke» henger sammen med frihet i resten av kroppen.

Noe som er veldig nyttig er å vite hvor leddet mellom hodet og ryggsøylen sitter. Leddet sitter nesten oppe ved ørene, og hele nakken derifra og ned er bevegelig. Noen får friere nakke med en gang de innser dette.
Nakkeleddene er i bevegelse hele tiden. En ting jeg pleier å gjøre for å illustrere aktiviteten i nakken er å la eleven ha ei bok liggende på hånda mens han eller hun går rundt i rommet. Eleven vil føle bevegelsene til boka mot hånden. Akkurat på samme måte må hodet bevege seg i forhold til nakken når du beveger deg. Å ha fri nakke er å tillate disse bevegelsene.

Du kan også tenke at «fri nakke» betyr at nakken er fri slik at hodet kan følge øynene når du går rundt og ser på ting. Bevegeligheten går helt opp til ørene. Som jeg nevnte i forrige innlegg så er det ikke bevegelsesutslaget som teller, men at det er potensiale for bevegelse. Det avgjørende er forsåvidt ikke bevegelse heller, men hvordan du tenker for å tillate bevegelse. Å la nakken være fri er en mental beskjed, og alt handler om å finne den rette måten å tenke på.

Noen liker å bruker visuelle forestillinger. Hva som helst av ideer kan brukes så lenge det fungerer. Men utgangspunktet bør være at du kjenner de anatomiske fakta. Visualisering er aldri like bra og enkelt som å tenke på nakken som den er. Visualisering kan bli for omstendelig i enkelte situasjoner.

Å legge seg ned i «semisupine» eller «aktiv hvilestilling» gir automatisk friere nakke. I semisupine behøver du ikke spenning i nakken og kan legge fra deg hodet. Hvilestillingen kan derfor være en enkel og nyttig måte å få friere nakke på. Ulempen er at spenningsforholdet er helt annerledes når du er oppreist. En annen ulempe er at man kan bli for opptatt av avspenning. Avspenning kan være en effekt av å tenke «nakken fri», men det vi er ute etter er tenkeprosessen, ikke resultatet. Følelsen av avspenning kommer alltid etterpå. Fokuserer du på avspenning vil du alltid være på etterskudd i prosessen.
Semisupine/aktiv hvilestilling er likevel en fin anledning til å øve på og eksperimentere med tanken om å «la nakken være fri». I aktiv hvilestilling er det lettere å observere små endringer i kroppen.

Det du skal være særlig opptatt av å observere når du tenker Alexanderteknikkens «directions», og spesielt «fri nakke», er pusten. Hvis du holder pusten på noen som måte så tenker du feil. Det samme gjelder øynene. Stivt stirrende blikk eller fjernt blikk er også typiske tegn på å tenke feil tenkemåte.

Den enkleste og beste måten å finne ut hva «fri nakke» betyr, er å ta timer hos en Alexanderteknikk-lærer. En Alexanderteknikk-lærers «hands-on guiding» er av uvurderlig betydning. Det gjelder selv for meg som har holdt på med dette så lenge. Når en annen lærer legger hånden sin på nakken min, forstår jeg umiddelbart mye klarere hvordan tilstanden i nakken er i øyeblikket, og jeg ser også umiddelbart hvordan det er mulig for nakken å bli friere. Ved hjelp av en Alexanderteknikk-lærers forsiktige berøring blir det enkelt å få friere nakke.

En friere nakke vil alltid påvirke resten av kroppen på en positiv måte. Hvorfor det er slik skal jeg skrive om i tredje og siste blogginnlegg om «fri nakke».


Relaterte Blogginnlegg:
Fri nakke 3
Fri nakke 1
Stiv nakke