Å løse flokene

Mine foreldre har hytte på Otrøya utenfor Molde. Da jeg var barn var vi der i sommerferiene. Vi fisket mye, fylte fryseren og spiste fisk hele vinteren. Jeg spiste mye fisk som barn.

Vi fisket med snøre med fem eller seks kroker med gummimark og et blysøkke i enden. Jukse eller juksa kaller de det i Nord-Norge. Krokene slippes forsiktig uti én etter én for ikke å få krok i fingeren, snøret slippes til bunns, og så drar du opp et stykke og slipper ned igjen. Slik driver du på. Snøret legges bare i kveiler ved føttene hver gang du drar opp. Hvis du ikke er forsiktig får du lett floke på det.

Jeg husker spesielt en gang min far, min tvillingbror og jeg var ute og fisket. Jeg hadde knapt fått snøret uti før jeg hadde fått ei skikkelig floke. Om du ikke har opplevd floke på fiskesnøre så har du sikkert opplevd å få floke på ledninger til f.eks handsfree til mobil, eller til ørepluggene på en mp3-spiller. Det er omtrent det samme, bortsett fra at fiskesnøre er ti ganger verre. 

Tingen med floker er at du kan ikke bare dra i en ende. Da vil det bare stramme seg og så blir det vanskeligere å løse problemet. Ei floke må løses litt om gangen og flere steder på en gang.

Ryggproblemer er som floker. Et system i kaos. Kaos i systemet.

I Alexanderteknikken bruker vi en kombinasjon av tanker og bevegelse for å løse flokene i ryggen. Vi tenker «retninger» for å løse bittelitt opp. Å tenke «retning» kan beskrives som å ønske at: 

nakken er fri slik at hodet kan gå fram og opp 

slik at ryggen kan bli lengre og bredere

slik at knærne kan gå fram og fra hverandre

Det du vil er å gi plass til ryggen. Det hjelper å gi slipp på armer og bein. Beina er viktige for de gjør en stor jobb i samarbeid med ryggen. Men aller viktigst er det å gi slipp på hodet. Når du gir slipp på hodet vil ryggsøyla følge etter. 

«Retningene» åpner kroppen slik at du er klar for hvilken som helst bevegelse. Bevegelsen skal være en fortsettelse av å tenke retning. «Retningene» er tanker eller ønsker som først og fremst virker preventivt. De hindrer at du spenner deg når du går inn i bevegelsen.

Å sette i gang bevegelsen er det kritiske øyeblikket. Hvis du reagerer automatisk på ditt eget ønske om å bevege deg vil du miste intensjonen om «retning». Det er nødvendig med en bevisst avgjørelse. Det krever trening. Oppmerksomheten har lett for å forsvinne i gjerningsøyeblikket. I en Alexanderteknikk-time er det lettere. Du får litt hjelp. Lærerens hånd på nakken din kan gjøre en stor forskjell.

Lykkes du å gå inn i bevegelsen med «fri nakke» og «lang og bred rygg» vil bevegelsen gjøre resten. Bevegelse stimulerer alle systemer som regulerer balansen din og organiserer muskelspenningene. Bevegelse omfordeler spenning på en god måte, hvis du beveger deg på en god måte. 

Det er samme hvilken bevegelse det er. Men jo større bevegelsen er i forhold til tyngdekrafta, og jo mer balansen blir utfordret, jo høyere er potensialet for endringer. Å reise seg fra en stol og sette seg er bevegelser vi bruker ofte i Alexanderteknikk-timer. Det er praktisk og enkelt. Å lene seg litt forover i en stol er et fint alternativ, - eller bakover, noe som gir større utfordring. Hvis du står kan du la knærne bøye seg og gå ned i en «monkey», eller du kan la vekten gå fra den ene foten til den andre. 

Men selv om øvelser kan være nyttige kan de aldri kompensere for det du gjør når du beveger deg «på ordentlig». Bevegelsene du gjør hver dag, hele dagen, må være gode. 

Det samme gjelder ulike former for terapi. Massasje eller manipulasjon kan løse opp flokene i ryggen til en viss grad, men de får aldri orden på systemet. Ryggøvelser kan gi positivt bidrag, men det er fordi det er bevegelser, ikke fordi det er ryggøvelser. Det avgjørende vil alltid være hva du gjør resten av dagen.

Min far greide til slutt å løsne floken den gangen. Eller flokene, det var liksom flere floker på en gang. Han løsnet forsiktig mange steder. Som når en alexanderlærer får løsnet hodet, jobber litt på ribbein, og armer og kanskje litt på beina. Så ristet han innimellom, da faller noen av løkkene løs. Det blir som bevegelse.
Å løsne floker går ikke i en fei. Det må gjøres litt om gangen, i dagliglivet som i båten. Det tar tid. 

Da min far hadde løsnet flokene var vi nesten tilbake ved hytta. Vi hadde drevet et godt stykke. Vi kom hjem uten floker og uten fisk. Det var den fisketuren.