I juni ble resultater fra forskning på stavgang presentert på nettstedet forskning.no (lenke nederst). I forsøk som er gjort bruker forsøkspersoner gjerne 20 prosent mer energi når de går med staver sammenlignet med det å gå uten, selv om hastigheten er den samme. Konklusjonen må være at stavgang ikke er energiøkonomisk. Skal du gå langt bør du la være å gå med staver.
Jeg har et veldig ambivalent syn på stavgang. Det er flere gode grunner til å drive med stavgang, eller Nordic Walking som det heter, men det er kanskje like mange grunner til å la være.
For å ta det positive først:
De fleste i vårt samfunn gjør lite tungt arbeid med armene. De store musklene i armene får for lite trening. Samtidig har de små musklene i fingre og hender mer enn nok å gjøre, særlig ved pc-jobbing. Denne ubalansen er usunn og kan medvirke til problemer som musearm osv. Stavgang kan derfor gi god komplementær aktivitet til armer og skuldre.
Stavgang er i seg selv ikke «naturlig», men det forsterker diagonalbevegelsen du har når du går. Det ligner litt på å krabbe. Fordi stavgang kan forsterke diagonalmønsteret for armer og bein er stavgang et veldig godt alternativ til løping for de som av ulike grunner ikke er i stand til å løpe. Dette blir fremhevet i artikkelen på forskning.no og er det viktigste argumentet til fordel for Nordic Walking.
Jeg kan også se en fordel med staver i veldig kupert terreng der du må over bekker o.l. eller hvor det er veldig bratt. For enkelte som har problemer i skuldrene kan stavgang virke positivt inn på tilstanden. Stavgang kan gi det lille som er sunt og nødvendig av bevegelse. Men dette gjelder ikke alle. Andre kan oppleve forverring.
Forskningsartikkelen jeg nevnte handler om stavgang som fysisk trening, men veldig mange bruker stavene ved vanlig gange, særlig gjelder dette eldre mennesker. Det kan få negative konsekvenser.
I boken «Balansekoden» (som jeg herved anbefaler på det varmeste) forteller forfatterne om en eldre kvinne som begynner å gå med staver. En dag hun tilfeldigvis ikke hadde staver opplevde hun å ikke lenger kunne gå trygt over svabergene der hun pleide å gå. Hennes balanseevne var blitt svekket.
Balansesansen din trenger utfordring. Use it or loose it! Staver kan frata balanseprosessen nødvendig utfordring. Stavene kan gi trygghetsfølelse, men mestring kommer bare ved å utfordre grensene. Svekkelse av balansen har alvorlig negative ringvirkninger, så være obs på faren ved å bli avhengig av hjelpemidler. Noen mennesker bruker staver for nødvendig avlastning av ledd. Det kan diskuteres om de moderne stavene er godt egnet til dette. Jeg skal gå nærmere inn på det praktiske rundt bruk av stokk og krykker i et annet blogginnlegg.
De aller fleste jeg ser gå med staver har tydelige tegn på unødvendig muskelspenning. De synes å tro at jo mer krefter de bruker jo bedre er det. Det er feil. Unødvendig spenning er alltid negativt. Du øver inn uvaner som du får svi for senere. Det er i alle fall noe å tenke på for idrettsutøvere som alltid må fokusere på optimal bruk av krefter.
En nyttig effekt ved bruk av staver er det som kalles «quadrilateral overføring», dvs at bevegelsene i armer stimulerer bevegelsene i beina. Du kan oppleve det når du løper og øker frekvensen på armbevegelsene, beina vil følge med. Ved vanlig gange skjer noe av det samme, og ved bruk av staver forsterkes effekten fordi armbevegelsene bli større.
Jeg ser mange som virker hemmet i bevegelsene og bare går og dunker stavene i bakken. Kanskje de like gjerne kunne gått uten? Om bevegelsene er frie er det naturlig at steglengden blir noe lengre. Det øker også treningseffekten av stavgang.
På forskning.no. er det en video der kan du se Ingri Kristiansen demonstrere en teknikk som minner om klassisk stil i langrenn. Hun langer ordentlig ut. På den måten bruker hun opptil 70 prosent mer energi enn om hun gikk normalt i samme tempo.
Effektiv trening altså. Men, det er et lite men her, er hensikten alltid å bruke mest mulig energi? Hva med kvalitet? Kanskje forsøkspersonene ved hjelp av Alexanderteknikken hadde brukt bare 60 prosent mer energi fordi bevegelseskvaliteten hadde blitt bedre?
For eksempel virker det som om Kristiansen til tider har mer muskelspenning enn nødvendig mellom hode og bekken. Kanskje det er rom for forbedring? God teknikk må innbefatte koordinering av hode-ryggsøyle-bekken. Eller rettere sagt - den må basere seg på det! Hode-ryggsøyle-bekken er kjernen av kroppen.
Når det er sagt vil jeg anbefale alle som bruker stavgang som treningsform å investere i et kurs med Kristiansen eller andre for å få gode tips. Og så kan du ta timer i Alexanderteknikk for å kunne gjøre det enda bedre.Lenke til artikkel:
Jeg har et veldig ambivalent syn på stavgang. Det er flere gode grunner til å drive med stavgang, eller Nordic Walking som det heter, men det er kanskje like mange grunner til å la være.
For å ta det positive først:
De fleste i vårt samfunn gjør lite tungt arbeid med armene. De store musklene i armene får for lite trening. Samtidig har de små musklene i fingre og hender mer enn nok å gjøre, særlig ved pc-jobbing. Denne ubalansen er usunn og kan medvirke til problemer som musearm osv. Stavgang kan derfor gi god komplementær aktivitet til armer og skuldre.
Stavgang er i seg selv ikke «naturlig», men det forsterker diagonalbevegelsen du har når du går. Det ligner litt på å krabbe. Fordi stavgang kan forsterke diagonalmønsteret for armer og bein er stavgang et veldig godt alternativ til løping for de som av ulike grunner ikke er i stand til å løpe. Dette blir fremhevet i artikkelen på forskning.no og er det viktigste argumentet til fordel for Nordic Walking.
Jeg kan også se en fordel med staver i veldig kupert terreng der du må over bekker o.l. eller hvor det er veldig bratt. For enkelte som har problemer i skuldrene kan stavgang virke positivt inn på tilstanden. Stavgang kan gi det lille som er sunt og nødvendig av bevegelse. Men dette gjelder ikke alle. Andre kan oppleve forverring.
Forskningsartikkelen jeg nevnte handler om stavgang som fysisk trening, men veldig mange bruker stavene ved vanlig gange, særlig gjelder dette eldre mennesker. Det kan få negative konsekvenser.
I boken «Balansekoden» (som jeg herved anbefaler på det varmeste) forteller forfatterne om en eldre kvinne som begynner å gå med staver. En dag hun tilfeldigvis ikke hadde staver opplevde hun å ikke lenger kunne gå trygt over svabergene der hun pleide å gå. Hennes balanseevne var blitt svekket.
Balansesansen din trenger utfordring. Use it or loose it! Staver kan frata balanseprosessen nødvendig utfordring. Stavene kan gi trygghetsfølelse, men mestring kommer bare ved å utfordre grensene. Svekkelse av balansen har alvorlig negative ringvirkninger, så være obs på faren ved å bli avhengig av hjelpemidler. Noen mennesker bruker staver for nødvendig avlastning av ledd. Det kan diskuteres om de moderne stavene er godt egnet til dette. Jeg skal gå nærmere inn på det praktiske rundt bruk av stokk og krykker i et annet blogginnlegg.
De aller fleste jeg ser gå med staver har tydelige tegn på unødvendig muskelspenning. De synes å tro at jo mer krefter de bruker jo bedre er det. Det er feil. Unødvendig spenning er alltid negativt. Du øver inn uvaner som du får svi for senere. Det er i alle fall noe å tenke på for idrettsutøvere som alltid må fokusere på optimal bruk av krefter.
En nyttig effekt ved bruk av staver er det som kalles «quadrilateral overføring», dvs at bevegelsene i armer stimulerer bevegelsene i beina. Du kan oppleve det når du løper og øker frekvensen på armbevegelsene, beina vil følge med. Ved vanlig gange skjer noe av det samme, og ved bruk av staver forsterkes effekten fordi armbevegelsene bli større.
Jeg ser mange som virker hemmet i bevegelsene og bare går og dunker stavene i bakken. Kanskje de like gjerne kunne gått uten? Om bevegelsene er frie er det naturlig at steglengden blir noe lengre. Det øker også treningseffekten av stavgang.
På forskning.no. er det en video der kan du se Ingri Kristiansen demonstrere en teknikk som minner om klassisk stil i langrenn. Hun langer ordentlig ut. På den måten bruker hun opptil 70 prosent mer energi enn om hun gikk normalt i samme tempo.
Effektiv trening altså. Men, det er et lite men her, er hensikten alltid å bruke mest mulig energi? Hva med kvalitet? Kanskje forsøkspersonene ved hjelp av Alexanderteknikken hadde brukt bare 60 prosent mer energi fordi bevegelseskvaliteten hadde blitt bedre?
For eksempel virker det som om Kristiansen til tider har mer muskelspenning enn nødvendig mellom hode og bekken. Kanskje det er rom for forbedring? God teknikk må innbefatte koordinering av hode-ryggsøyle-bekken. Eller rettere sagt - den må basere seg på det! Hode-ryggsøyle-bekken er kjernen av kroppen.
Når det er sagt vil jeg anbefale alle som bruker stavgang som treningsform å investere i et kurs med Kristiansen eller andre for å få gode tips. Og så kan du ta timer i Alexanderteknikk for å kunne gjøre det enda bedre.Lenke til artikkel:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar