Skulderen er kanskje den mest misforståtte og misbrukte del av kroppen. Skulderen får ufortjent mye skyld når når noe er galt. Den stikker seg ut, bokstavelig talt, når du blir stressa og anspent, og når kroppen brukes feil.
Mange kommer til meg med skuldre som er langt fram og langt opp. Det er der de oftest havner. For å rette på dette har folk gjerne fått øvelser som går ut på å dra skuldrene bakover, eventuelt også nedover. Tanken er at muskulaturen mellom skulderbladene må «styrkes» for å holde skuldrene på plass. Dette synes logisk, og tilsynelatende virker det, men du betaler en høy pris for slik selvplaging. Dessuten er det helt unødvendig.
Det er to faktorer som avgjør hvor skuldrene dine er. For det første er skuldrene en del av ryggen og helt avhengige av hvordan ryggen er organisert. Hvis ryggsøyla er krum som følge av feil kroppsbruk vil skuldrene komme forover. Balansen av ryggsøyla må gjennopprettes, å stramme mellom skulderbladene vil bare gjøre situasjonen verre.
Den andre faktoren som avgjør skuldrenes skjebne er hvordan du bruker armene dine. Stive og anspente armer låser arm til skulder og hele strukturen vil ha en tendens til å bli dradd forover. Å dra skuldre bakover vil kompensere for dette, men vil ikke ta bort problemet med spenning i armene. Tvert i mot skviser all spenningen skulderstrukturen, og gir mindre plass til muskler, sener, blodårer og nerver som skal gjennom en trang passasje.
Men verst av alt er at skuldrene blir trykket som to bremseklosser mot ribbeina og hemmer pusten. Dette er tydelig hos de som aktivt drar skuldrene ned. Pianister er særlig ille ute her. De har i årevis blitt bedt om å «senke skuldrene», og gjør det pliktoppfyllende og med stor iver. Det tragiske er at det virker uheldig inn på bruken av armer og hender.
Skjelettmuskulatur består stort sett av motsatt virkende muskler. Det vil si at hvis du har en muskel som lager en bevegelse (agonist) har du en annen muskel som gjør den motsatte bevegelsen (antagonist). Teorien er at når du trener på å dra skuldrene bakover vil det samtidig gå signaler til de motsatte musklene om å slappe av. Dette stemmer, men har liten praktisk betydning fordi det dessverre er det fullt mulig å stramme både agonist og antagonist samtidig.
Hvis skuldrene er dradd forover på grunn av hvordan du bruker armene, må du endre bruken av armene. Eller sagt på en annen måte: hvis du drar skuldrene forover så er eneste løsning på problemet å slutte å dra skuldrene forover. Dette er et så viktig poeng at jeg tar det en gang til: hvis du drar skuldrene forover så er eneste løsning på problemet å slutte å dra skuldrene forover.
Å dra skuldre forover, eller bakover, eller nedover, eller oppover er alt like feil og unødvendig. Summen av alle spenninger i skuldrene er at de blir dradd inn mot kroppen. Med uheldig virkning på pusten som jeg var inne på. Hvis du slipper spenning i skuldrene vil de slippe ut til hver side. Det er den eneste veien du ikke kan dra dem. Derfor snakker vi i Alexanderteknikken om «bredde over skuldrene»
På 50 tallet gjorde legen og alexanderlæreren Wilfred Barlow forsøk med musikkstudenter. Alle fikk 20 alexandertimer og ble målt før og etter. Alle hadde blitt bredere over skuldrene. Brede skuldre, dvs uten unødvendig spenning, kan best fungere som stillas for armene. Brede skuldre gir synergi mellom sener, muskler og beinstruktur, og plass til nerver og blodårer. Og ikke minst plass til pusten din.
Når du nå forhåpentligvis har oppgitt ønsket om å dra skuldrene bakover, vil jeg understreke at jeg ikke er imot trening av skuldrene. Trening er bra. Men du behøver ikke å trene spesifikke skuldermuskler. Det finnes to unntak: mennesker som har lammelser etter slag, og idrettsutøvere som må tåle ekstreme belastninger.
Hvis du trener skuldrene bør det for det første involvere en naturlig bruk av hendene. Hendene er den smarte del av systemet, armen og skulderen følger bare etter. For det andre må fundamentet være godt organisert, den vektbærende del av systemet, det vil si hodet, ryggsøylenog beina.
Jeg kommer tilbake med mer om skuldrene en annen gang.
Mange kommer til meg med skuldre som er langt fram og langt opp. Det er der de oftest havner. For å rette på dette har folk gjerne fått øvelser som går ut på å dra skuldrene bakover, eventuelt også nedover. Tanken er at muskulaturen mellom skulderbladene må «styrkes» for å holde skuldrene på plass. Dette synes logisk, og tilsynelatende virker det, men du betaler en høy pris for slik selvplaging. Dessuten er det helt unødvendig.
Det er to faktorer som avgjør hvor skuldrene dine er. For det første er skuldrene en del av ryggen og helt avhengige av hvordan ryggen er organisert. Hvis ryggsøyla er krum som følge av feil kroppsbruk vil skuldrene komme forover. Balansen av ryggsøyla må gjennopprettes, å stramme mellom skulderbladene vil bare gjøre situasjonen verre.
Den andre faktoren som avgjør skuldrenes skjebne er hvordan du bruker armene dine. Stive og anspente armer låser arm til skulder og hele strukturen vil ha en tendens til å bli dradd forover. Å dra skuldre bakover vil kompensere for dette, men vil ikke ta bort problemet med spenning i armene. Tvert i mot skviser all spenningen skulderstrukturen, og gir mindre plass til muskler, sener, blodårer og nerver som skal gjennom en trang passasje.
Men verst av alt er at skuldrene blir trykket som to bremseklosser mot ribbeina og hemmer pusten. Dette er tydelig hos de som aktivt drar skuldrene ned. Pianister er særlig ille ute her. De har i årevis blitt bedt om å «senke skuldrene», og gjør det pliktoppfyllende og med stor iver. Det tragiske er at det virker uheldig inn på bruken av armer og hender.
Skjelettmuskulatur består stort sett av motsatt virkende muskler. Det vil si at hvis du har en muskel som lager en bevegelse (agonist) har du en annen muskel som gjør den motsatte bevegelsen (antagonist). Teorien er at når du trener på å dra skuldrene bakover vil det samtidig gå signaler til de motsatte musklene om å slappe av. Dette stemmer, men har liten praktisk betydning fordi det dessverre er det fullt mulig å stramme både agonist og antagonist samtidig.
Hvis skuldrene er dradd forover på grunn av hvordan du bruker armene, må du endre bruken av armene. Eller sagt på en annen måte: hvis du drar skuldrene forover så er eneste løsning på problemet å slutte å dra skuldrene forover. Dette er et så viktig poeng at jeg tar det en gang til: hvis du drar skuldrene forover så er eneste løsning på problemet å slutte å dra skuldrene forover.
Å dra skuldre forover, eller bakover, eller nedover, eller oppover er alt like feil og unødvendig. Summen av alle spenninger i skuldrene er at de blir dradd inn mot kroppen. Med uheldig virkning på pusten som jeg var inne på. Hvis du slipper spenning i skuldrene vil de slippe ut til hver side. Det er den eneste veien du ikke kan dra dem. Derfor snakker vi i Alexanderteknikken om «bredde over skuldrene»
På 50 tallet gjorde legen og alexanderlæreren Wilfred Barlow forsøk med musikkstudenter. Alle fikk 20 alexandertimer og ble målt før og etter. Alle hadde blitt bredere over skuldrene. Brede skuldre, dvs uten unødvendig spenning, kan best fungere som stillas for armene. Brede skuldre gir synergi mellom sener, muskler og beinstruktur, og plass til nerver og blodårer. Og ikke minst plass til pusten din.
Når du nå forhåpentligvis har oppgitt ønsket om å dra skuldrene bakover, vil jeg understreke at jeg ikke er imot trening av skuldrene. Trening er bra. Men du behøver ikke å trene spesifikke skuldermuskler. Det finnes to unntak: mennesker som har lammelser etter slag, og idrettsutøvere som må tåle ekstreme belastninger.
Hvis du trener skuldrene bør det for det første involvere en naturlig bruk av hendene. Hendene er den smarte del av systemet, armen og skulderen følger bare etter. For det andre må fundamentet være godt organisert, den vektbærende del av systemet, det vil si hodet, ryggsøylenog beina.
Jeg kommer tilbake med mer om skuldrene en annen gang.
Takk for dette, Halvard! veldig klart og presist forklart.
SvarSlett