Når ryggen krangler

I 2003 ga overlege Aage Indahl ved Spesialsykehuset for rehabilitering i Stavern ut ei lita bok med mye nyttig informasjon om ryggproblemer. Boka hadde tittelen «Når ryggen krangler». Meget interessant for oss Alexanderteknikk-lærere var et lite kapittel på slutten av boka som handlet om «planleggeren». Her skriver Indahl om planlegging og utføring av bevegelser. Kapittelet kan gi forklaring på hvorfor Alexanderteknikken er nyttig ved ryggsmerter. Jeg og en kollega skrev et brev til Indahl hvor vi forklarte Alexanderteknikken og påpekte parallellene. Vi fikk aldri noe svar.

Mandag kveld hadde programmet Puls på NRK også tittelen «Når ryggen krangler». Programmet ble produsert i forbindelse med kongressen «Nakke- og ryggdagene 2011» som ble avholdt i Trondheim forrige helg.

I programmet møter vi en gruppe ryggpasienter som er med i et prosjekt som skulle finne ut om ryggkronikere kan bli bedre ved å «bevege seg normalt».

«Bevege seg normalt»? Det er jo det vi Alexanderteknikk-lærere har drevet med i alle år! Vi avlærer uvaner.

Overlege Helge Hartmann ved sykehuset i Levanger som hadde kurs for gruppen demonstrerte: «Det hjelper ikke når du går tur sånn»og viste stiv og krokete gange. Opplegget gikk blant annet ut på å avlære uvaner, eller «tjuvtriks», som pasientene hadde lagt seg til som en følge av ryggsmertene. Det kunne for eksempel være å avlaste ryggen ved å støtte seg meg hånda, eller å la være å bøye seg ned. Ganske opplagte og tydelige uvaner altså, uvaner som er en direkte følge av ønsket om å unngå smerte.

I Alexanderteknikken jobber vi også med slike uvaner, men vi jobber mer med uvaner som er mer subtile, uvaner du ikke visste du hadde før du begynner å ta Alexanderteknikk-timer. Forskjellen på dette opplegget og Alexanderteknikken er at de hadde som mål å avlære uvaner slik at personen kom tilbake til situasjonen han eller hun var i før ryggsmertene kom. Vi går et skritt videre og vil avlære uvanene som førte til situasjonen du var i før ryggsmertene kom.

Overlege Hartmann så ut til å ha et godt tilrettelagt pedagogisk opplegg der han og pasientene hadde det gøy mens de utforsket og utfordret grensene for bevegelser. I løpet av åtte uker opplevde 5 av 6 deltagere bedret situasjon.

Det Hartmann var ute etter var å få bort frykten for å bruke ryggen. Et gjennomgående tema i programmet er hvordan helsevesen, og helsearbeidere, med sine diagnoser og beskrivelser ofte har gjort mennesker redde for å bevege seg. Det man har funnet ut de siste 10-15 årene er at bevegelse og aktivitet er helt avgjørende for å bli bra. Det er ikke farlig selv om det gjør vondt. Dette ble presentert som noe «nytt», men er ikke det for oss som har fulgt litt med.

Et av de uheldige ordene som blir brukt i forbindelse med ryggsmerter er «skiveutglidning». Mellomvirvelskivene kan ikke «gli ut». At programlederen brukte ordet var kanskje en tabbe?

Vi Alexanderteknikk-lærere er generelt flinke til å få folk til å bevege seg, ofte på måter som de ikke ante var mulig. Bevegelse blir lettere og mindre smertefullt, og plutselig gjør personen bevegelser som før var utenfor repertoaret.

Men vi kan også bli flinkere til å forklare for elevene at smerte ikke nødvendigvis betyr at eleven har gjort noe «galt». Noen ganger kan det gjøre vondt selv om du beveger deg med god kvalitet.

Det var befriende, og kanskje ikke så lite ironisk, at de sterkeste uttalelsene i programmet kom fra en kiropraktor, Bjørn Skogstad, en av de ansvarlige for kongressen i Trondheim. Han snakket om at vi lever i en «fix me!»-verden, og at folk «forventer å bli påført en helbredelse»(!). Han sa videre at ansvaret må overføres til pasienten, som jo «eier problemet», det er hans/hennes rygg.

Musikk i mine ører. En pedagogisk tilnærming. Jeg ønsker velkommen etter.

Et høydepunkt i programmet var når kiropraktoren ble spurt: så du kan få vondt i ryggen uansett hvor mye kjernemuskulatur eller mage-rygg du trener? Og svaret var et kontant: Ja.

Det finnes ingen vidunderøvelser. Men som alexanderlærer vil jeg hevde at det finnes en veldig nyttig øvelse for den som allerede har vondt i ryggen. Det er å legge seg ned i det vi kaller «semisupine» eller «aktiv hvilestilling». Det gir anledning til å slippe kompenserende spenninger som kommer av ryggvondten, og samtidig er det med på å gi ryggen variert belastning. Det heter seg nå at å ligge ikke er anbefalt. «Aktiv hvilestilling» må være unntaket. Legger du deg ned korte økter flere ganger om dagen får du samtidig mye variert bevegelse når du skal ned og opp igjen.

Kiropraktor Skogstad sa også, som Alexander sa allerede for over 80 år siden: det finnes ingen riktig sittestilling. («There is no such thing as a right position ...»). Mange tror likevel at Alexanderteknikken handler om å sitte «riktig». Det har alexanderlærere selv noe av skylden for. I forsøk på å fremstille teknikken på en enkel og forståelig måte tyr mange alexanderlærere til forklaringer som handler mer om mekanikk og ergonomi enn om valg og styring av bevegelse.

Ergonomiske råd bør vi helst overlate til andre, og om vi gir slike råd bør det komme fram hva som er ergonomi og hva som er Alexanderteknikk.

Kiropraktoren satt der med en modell av ryggsøyla og snakket om hvor sterk den er og hvordan den er konstruert for bevegelse og for å kunne bøyes. Det er helt riktig, den er lagd for bevegelse. Men de viktigste bevegelsene til ryggsøyla er antagelig alle de små bevegelsene, for ikke å snakke om fjæringsegenskapene. For å bøye seg ned er hofte/knær/ankler stort sett mer anvendelig. Når noen foretrekker å bøye ryggen i stedet er det veldig ofte fordi de er anspent i beina. Når du har frihet i beina og muligheten til å velge mellom å bøye ryggen og bøye knærne, vil du oppdage at å la hofter/knær/ankler bøye seg mer enn ryggen både er lettere og mer behagelig.

Professor Aage Indahl var også med i programmet. Det var klipp fra Kysthospitalet i Stavern der han og andre forsker på ryggvondt. De vil finne ut hvorfor folk får vondt i ryggen. De aller fleste ryggsmertene er uten noen klar årsak. Vi fikk se en forsøkperson bli testet for muskelaktivitet i lenderyggen. Foreløbige resultat kan tyde på at ryggsmerter kan knyttes til «kaos» i styringen av muskler i dette området.

Det er flere som forsker på muskelaktivitet i lenderyggen. Professor Paul Little ved universitetet i Southampton ledet et team som publiserte forskning på Alexanderteknikk og ryggsmerter i British Medical Journal 2008. De skal nå i gang med å teste effekten av Alexanderteknikken på de dype lenderyggsmusklene sammenlignet med f.eks trening.

Når Indahl finner «kaos» i ryggmuskulaturen kan det kanskje være årsak til smertene. Men hva er årsaken til kaoset? Kan det være dårlige bevegelsesvaner? Feil styring av bevegelser? En forvirret «planlegger»?

Jeg er sikker på at løsningen ikke finnes i lenderyggen, men i hvordan vi styrer bevegelse. Muskelaktiviteten kan bare re-organiseres ved å koordinere det dynamiske forholdet mellom hode, nakke og rygg under bevegelse. Re-justere bevegelsesprosessen. Løsningen er altså Alexanderteknikk.

Puls på NRK: Når ryggen krangler!

2. nasjonale tverrfaglige nakke- og ryggkongress: Nakke- og ryggdagene 2011