Hvor er du på vei?

Alexanderteknikken handler ikke om hva du gjør, men hvordan du gjør det. Alexanderteknikken handler heller ikke om å gjøre ting riktig. Det finnes endeløst antall «riktige» måter å gjøre noe på. Teknikken går ut på å unngå det som er unødvendig. Du vil da ende opp med den beste måten å gjøre noe på under de rådende omstendigheter. 

Eksperiment
I timene, og ellers også, lønner det seg å forholde seg til hver bevegelse eller aktivitet som om det er et eksperiment. Et eksperiment vet du aldri helt hvordan kommer til å gå, du er nysgjerrig på resultatet og åpen for hva som kan skje. Et negativt resultat kan være minst like lærerikt som et positivt.

To feil
Det er to feil du kan komme til å gjøre når du har timer i Alexanderteknikken. Noen Alexanderteknikk-elever blir veldig opptatt av om en bevegelse gikk «bra» eller «dårlig». Det er jo naturlig å ønske et positivt resultat, men vi må forsøke å ha en vitenskapelig innstilling. Resultatet har verdi enten det er positivt eller negativt så lenge det betyr at du oppdaget noe nytt. (Folk som ikke har peiling på forskning og vitenskap tror et negativ resultat betyr at eksperimentet er mislykket). 

Den andre feilen det er lett å gjøre er å bli for opptatt av hva du nettopp gjorde. Hvis det du gjorde var «bra» er det fristende å forsøke å holde på den gode følelsen (noe som er fullstendig bortkastet); og hvis det du gjorde var «dårlig» har noen mennesker lett for å bruke tid og krefter på enten å unnskylde seg selv, eller dømme seg selv, (igjen fullstendig bortkastet). Du behøver bare å slå fast hva du oppdaget, om du oppdaget noe, og så gå videre. 

Alexanderteknikk-lærer Tommy Thompson definerer Alexanderteknikkens prinsipp om «inhibition» som «witholding definition», å la være å definere. Det passer veldig fint i denne sammenhengen. 

Hvor skal du nå?
Tenk deg at du er ute og kjører bil, eller går eller sykler. Forestill det at du hele tiden tenker over veien du nettopp har tilbakelagt. Du vurderer din egen innsats og valgene du gjorde. En slik bruk av tanke og oppmerksomhet er uhensiktsmessig og ganske slitsomt i lengden. Jeg antar at det er ikke slik du pleier å gjøre når du er ute og kjører, eller sykler eller går. Men det er i praksis det noen gjør i Alexanderteknikk-timene. 

I en Alexanderteknikk-time bør du ha samme innstilling som når du er ute i trafikken. Du er mest opptatt av det du møter her og nå. Du er klar over veien du har tilbakelagt. Kanskje du vet at du skulle valgt en annen fil før ei rundkjøring, men du bruker ikke tid på å gruble på det. Det som betyr noe er: hvor er du på vei nå? 

Neste skritt
Hvis du for eksempel i en time nettopp har reist deg opp fra en stol, er det neste du skal gjøre det du bør være mest opptatt av. Skal du sette deg ned igjen? Skal du ta noen skritt, eller gjøre noe annet, eller bare stå der? Det er intensjonen om handling du må forholde deg til, og som har betydning for hvordan du organiserer deg selv. Det at du nettopp reiste deg fra stolen lærte du kanskje noe av, men det er en avsluttet handling. Er du for opptatt av det du nettopp gjorde, lever du i fortiden og ikke her og nå. Nå skal du gjøre en ny bevegelse. Om du reiste deg opp aldri så harmonisk og elegant og balansert vil det ikke hjelpe stort, for nå må du ta nye valg. Det er det du gjør nå som betyr noe. 

Relaterte blogginnlegg

Kjenne veldig godt etter

Tenke, ikke føle