På kvinnedagen 8.mars hadde Dagbladet «Bli kvitt jobbsmertene» som største sak på forsiden. «Forskning ved Statens arbeidsmiljøinstitutt avslører hvilke yrkesgrupper som har størst risiko for å få nakkesmerter:»
Dessverre kunne ikke Dagbladet avsløre hvilke yrkesgrupper det dreide seg om. De hadde også klistret på det utbrukte: «Legenes beste ryggråd», uten at det var det artikkelen handlet om. Artikkelen tok utgangspunkt i forskning som viser at rollekonflikt er den faktoren som gir arbeidere størst risiko for å få nakkesmerter.
Interessant forskning dette. Dagbladets problem er at denne studien ble publisert i fjor sommer og knapt kan kalles en nyhet. At Dagbladet presenterer den som største sak på forsiden et drøyt halvår senere nærmer seg skandale for ei avis som liksom skal formidle nyheter. Men at studien er så skandaløst dårlig presentert er nesten verre.
Jeg hadde først tenkt å la være å skrive om oppslaget, men gjør det likevel fordi innholdet er interessant i forhold til det jeg driver med som lærer i Alexanderteknikk. Før jeg går videre skal jeg bare fullføre slaktet:
Dagbladet bruker to hele sider. Det meste av plassen blir brukt til å vise sju gammeldagse bøy og tøy-øvelser, alle utført på en så dårlig måte at det er flaut. Bare en av øvelsene kan uten videre anbefales, et par andre kan anbefales med forbehold om kvalitet på utførelsen. En av øvelsene vil jeg konsekvent fraråde. Teksten begrenser seg til en enkelt spalte der momentene i god Dagbladet-tradisjon er sauset godt sammen, med ditto vilkårlige overskrifter og uthevelser. Ellers finner du den obligatoriske listen med mer eller mindre gode ergonomiske tips. En faktaboks som lister opp risikofaktorer er bra, men med to sider til disposisjon kunne de godt ha knyttet denne til resultatene fra den aktuelle undersøkelsen.
Undersøkelsen det er snakk om ble publisert i tidsskriftet PAIN i juli (lenke nederst). Resultatene viste at rollekonflikt var faktoren som gjennomgående gav størst risiko for nakkesmerter hos alle yrkesgrupper. Eksempelet nevnt i Dagbladet var sykepleiere som blir skviset mellom krav til kvalitet i møtet med pasienten og tidspress i utførelsen av arbeidsoppgavene . Tilsvarende fant forskerne at faktorene som minsket risiko for nakkesmerter var bemyndigende ledelse og kontroll over beslutninger.
Ledelse og organisering er dermed viktige faktorer i forebygging av nakkesmerter. Prinsippene i Alexanderteknikken kunne vært brukt på det organisatoriske planet, men jeg skal ikke skrive om det her, siden teknikken først og fremst er en individuell ferdighet.
Dagbladet skriver heller ikke om ledelse. Det er litt merkelig. De kunne ha benyttet anledningen til å vinkle artikkelen inn mot kvinnedagen.
Det som derimot presenteres som løsningen på jobbsmertene er «variasjon, avbrekk og øvelser». Her sier Stein Knardahl fra Stami, Statens arbeidsmiljøinstitutt, noe interessant: «Når du rører deg, påvirkes styringen av selve muskelen. Det samme gjør blodtilførselen og dine tanker om det du driver med. Du kobler litt av fra opplevelse av press».
Dette er en begrunnelse for at pauser med bevegelsesaktiviteter har en funksjon. I den forbindelse kan hva som helst av aktivitet være nyttig. Det er slett ikke sikkert, og jeg tviler sterkt på, at bøy og tøy-øvelsene Dagbladet serverer er de beste i den sammenheng.
Legg merke til at Knardahl snakker om styringen av musklene og tankene knyttet til bevegelsene. Dette minner om ideene i «Balansekoden» av Fadnes og Leira. De bruker viljestyrte bevegelser og følelse av eierskap til kroppen for å dempe angst og uro. Bevegelser kan ha effekt på flere plan.
Men det er noe som mangler. Mennesker som er anspent og stresset, eller som reagerer lett på stress, er slaver av sine dårlige bevegelsesvaner. Det er veldig tydelig når jeg jobber med disse menneskene når de ligger på en benk. Selv om de er i en relativt avspent posisjon og situasjon, har de store vanskeligheter med å la være å hjelpe til når jeg forsiktig beveger en arm. De har i det hele tatt problemer med å la være å gjøre noe, dermed har de heller ikke kontroll.
Å kunne la være å gjøre noe, det vi i Alexanderteknikken kaller «inhibition» er nøkkelen til å bestemme over sine egne bevegelser, ha eierskap over seg selv og sin situasjon, være i ledelse. For å sette det på spissen: Du har ikke kontroll over egne bevegelser hvis du ikke er i stand til ikke å gjøre dem.
Variasjon er sunt, avbrekk er absolutt nødvendig, bevegelse og aktivitet løser opp, men problemet for folk som er stressa, som føler mangel av kontroll og dermed får vondt i nakken, er at de gjør for mye. Å kjøre disse menneskene gjennom ei kvern av tankeløse øvelser er i beste fall en halvgod løsning. Det faktum at mange arbeidstakere har problemer slik Dagbladets artikkel forteller er bevis på at fysioterapeutenes øvelsesregimer ikke fungerer. Hadde det virket, med det antall fysioterapeuter det finnes i dette landet, hadde ikke problemene i arbeidslivet vært så store.
Stein Knardahl sier videre: «For noen år siden snakket man om belastningsskader. Det begrepet har jeg forsøkt å ta livet av. Det er ikke de mekaniske faktorene som forårsaker disse plagene. For mange kan underbelastning, mangel på bevegelse og aktivitet, bidra til plager».
Dette er det lett å være enig. Stillesitting er et problem i seg selv, vi er ikke konstruert for å sitte stille så mye som vi gjør.
Men kanskje det er definisjonen av «belastning» som er for snever? Utsagnet gir inntrykk av begrenset innsikt i hva mennesker driver med, hva de «gjør» med seg selv. Stressa mennesker «gjør» ofte mer når de sitter stille enn når de får bevege seg. Å stivne i en statisk stilling kan også defineres som noe du «gjør». Pauser med aktivitet og bevegelser er fint, men det er ikke sikkert det i seg selv vil gjøre at du «gjør» noe annerledes når du går tilbake til arbeidet.
Det er det Alexanderteknikken kan hjelpe deg med. I Alexanderteknikken fokuserer vi på kvalitet på bevegelsene. Med fokus på kvalitet vil pausegymnastikken du gjør gi mye større utbytte. Samtidig er tenkemåten når du gjør øvelser identisk med det som gir god kvalitet i kroppsbruk mens du jobber.
Øvelsene Dagbladet viser har ingen slik overføringsverdi, eller snarere er overføringsverdien negativ. Stram, klem og skvis. Du føler deg bedre etterpå, for en kort stund, men du har bare kompensert for statisk muskelbruk.
Alexanderteknikken er ferdighet i selvmestring, en slags «bemyndigende ledelse og kontroll» over egne bevegelser. I studien til Stami hadde «bemyndigende ledelse og kontroll over beslutninger» størst effekt på risiko for nakkesmerter. Dagbladet hadde ikke helt forstått dette. Det hadde imidlertid Aftenposten, som publiserte en eksemplarisk artikkel om Stamis forskningsresultater allerede 22. august i fjor. Når Dagbladets presterer å bruke samme illustrasjonsfoto på sin førstside som Aftenposten har i sin online-artikkel gir det et treffende bilde på Dagbladets slette journalistiske innsats.
Aftenpostens artikkel:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar