Dette innlegget er skrevet for de med godt kjennskap til Alexanderteknikken. Er Alexanderteknikken ny for deg kan du heller lese Lytt til deg selv.
I et tidligere blogginnlegg, «Lytt til deg selv», foreslo jeg at du kan øke kroppsbevisstheten ved å være oppmerksom på lydene du lager når du beveger deg. Det finnes andre måter å bruke lyd på i Alexanderteknikken. Du kan forestille deg lyd.
Jeg forestiller meg lyd når jeg ser noen bevege seg. Ser jeg fotball på TV skrur jeg av av lyden for å slippe å høre de teite kommentatorene og hylene fra tilskuerne. Jeg vil heller «høre» bevegelsene til spillerne og ballen. Jeg får bedre kontakt med spillet på den måten, med spillets rytme og dynamikk. Jeg lytter med øynene. Fotball er som musikk.
Jeg kan også forestille meg lyd når jeg tenker Alexanderteknikk «directions». «Lengthening and widening» sier man på engelsk. Det er en slags tenkt bevegelse.
Da jeg utdannet meg til alexanderlærer ble jeg veldig inspirert av en episode av TV-serien The X-files. I episoden klarte en person å rømme fra fengsel fordi han egentlig var en alien (selvfølgelig) som kunne forandre kroppsform. Når underarmen hans ble lengre hørtes en surklende lyd. Jeg hadde stor nytte og glede av å forestille meg en slik lyd når jeg øvde på å bruke hendene på mine medstudenter. (De skulle bare visst).
Å forestille seg musikalske lyder er kanskje bedre enn lyder av surklende aliens. Det er flere aspekter ved musikk som både kan illustrere hva som menes med direction, og som kan være en hjelp til å tenke directions.
Polyfoni
Sekvensen av grunnleggende directions eller «retninger» som Alexander formulerte det er: La nakken være fri slik at hodet kan gå fram opp slik at ryggen kan bli lengre og bredere.
Alexander skriver at disse «ordrene» skulle tenkes «one after the other, all at the same time». Først «nakken fri» og så fortsetter du å tenke nakken fri mens du legger til «hodet fram og opp», osv.
En enkel måte å tenke seg dette på (i alle fall for en musiker) er å tenke det som en akkord som begynner med en tone og så legges de andre tonene til en etter en.
En annen sammenligning, som blir brukt av noen lærere, er å tenke seg hvert element i rekken av directions som et slag på cymbaler eller klokker. Den første klokken forsetter å klinge når du slår på neste. Fordelen ved denne ideen kan være mindre tendens til å tviholde på hver tanke. Du sender avgårde et «pling» og går videre til neste.
Rytme
Alle bevegelser blir lettere når de har en regelmessig rytme. Det kan du utnytte når du ligger i «aktiv-hvilestilling» og øver på å tenke directions. Du kan for eksempel forestille deg at hver direction har en vuggende triolrytme. Å tenke rytmisk kan gjøre det lettere å holde tankene i gang, og lettere å lenke hver ny tanke om retning til de foregående.
Tempo
Når du har en regelmessig rytme kan du også variere tempo. Du kan roe ned, eller kjøre hastigheten opp. Begge deler kan ha sine fordeler. Sekvensen av directions må ha en viss hastighet for på en måte å henge sammen slik at du får «lift off». Et raskere tempo krever også at du tenker «lettere tanker». Jo lettere jo bedre. Men prøver du å tenke raskere er faren også større for at du begynner å gjøre noe i stedet for bare å tenke, og dermed begynner å stramme musklene.
Volum
Det verste du kan gjøre når du skal tenke directions er å prøve for hardt. Forestiller du deg tankene som lyd kan du forestille deg at du skrur ned volumet mer og mer og prøver mindre og mindre. Til slutt har du bare denne rene tanken igjen.
Du kan også forestille deg at du skrur lyden helt av og lar «direction» blir «inhibition». Du slår av alt som foregår som er forstyrrende, alt du gjør som du ikke behøver å gjøre.
Noen ganger kan det være fint å tenke seg at volumet skrus opp for å øke intensiteten, eller for å sparke i gang tankeprosessen. Å forestille seg at lydvolumet varierer kan gjøre det å tenke «directions» til en mer konkret mental handling.
Klang
Du kan forsøke å variere klangen også, klangendring som kan illustrere «lengre og bredere». Du kan eksperimentere med ulike typer klanger og observere effekten, for eksempel av «tunge» og «lette» klanger.
Det er ingen grenser for hva du kan finne på. Kanskje finner du forestillinger om lyd som kan hjelpe tankeprosessen, i alle fall for en stund. Forståelse for hva «directions» innebærer er ikke statisk, men noe som stadig må fornyes og utvikles. Eller kanskje finner du ut at dette ikke var noe for deg. Lyd er bare en av mange dimensjoner det går an å tenke i.
I et tidligere blogginnlegg, «Lytt til deg selv», foreslo jeg at du kan øke kroppsbevisstheten ved å være oppmerksom på lydene du lager når du beveger deg. Det finnes andre måter å bruke lyd på i Alexanderteknikken. Du kan forestille deg lyd.
Jeg forestiller meg lyd når jeg ser noen bevege seg. Ser jeg fotball på TV skrur jeg av av lyden for å slippe å høre de teite kommentatorene og hylene fra tilskuerne. Jeg vil heller «høre» bevegelsene til spillerne og ballen. Jeg får bedre kontakt med spillet på den måten, med spillets rytme og dynamikk. Jeg lytter med øynene. Fotball er som musikk.
Jeg kan også forestille meg lyd når jeg tenker Alexanderteknikk «directions». «Lengthening and widening» sier man på engelsk. Det er en slags tenkt bevegelse.
Da jeg utdannet meg til alexanderlærer ble jeg veldig inspirert av en episode av TV-serien The X-files. I episoden klarte en person å rømme fra fengsel fordi han egentlig var en alien (selvfølgelig) som kunne forandre kroppsform. Når underarmen hans ble lengre hørtes en surklende lyd. Jeg hadde stor nytte og glede av å forestille meg en slik lyd når jeg øvde på å bruke hendene på mine medstudenter. (De skulle bare visst).
Å forestille seg musikalske lyder er kanskje bedre enn lyder av surklende aliens. Det er flere aspekter ved musikk som både kan illustrere hva som menes med direction, og som kan være en hjelp til å tenke directions.
Polyfoni
Sekvensen av grunnleggende directions eller «retninger» som Alexander formulerte det er: La nakken være fri slik at hodet kan gå fram opp slik at ryggen kan bli lengre og bredere.
Alexander skriver at disse «ordrene» skulle tenkes «one after the other, all at the same time». Først «nakken fri» og så fortsetter du å tenke nakken fri mens du legger til «hodet fram og opp», osv.
En enkel måte å tenke seg dette på (i alle fall for en musiker) er å tenke det som en akkord som begynner med en tone og så legges de andre tonene til en etter en.
En annen sammenligning, som blir brukt av noen lærere, er å tenke seg hvert element i rekken av directions som et slag på cymbaler eller klokker. Den første klokken forsetter å klinge når du slår på neste. Fordelen ved denne ideen kan være mindre tendens til å tviholde på hver tanke. Du sender avgårde et «pling» og går videre til neste.
Rytme
Alle bevegelser blir lettere når de har en regelmessig rytme. Det kan du utnytte når du ligger i «aktiv-hvilestilling» og øver på å tenke directions. Du kan for eksempel forestille deg at hver direction har en vuggende triolrytme. Å tenke rytmisk kan gjøre det lettere å holde tankene i gang, og lettere å lenke hver ny tanke om retning til de foregående.
Tempo
Når du har en regelmessig rytme kan du også variere tempo. Du kan roe ned, eller kjøre hastigheten opp. Begge deler kan ha sine fordeler. Sekvensen av directions må ha en viss hastighet for på en måte å henge sammen slik at du får «lift off». Et raskere tempo krever også at du tenker «lettere tanker». Jo lettere jo bedre. Men prøver du å tenke raskere er faren også større for at du begynner å gjøre noe i stedet for bare å tenke, og dermed begynner å stramme musklene.
Volum
Det verste du kan gjøre når du skal tenke directions er å prøve for hardt. Forestiller du deg tankene som lyd kan du forestille deg at du skrur ned volumet mer og mer og prøver mindre og mindre. Til slutt har du bare denne rene tanken igjen.
Du kan også forestille deg at du skrur lyden helt av og lar «direction» blir «inhibition». Du slår av alt som foregår som er forstyrrende, alt du gjør som du ikke behøver å gjøre.
Noen ganger kan det være fint å tenke seg at volumet skrus opp for å øke intensiteten, eller for å sparke i gang tankeprosessen. Å forestille seg at lydvolumet varierer kan gjøre det å tenke «directions» til en mer konkret mental handling.
Klang
Du kan forsøke å variere klangen også, klangendring som kan illustrere «lengre og bredere». Du kan eksperimentere med ulike typer klanger og observere effekten, for eksempel av «tunge» og «lette» klanger.
Det er ingen grenser for hva du kan finne på. Kanskje finner du forestillinger om lyd som kan hjelpe tankeprosessen, i alle fall for en stund. Forståelse for hva «directions» innebærer er ikke statisk, men noe som stadig må fornyes og utvikles. Eller kanskje finner du ut at dette ikke var noe for deg. Lyd er bare en av mange dimensjoner det går an å tenke i.
Relaterte blogginnlegg
Lytt til deg selv
Lytt til deg selv
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar