Første gang jeg hadde vondt i ryggen var faktisk etter at jeg hadde begynt å ta timer i Alexanderteknikk. Jeg hadde sovna på gulvet, og mens jeg lå der snudde jeg meg over på siden. Når jeg våkna hadde jeg en skikkelig strekk nederst i ene siden av ryggen. De neste to dagene gjorde det vondt hver gang jeg beveget meg. Selv med det lille jeg hadde lært av Alexanderteknikken var det åpenbart at hver gang jeg gjorde en «dårlig» bevegelse gjorde det mer vondt. Jeg lærte mye om mine egne uvaner av å ha vondt i ryggen.
Andre gangen jeg hadde vondt i ryggen var etter ei lang familiepåske uten snø. Istedet for skiturer ble det mye sitting, både ute i vårværet og inne rundt matbordet eller foran TVen. Dagen vi skulle reise tilbake til Oslo skulle jeg re opp ei seng. Jeg lente meg over senga og fikk en skikkelig strekk i ryggen. Jeg kom meg tilbake til Oslo, men hadde vondt for å gå. Smertene satt langt nede i ryggen. Igjen var det tydelig sammenheng mellom «dårlige» bevegelser og smertenivå. Motsatt var det tydelig mindre smerte når jeg ved hjelp av Alexanderteknikken beveget meg friere. Til å begynne med gikk det smått. Jeg brukte en halvtime på turen til kontoret første dagen. Til vanlig går jeg dit på mindre enn et kvartér. Men jo mer jeg beveget meg jo lettere ble det, og i løpet av få dager var jeg helt fin igjen.
Tredje gangen jeg hadde vondt i ryggen hadde jeg vært på skitur. Det var en av de første skiturene i sesongen, rett etter ei svært stillesittende julefeiring med familie. Formen var ikke den beste. Men skiføret var bra, og for å få maksimal fart ned en bakke satte jeg meg ned i hockey. Bakken slutta brått i ei dump, som jeg gjorde mitt beste for å dempe. Det gikk bare sånn passe. Jeg fikk en skikkelig trøkk nederst i ryggen og var svært øm i dagene etterpå. Dette hadde helt sikkert gått fint om jeg ikke hadde måttet tilbringe tiden på et todagers seminar. Jeg ble nødt til å sitte stille lenge om gangen. Selv om jeg gjorde hva jeg kunne for å holde meg i balanse og i bevegelse ble ryggen bare mer og mer øm. Da jeg kom meg hjem var ryggen så vond at jeg la meg ned og stod ikke opp før dagen etter. Dagen etter var det sannelig ikke enkelt å komme seg ut av senga. Ryggen var alvorlig betent.
I omtrent ei uke hadde jeg store smerter. Jeg jobbet hardt og lenge med å komme meg opp på beina minst en gang om dagen. Jeg tror det var én dag jeg skulka fordi jeg var sliten. En gang gikk jeg rett i bakken med akutte spasmer når jeg forsøkte å stå. Jeg har aldri hatt det så vondt.
Ellers gikk det mest i krabbing fram og tilbake til do. Selv krabbing gjorde fryktelig vondt, men igjen hadde jeg veldig god nytte av Alexanderteknikken. Alexanderteknikken hadde umiddelbar effekt på smertene når jeg krabbet, og jeg hadde ikke vært i stand til å reise meg på beina på egen hånd uten teknikken.
Å komme seg på beina var en veldig lærerik prosess. Når det er så sterk sammenheng mellom bevegelser og smerte blir du bare pokka nødt til å være bevisst på hva du gjør. Jeg ble bare helt nødt til å tenke Alexanderteknikk.
Det tok sin tid å bli helt bra igjen, men etter tre uker var jeg ute på løpetur. Det kan hende det hadde gått omtrent like fort uten Alexanderteknikken. Men jeg er helt sikker på at uten teknikken hadde jeg ikke kommet meg gjennom smertene uten å sitte igjen med en masse unødvendige spenninger.
Jeg tror man kan si at Alexanderteknikken virker på to måter i forhold til ryggsmerter. På den ene siden reduserer Alexanderteknikken spenninger og spenningsnivå. Teknikken bidrar til å dekomprimere kroppen og ryggsøyla. På den annen side gjør Alexanderteknikken det lettere for muskelsystemet, særlig i nakke og rygg, å organisere seg på en god måte. Mer dynamisk muskelspenning er en effekt av teknikken.
Jeg fikk vondt i ryggen enda en gang. Det var når jeg skulle feste filtputer under beina til en sofa. Jeg stod fremoverbøyd på kne og løftet sofabeinet. Det var ingen smart utførelse selvfølgelig. Jeg kjente jeg overbelastet noe i ryggen.
Jeg la meg ned i «semi-supine» en stund, tøyde forsiktig ut, tok på meg joggesko og tok en løpetur. Til å begynne med var det mest gå-tur på grunn av smertene. Jeg løp noen meter om gangen. Gradvis kunne jeg øke på. Ved hjelp av Alexanderteknikken brukte jeg den ekstra belastningen på muskulaturen til å få «orden» på ryggen. Men jeg vil ikke anbefale løping om du har vondt i ryggen! Du må vite hva du gjør. Don't try this at home.
Hendelsene jeg skriver om skjedde over et tidsrom på nærmere 20 år. Min historie er egentlig ganske utypisk i forhold til Alexanderteknikk og ryggsmerter, fordi jeg kjente teknikken fra før. De som kommer til Alexanderteknikken med ryggsmerter er ellers ganske sammenpressede av muskelspenninger. Om ikke spenningen er årsak til smertene, er de i alle fall en konsekvens av smertene. En konsekvens som gjør det vanskelig å bedre situasjonen. Har du vondt i ryggen må du regne med en god del timer for å bli kvitt de verste spenningene. Samtidig lærer du det som virkelig betyr noe: hvordan oppnå god kvalitet på bevegelser. Når du vet hvordan du kan tenke for å oppnå god kvalitet vil du etterhvert få erfaringen som skal til for å hjelpe deg selv om du skulle få vondt i ryggen.
Sannsynligvis vil det også redusere sjansen for å at du får vondt i ryggen. Men det finnes ingen garanti, på samme måte som ingen kan gi garanti mot at du forstuer beinet. Alle kan nemlig få vondt i ryggen, selv Alexanderteknikk-lærere. Men skulle du få vondt i ryggen vil du i alle fall ha bedre sjanser til å bli bra igjen. Og har du allerede ryggsmerter kan Alexanderteknikken være løsningen.
Relaterte blogginnlegg
Når ryggen krangler
Ryggøvelser I
Ryggøvelser II
Lenke
Artikkel om forskning på Alexanderteknikk og ryggsmerter
www.lommelegen.no
Andre gangen jeg hadde vondt i ryggen var etter ei lang familiepåske uten snø. Istedet for skiturer ble det mye sitting, både ute i vårværet og inne rundt matbordet eller foran TVen. Dagen vi skulle reise tilbake til Oslo skulle jeg re opp ei seng. Jeg lente meg over senga og fikk en skikkelig strekk i ryggen. Jeg kom meg tilbake til Oslo, men hadde vondt for å gå. Smertene satt langt nede i ryggen. Igjen var det tydelig sammenheng mellom «dårlige» bevegelser og smertenivå. Motsatt var det tydelig mindre smerte når jeg ved hjelp av Alexanderteknikken beveget meg friere. Til å begynne med gikk det smått. Jeg brukte en halvtime på turen til kontoret første dagen. Til vanlig går jeg dit på mindre enn et kvartér. Men jo mer jeg beveget meg jo lettere ble det, og i løpet av få dager var jeg helt fin igjen.
Tredje gangen jeg hadde vondt i ryggen hadde jeg vært på skitur. Det var en av de første skiturene i sesongen, rett etter ei svært stillesittende julefeiring med familie. Formen var ikke den beste. Men skiføret var bra, og for å få maksimal fart ned en bakke satte jeg meg ned i hockey. Bakken slutta brått i ei dump, som jeg gjorde mitt beste for å dempe. Det gikk bare sånn passe. Jeg fikk en skikkelig trøkk nederst i ryggen og var svært øm i dagene etterpå. Dette hadde helt sikkert gått fint om jeg ikke hadde måttet tilbringe tiden på et todagers seminar. Jeg ble nødt til å sitte stille lenge om gangen. Selv om jeg gjorde hva jeg kunne for å holde meg i balanse og i bevegelse ble ryggen bare mer og mer øm. Da jeg kom meg hjem var ryggen så vond at jeg la meg ned og stod ikke opp før dagen etter. Dagen etter var det sannelig ikke enkelt å komme seg ut av senga. Ryggen var alvorlig betent.
I omtrent ei uke hadde jeg store smerter. Jeg jobbet hardt og lenge med å komme meg opp på beina minst en gang om dagen. Jeg tror det var én dag jeg skulka fordi jeg var sliten. En gang gikk jeg rett i bakken med akutte spasmer når jeg forsøkte å stå. Jeg har aldri hatt det så vondt.
Ellers gikk det mest i krabbing fram og tilbake til do. Selv krabbing gjorde fryktelig vondt, men igjen hadde jeg veldig god nytte av Alexanderteknikken. Alexanderteknikken hadde umiddelbar effekt på smertene når jeg krabbet, og jeg hadde ikke vært i stand til å reise meg på beina på egen hånd uten teknikken.
Å komme seg på beina var en veldig lærerik prosess. Når det er så sterk sammenheng mellom bevegelser og smerte blir du bare pokka nødt til å være bevisst på hva du gjør. Jeg ble bare helt nødt til å tenke Alexanderteknikk.
Det tok sin tid å bli helt bra igjen, men etter tre uker var jeg ute på løpetur. Det kan hende det hadde gått omtrent like fort uten Alexanderteknikken. Men jeg er helt sikker på at uten teknikken hadde jeg ikke kommet meg gjennom smertene uten å sitte igjen med en masse unødvendige spenninger.
Jeg tror man kan si at Alexanderteknikken virker på to måter i forhold til ryggsmerter. På den ene siden reduserer Alexanderteknikken spenninger og spenningsnivå. Teknikken bidrar til å dekomprimere kroppen og ryggsøyla. På den annen side gjør Alexanderteknikken det lettere for muskelsystemet, særlig i nakke og rygg, å organisere seg på en god måte. Mer dynamisk muskelspenning er en effekt av teknikken.
Jeg fikk vondt i ryggen enda en gang. Det var når jeg skulle feste filtputer under beina til en sofa. Jeg stod fremoverbøyd på kne og løftet sofabeinet. Det var ingen smart utførelse selvfølgelig. Jeg kjente jeg overbelastet noe i ryggen.
Jeg la meg ned i «semi-supine» en stund, tøyde forsiktig ut, tok på meg joggesko og tok en løpetur. Til å begynne med var det mest gå-tur på grunn av smertene. Jeg løp noen meter om gangen. Gradvis kunne jeg øke på. Ved hjelp av Alexanderteknikken brukte jeg den ekstra belastningen på muskulaturen til å få «orden» på ryggen. Men jeg vil ikke anbefale løping om du har vondt i ryggen! Du må vite hva du gjør. Don't try this at home.
Hendelsene jeg skriver om skjedde over et tidsrom på nærmere 20 år. Min historie er egentlig ganske utypisk i forhold til Alexanderteknikk og ryggsmerter, fordi jeg kjente teknikken fra før. De som kommer til Alexanderteknikken med ryggsmerter er ellers ganske sammenpressede av muskelspenninger. Om ikke spenningen er årsak til smertene, er de i alle fall en konsekvens av smertene. En konsekvens som gjør det vanskelig å bedre situasjonen. Har du vondt i ryggen må du regne med en god del timer for å bli kvitt de verste spenningene. Samtidig lærer du det som virkelig betyr noe: hvordan oppnå god kvalitet på bevegelser. Når du vet hvordan du kan tenke for å oppnå god kvalitet vil du etterhvert få erfaringen som skal til for å hjelpe deg selv om du skulle få vondt i ryggen.
Sannsynligvis vil det også redusere sjansen for å at du får vondt i ryggen. Men det finnes ingen garanti, på samme måte som ingen kan gi garanti mot at du forstuer beinet. Alle kan nemlig få vondt i ryggen, selv Alexanderteknikk-lærere. Men skulle du få vondt i ryggen vil du i alle fall ha bedre sjanser til å bli bra igjen. Og har du allerede ryggsmerter kan Alexanderteknikken være løsningen.
Relaterte blogginnlegg
Når ryggen krangler
Ryggøvelser I
Ryggøvelser II
Lenke
Artikkel om forskning på Alexanderteknikk og ryggsmerter
www.lommelegen.no
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar