søndag 6. november 2011

Bøy og tøy

Jeg får ofte spørsmålet: «Er det bra å tøye ut?»

Svaret er: «Det kommer an på»


Jeg forteller så hva jeg mener det kommer an på. Det er ikke alltid tid i en time til å gi et fullgodt svar. Jeg begrenser svaret til hva som er konteksten, dvs hva som er elevens interesse og behov.

Her kommer en slags oversikt.

Det er naturlig å strekke på seg. Hunder og katter strekker seg etter å ha hvilt. Vi mennesker gjør det samme, hvis vi har tid. Det er en god idé å ta seg tid til den naturlig strekken.

Men vi mennesker gjør noe rart – vi tøyer ut rett etter for eksempel å ha løpt. Er det nødvendig? Jeg tror at hvis bevegelsene er av god kvalitet, det vil se at muskulaturen får beholde sin optimale lengde, vil behovet for å tøye ut på den måten ikke være der. Selv opplevde jeg det veldig tydelig når jeg begynte med Alexanderteknikken. Jeg ble ikke lenger stiv etter å ha løpt.

Men her er det mange forbehold. Folk flest bruker sko, som nesten uten unntak har hæler som gjør at leggmuskulaturen ikke får den samme naturlige lengden som når du er barbeint. Ikke rart at det kan være behov for å tøye ut.

Å løpe er naturlig. Vi mennesker driver i tillegg med alt mulig av rare aktiviteter som slett ikke er 'naturlig' i et evolusjonsperspektiv. Gå på ski for eksempel. Når du går på ski bruker du musklene annerledes enn når du løper. Det vil derfor være et større behov for å tøye ut etter en skitur.

Dette gjelder særlig hvis det er årets første skitur og du ikke er helt vant til bevegelsene, og/eller du har drevet på mer intenst enn normalt. Jeg tror ikke det er noen god idé å tøye ut med en gang. Ro heller ned og ta en dusj, og tøy ut etterpå. Gjør som katten.

Flere former for sport en krever organisering av kropp og krefter forskjellig fra det som er naturlig. Sykling er et godt eksempel. Blant andre unaturlige aktiviteter er det å spille et musikkinstrument. Noen instrument er mer ergonomisk unaturlig enn andre. I alle sammenhenger kan uvanlig og intens bruk av muskler gjøre at uttøyning er en fordel.

Hvis det dreier seg om en aktivitet du gjør til daglig er det verdt å tenke over om behovet for uttøyning kan reduseres, eventuelt elimineres, ved å forbedre måten aktiviteten utføres på (ved for eksempel å lære seg Alexanderteknikken).

Når noen spør om uttøyning er det enten idrett som er sammenhengen, eller det jeg vil kalle 'terapeutisk' uttøyning. Unødvendige spenninger og smerter kan gjøre det aktuelt å tøye ut. Det som er ekstremt viktig å tenke på er at uttøyning ikke løser noe problem. Uttøyning løser opp muskler og bindevev og lindrer, men uttøyning vil aldri kunne gjøre noe med årsaken til at musklene ble stramme og smertefulle. Å tøye ut kan bidra til å holde en situasjon i sjakk. Dermed er det ikke uvanlig å bli avhengig av uttøyningen. Fra å holde situasjonen i sjakk går du over til å vedlikeholde problemet. 

Mennesker med hypermobile ledd er spesielt utsatt for dette. De har lett for å stabilisere seg med litt ekstra spenning, samtidig som de opplever det som svært behagelig å få tøyd ut. De havner fort på skråplanet når det gjelder kompenserende uttøyning. 

Her er vi inne på en viktig faktor ved tøyningsøvelser – følelsen. Fordi det føles så behagelig etterpå er det lett å tro at du har gjort noe med problemet, men som sagt gjør du ingenting med årsaken til at muskulatur og bindevev ble stramt. 

Når du utfører selve tøyningen er du ute etter følelsen av strekk. Det er lett å glemme at mye god tøyning skjer før du kjenner noe særlig. Det som også er lett å glemme er resten av kroppen. Når jeg ser folk tøye ut, etter for eksempel en skitur, ser jeg alltid at de ignorer hva de gjør med nakke og rygg når de tøyer beina. Andre deler av kroppen spennes ofte konsekvent for mye. De øver på unødvendig spenning. 

Yoga kan ha en viss fordel her. Fordi hele kroppen skal inn i en posisjon er det ofte mer oppmerksomhet på hele kroppen. I alle fall i teorien. 

Jeg lar ofte eleven gjør uttøyningsøvelser i timen slik at vi kan se på hva han/hun kan gjøre bedre. Noe er det alltid å forbedre. Jeg har ennå tilgode å se noen tøye ut som ikke med fordel kan være oppmerksom på en ting eller to. Eleven lærer å bruke Alexanderteknikken bevisst under uttøyning.

Å bruke Alexanderteknikken når du tøyer har minst fire store fordeler.
For det første vil oppmerksomheten om resten av kroppen gjøre at du lar være å øke spenningen unødvendig i andre steder.
For det andre vil god organisering av nakke og rygg gjøre at du for eksempel tøyer beina mye mer effektivt.
For det tredje vil bruken av «direction», det å tenke retning, gjøre tøyningen mer effektiv der tøyningen skjer. 
For det fjerde vil du ikke ha spent deg i det du stiller deg i posisjon til å tøye. Uttøyningen begynner mye tidligere i bevegelsen, med større følsomhet og med bedre kvalitet. 

Hvilestillingen vi bruker mye i Alexanderteknikken kalt semisupine, konstruktiv hvilestilling eller aktiv hvilestilling, kan ses på som en form for tøyningsøvelse. Ryggen og musklene rundt ryggsøylen tøyes ut veldig forsiktig. Du gjør ingenting, tyngdekraften gjør alt. Ryggen tøyes ut samtidig som presset blir tatt av ryggsøyla. Hvis du har en god og nøytral posisjon vil du vanligvis ikke merke denne tøyningen. 
Hvis du er en av dem som til stadighet forsøker å tøye ut nakke og skuldre vil jeg anbefale det å legge seg ned i aktiv hvilestilling som et mye bedre alternativ. 

Blogglisten 




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar