Spilleglede

De siste to årene har vært en tøff tid for Alexanderteknikk-lærere verden over. Nedstengninger har i praksis betydd yrkesforbud. I Norge har vi vært heldige. Vi var helt nedstengt bare en måneds tid i mars/april 2020.

Løsningen for mange lærere har vært å undervise digitalt. Tradisjonelt har veiledning med hendene hatt en sentral plass i Alexanderteknikken. Gruppeundervisning har vært sett ned på fordi det begrenser hvor mye direkte kontakt læreren kan ha med hver enkelt elev. Opplevelsen av forandringen skapt av lærerens hender har vært regnet som avgjørende for å forstå hva teknikken går ut på.

Pandemien gjorde at flere har begynt å gi timer på nett, og har funnet ut at det er mulig å lære noe på den måten også. Det fantes noen få som underviste på nett allerede før pandemien, og noen som til og med nesten utelukkende underviste digitalt. Selv har jeg undervist på nett når det ikke har vært andre muligheter, men jeg må innrømme at jeg foretrekker å undervise fysisk og med hendene.

Når jeg bestemte meg for å utdanne meg som lærer i Alexanderteknikk var det for å lære å kommunisere med hendene. Jeg hadde opplevd hva en Alexanderteknikk-lærer kan få til. Det kan skje store forandringer med små berøringer. Følsomheten vekkes til live. Forandringen var som å gå fra å være blind til å se, fra å være døv til å høre, fra å være følelsesløs til å kjenne hva som faktisk skjedde i kroppen.

Jeg hadde sikkert hatt nytte av nettbasert undervisningen den gangen jeg begynte å ta timer. (Hvis det hadde vært mulig - dette var en del år før alle hadde internett). Men jeg tviler på om jeg hadde interessert meg for å bli Alexanderteknikk-lærer om jeg bare hadde hatt timer på nett.

Jeg tror det har å gjøre med at jeg også spiller fiolin. Nå jeg spiller fiolin kommuniserer jeg med musikk. Når jeg bruker hendene når jeg underviser Alexanderteknikk kommuniserer jeg med berøring. For meg er det som å spille musikk.

Jeg underviser også på fiolin. Når jeg gir fiolintimer spiller jeg. Undervisningen ville blitt fattigere om jeg bare skulle prate og ikke spille. 

På engelsk heter å spille «to play». Play kan også bety lek. Når vi spiller leker vi, og når vi leker blir vi glade, spilleglede er et eget ord på norsk. Når jeg underviser med hendene opplever jeg spilleglede. At jeg hjelper mennesker på samme tid gir ekstra glede.

Relaterte blogginnlegg

Det lille som skal til

Hva føler du nå?