Muskelsmerter

På tirsdag gir jeg introduksjonskurs i Alexanderteknikken. Tema er «muskelsmerter». Mange som kommer til meg for å ha timer har vondt ett eller annet sted. Det må jeg alltid ta hensyn til i det praktiske arbeidet. «Muskelsmerter» er derfor et relevant tema for et introduksjonskurs.

Når elever blir spurt om hvorfor de tar timer i Alexanderteknikk oppgir de ofte smertereduksjon som viktigste årsak. Det er egentlig et paradoks, siden Alexanderteknikken ikke er noen terapi mot smerter. Tydeligvis må Alexanderteknikken ha innvirkning på smerter, men hvordan? Hvorfor er det slik når smertelindring egentlig ligger utenfor vårt arbeidsområde?

Psykofysisk 
Smerter er et komplekst fenomen, like mye psykologi som fysiologi. Frederick Matthias Alexander ville brukt ordet «psykofysisk». Det ordet brukte han om teknikken sin også. Alexanderteknikken er like mye mental som fysisk. Han kalte den «psykofysisk re-læring». Antagelig er det flere grunner til at Alexanderteknikken kan gi smertereduksjon. Jeg skal forsøke å beskrive noen mulige mekanismer. 

Muskelsmerter 

Det er ofte en sammenheng mellom muskelspenninger og smerter. Reduksjon i spenning kan gi reduksjon i smerter. Siden Alexanderteknikken går ut på å unngå unødvendige muskelspenninger, er avspenning den mest nærliggende forklaringen på at Alexanderteknikken lindrer smerte. 

Ser vi på Alexanderteknikken som en avspenningsteknikk (noe den ikke er, men kan fungere som), så har Alexanderteknikken fordeler i forhold til tradisjonelle avspenningsøvelser:

Alexanderteknikken tar hensyn til kroppens struktur slik at teknikken kan brukes enten du er i ro eller i bevegelse. Reduksjon i muskelspenning skjer mer eller mindre av seg selv som konsekvens av hvordan du tenker i forhold til bevegelse. Alexanderteknikken redusere spenningene du bruker i forhold til tyngdekrafta, noe som gir premissene for all muskelspenning.
Sist, men ikke minst, går Alexanderteknikken ut på å unngå spenning. Selve nøkkelen til å redusere unødvendig muskelspenning må være å unngå den. Avspenning er å være etterpåklok, som jeg pleier å si.

Vanemessige reaksjoner
Å unngå muskelspenning gjør vi gjennom ferdigheten vi kaller «inhibition». Inhibition er evnen til å kunne velge å ikke reagere. Et problem med smerter og muskelspenning er at smerter lett fører til muskelspenning (eller omvendt), som kan føre til mer smerte, som så fører til enda mer spenning. Muskelsmerter handler derfor ofte om å være i en ond sirkel. Alexanderteknikken, som et middel til å unngå vanemessige reaksjoner, egner seg godt til å bryte spenning-smerte sirkelen.

I hvor stor grad smerter reduseres er umulig å forutsi. Det er ikke noe proporsjonalt forhold mellom spenninger og smerte. Noen kan oppnå stor reduksjon i spenning, men oppleve liten reduksjon i smerte. Andre kan oppleve enorm reduksjon i smerte av bare en liten reduksjon i muskelspenning.

Tanke-handlingsprosessen og nettverk i hjernen 

Når smertetilstanden er blitt kronisk kan smerte vedvare selv om kroppsvevet forlengst er blitt friskt. Smerteopplevelsen sitter nemlig i hjernen. «Pain is in your brain». Det viser nyere forskning. Kronisk smerte er altså en lært tilstand. Det betyr imidlertid ikke at smerten ikke er ekte, bare at det er slik smerte fungerer.

Igjen kan Alexanderteknikken ha en effekt gjennom å være en metode for å endre vaner. Jeg kan tenke meg fire ulike forhold som spiller inn:

Alexanderteknikk er bruk av oppmerksomhet i den hensikt å forbedre bevegelser. I praksis vil det si: å tenke før du handler. Ny og bevisst måte å gjennomføre bevegelse på kan bety at nervesignaler assosiert med smerte i mindre grad blir aktivert. Å lære mer effektiv kroppsbruk kan dermed ha den bieffekt at smerter blir avlært.

En annen faktor som medfører reduksjon i smerter kan være omfordeling av resurser i hjernen. Planlegging og utføring av bevegelser kan gjøre beslag på noen av de samme hjernenettverkene som ellers er dedikert til smerte. Oppmerksomhet om forberedelse og utføring av egne bevegelser kan på den måten i seg selv virke smertedempende. 

For det tredje innebærer det å lære seg Alexanderteknikken at du får ny informasjon om kroppen din. Konkret anatomisk kunnskap om forhold mellom kroppsdeler, ledd og muskler som kan støtte prosessen med omorganisering i hjernens arbeide. 

Den fjerde faktoren er propriosepsjon og kan være nært knyttet til reduksjon i muskelspenning. Reduksjon i unødvendig muskelspenning kan gi økt følsomhet for nyanser i muskelspenninger. Hjernen får dermed helt ny informasjon å forholde seg til. Informasjon fra en levende og dynamisk organisme istedet for en som er stiv og tung å bevege. 

Placebo
Placebo er alltid en faktor som må regnes med når det gjelder opplevelsen av smerte. Placebo kan spille både en negativ og en positiv rolle. Healing er i stor grad placebo, og Alexander var i sin første bok fra 1910 sterkt imot healing fordi han mente det kunne føre til at man overså vitale signaler fra kroppen, ikke minst smerter.

Smerter må ikke overses. De må aksepteres, men heller ikke dyrkes. Det er som å hilse på noen du kjenner på gata. Du kan si hei uten at du behøver å stoppe for å slå av en prat. Men du skal heller ikke bare gå rett forbi. Det er en viss fare for at elever i Alexanderteknikken misforstår (og misbruker) prinsippet om «inhibition» til overse signaler på den måten.

Berøringen vi bruker i Alexanderteknikk-undervisningen kan også fungere som placebo, men den kan muligens også virke reelt smertedempende ved å aktivere belønnings-sentre i hjernen. Fordelen i en undervisnings-situasjon er at eleven blir roligere, opplever mindre ubehag og dermed blir mer mottakelig for læring.

Men det er uheldig hvis avspenning blir eneste mål med å ta timer. Vi bør betrakte avspenning på samme måte som smerte – erkjenne, men ikke forsøke å holde fast ved. Følelse av avspenning vil alltid være forbigående fordi det vi legger merke til er endringer. Er du alltid avspent vil du ikke føle deg «avspent». På en måte er avspenning mindre nyttig enn smerte. Smerter er viktige signaler. Noen ganger bokstavelig talt livsviktig.