Utenfor Kristian Augusts gate 19, der jeg har kontor, står et av de der alt for store reklametårnene. På tårnet henger det en alt for stor plakat fra Hennes & Mauritz. Dama på plakaten er helt deformert. Hun har venstre skulder helt oppe ved øret, bekkenet tippet motsatt vei, og et litt forbauset uttrykk i ansiktet. Hun er retusjert til plastikk og har sykelig smale hofter som fjerner enhver eim av sensualitet. Hva er meningen med den groteske holdningen? Er det for å vekke oppsikt?
Kanskje må det kroppslige uttrykket på plakaten overdrives for at folk skal legge merke til den? Spesialiserte nerver i hjernen er i aktivitet når vi tolker andre mennesker, såkalte «speil-nevroner». Men disse cellene er i sin tur avhengige av informasjon fra vår egen kropp for å tolke andres. Jeg tror mennesker i vårt samfunn er blitt så kroppsfraværende at de ikke aner hva som foregår. De er helt sløve for nyanser i kroppslige uttrykk.
Jeg husker da jeg hadde mine første timer i Alexanderteknikk. Jeg begynte å se verden med nye øyne. Ikke bare begynte jeg å få sterkere opplevelse av egen kropp, jeg så helt andre ting hos andre. Det første du blir bevisst på er det mest opplagte, kroppsformen, kroppsholdningen. Du begynner å oppdage hvor mye du selv deformerer din egen kropp, og så begynner du plutselig å se det samme hos andre mennesker.
Men du behøver ikke timer i Alexanderteknikk for å se det. Se på små barn når de beveger seg, se hvordan de sitter og står, bøyer seg ned og reiser seg. Sammenlign det med voksne mennesker og du ser forskjellen. Hvor er det blitt av vitaliteten, spensten, mykheten? Voksne mennesker har mistet noe de aldri hadde behøvd å miste.
Reklameplakater er veldig interessante i den sammenheng. De sier noe om hva som oppfattes som naturlig. Fotomodeller er naturligvis det minst naturlige som finnes. Normale, kanskje, men ikke naturlige. Hvis du kikker nærmere på reklamen er stive og anspente, til og med deformerte kropper, det vanlige.
Vi er blitt så vant til at det skal være sånn at situasjonen er helt utenfor fatteevne. Det kan ta tid å begynne å se nyansene. Som jeg nevnte er det første du legger merke til mennesker kroppsholdning. Men det er mer å oppdage. Etter mange år som alexanderlærer aner jeg mønster i dynamikken i muskulaturen som jeg ikke har lagt merke til tidligere. Akkurat som du kan bli stadig mer vàr opplevelsen i deg selv, kan du begynne å se mer av andre.
En engelsk alexanderlærer ga timer til en fotomodell som hadde vært med på reklame for en solkrem. Hun ble avbildet bakfra med bar, brun rygg. «Do you want a back like this?», var teksten. Ironisk nok hadde hun alvorlige ryggproblemer og begynte med Alexanderteknikk på grunn av det.
Det er altså mange gode grunner til å ikke ville se ut som en fotomodell. Alexanderteknikken går ut på å bruke det du har på best mulig måte. Fotomodeller fra H&M er gode eksempler på hva du IKKE skal gjøre.
Kanskje må det kroppslige uttrykket på plakaten overdrives for at folk skal legge merke til den? Spesialiserte nerver i hjernen er i aktivitet når vi tolker andre mennesker, såkalte «speil-nevroner». Men disse cellene er i sin tur avhengige av informasjon fra vår egen kropp for å tolke andres. Jeg tror mennesker i vårt samfunn er blitt så kroppsfraværende at de ikke aner hva som foregår. De er helt sløve for nyanser i kroppslige uttrykk.
Jeg husker da jeg hadde mine første timer i Alexanderteknikk. Jeg begynte å se verden med nye øyne. Ikke bare begynte jeg å få sterkere opplevelse av egen kropp, jeg så helt andre ting hos andre. Det første du blir bevisst på er det mest opplagte, kroppsformen, kroppsholdningen. Du begynner å oppdage hvor mye du selv deformerer din egen kropp, og så begynner du plutselig å se det samme hos andre mennesker.
Men du behøver ikke timer i Alexanderteknikk for å se det. Se på små barn når de beveger seg, se hvordan de sitter og står, bøyer seg ned og reiser seg. Sammenlign det med voksne mennesker og du ser forskjellen. Hvor er det blitt av vitaliteten, spensten, mykheten? Voksne mennesker har mistet noe de aldri hadde behøvd å miste.
Reklameplakater er veldig interessante i den sammenheng. De sier noe om hva som oppfattes som naturlig. Fotomodeller er naturligvis det minst naturlige som finnes. Normale, kanskje, men ikke naturlige. Hvis du kikker nærmere på reklamen er stive og anspente, til og med deformerte kropper, det vanlige.
Vi er blitt så vant til at det skal være sånn at situasjonen er helt utenfor fatteevne. Det kan ta tid å begynne å se nyansene. Som jeg nevnte er det første du legger merke til mennesker kroppsholdning. Men det er mer å oppdage. Etter mange år som alexanderlærer aner jeg mønster i dynamikken i muskulaturen som jeg ikke har lagt merke til tidligere. Akkurat som du kan bli stadig mer vàr opplevelsen i deg selv, kan du begynne å se mer av andre.
En engelsk alexanderlærer ga timer til en fotomodell som hadde vært med på reklame for en solkrem. Hun ble avbildet bakfra med bar, brun rygg. «Do you want a back like this?», var teksten. Ironisk nok hadde hun alvorlige ryggproblemer og begynte med Alexanderteknikk på grunn av det.
Det er altså mange gode grunner til å ikke ville se ut som en fotomodell. Alexanderteknikken går ut på å bruke det du har på best mulig måte. Fotomodeller fra H&M er gode eksempler på hva du IKKE skal gjøre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar