I forrige blogginnlegg skrev jeg at det du behøver å vite om Alexanderteknikken før du tar timer er: ingenting!
Det var en underdrivelse. Litt er det kjekt å vite, for eksempel at teknikken er et hjelpmiddel til å endre måten vi beveger oss på. Problemet er at når vi vet bare litt om noe er det vanskelig å vurdere om kunnskapen vi har er korrekt eller ikke.
Jeg hadde lest ei hel bok før jeg hadde min første time. Før det igjen hadde jeg lest en artikkel. Artikkelen fikk meg til å tro at Alexanderteknikken handlet om kroppsholdning. Det var ikke artikkelens skyld. Det var mine manglende forutsetninger for å forstå hva jeg leste.
At teknikken handler om kroppsholdning er en vanlig misforståelse. Den er ikke fullstendig feil. Alexanderteknikken vil forbedre kroppsholdning, kroppsholdning og bevegelser er to sider av samme sak. Men det fungerer kanskje ikke på den måten du tror.
En annen misoppfatning er at Alexanderteknikken er en form for behandling, at du tar timer for å bli frisk fra en eller annen lidelse. Det kan godt hende du blir bedre. Endring av hvordan vi bruker kroppen vil kunne ha en effekt på hvordan kroppen fungerer, og dermed en effekt på helsemessig tilstand. Men det du gjør i en Alexanderteknikk-time er å lære å bevege deg bedre, og det er ikke behandling.
Kanskje den verste formen for misforståelse er å tro at Alexanderteknikken er en avspenningsteknikk. Alexanderteknikken gir avspenning i og med at du sannsynligvis vil bevege deg mer effektivt. Teknikken kan til og med brukes som en avspenningsteknikk. Men det er ikke poenget. Å prøve å «slappe av» når du beveger deg vil bare føre til kollaps og muskulært kaos.
Alt i alt er det like greit å vite minst mulig før du tar timer i Alexanderteknikk. Da er det minst sjanser for at du har feil oppfatning av hva teknikken går ut på. Det er lettere å lære noe nytt enn å forandre en oppfatning du allerede har.
Hvis du har en oversikt over Alexanderteknikkens prinsipper kan du dra nytte av det etter hvert. Prinsippene er logiske og kan forstås og aksepteres intellektuelt. Problemet er at du ikke kan vite hva det å følge disse prinsippene vil bety i praksis for deg. Du beveger deg på måten du gjør fordi den måten føles naturlig for deg. Å bevege seg annerledes vil føles annerledes. Hvordan det vil føles og hvilke endringer som vil finne sted er umulig å vite på forhånd.
En viss grad av uvitenhet er en forutsetning for læring. Kanskje er det en trøst å vite at dette gjelder også for oss som har holdt på med Alexanderteknikken i årevis. Det er teknikkens natur. Å bli bedre i Alexanderteknikken betyr å bli bevisst på hva vi gjør for så å kunne endre det. Vi søker hele tiden det vi ikke vet noe om.
Som Alexander sa en gang: «You can't do something you don't know if you keep on doing what you do know» (Alexander 1995, s. 196).
Velkommen til det ukjente.
Relaterte blogginnlegg
Litteratur
Alexander, F.M. 1995. Articles and Lectures. Mouritz.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar