De siste gangene har jeg skrevet om «fri nakke», et uttrykk som blir mye brukt i Alexanderteknikken. Som jeg skrev i forrige blogginnlegg bruker vi uttrykket både som beskrivelse av en preventiv mental selvinstruksjon, og om en ønsket tilstand.
Hva det vil si at nakken er «fri»?
En fri nakke er avspent, men har samtidig en viss dynamisk tonus. Den er bevegelig, men ikke kollapset. Nakken er fri slik at hodet kan orienteres i forhold til det vi ser, hører og gjør.
Den sikreste måten å oppleve hva en fri nakke betyr er å ha en «hands-on» Alexanderteknikk-time. Læreren vil justere balanse og muskelkoordinasjon på en måte som skaper forutsetningene for at nakken kan være det vi beskriver som «fri».
Kanskje hadde jeg en opplevelse av å ha «fri» nakke allerede før jeg hadde min første time i Alexanderteknikk.
Det var en gang
Jeg spiller fiolin, og som 15-16 åring var jeg på et sommerkurs hvor vi lærte en avspenningsteknikk som kalles autogen trening. Metoden går ut på å stramme muskler for så å gi slipp på spenningen. Det er tenkt å gi mer kontrollert avspenning. I mange år praktiserte jeg denne formen for avspenningsøvelse daglig i forbindelse med at jeg øvde. Jeg la meg ned på gulvet, strammet musklene i deler av kroppen systematisk og etter tur, for så å gi slipp på spenningen.
Ved å bruke dette som forøvelse kunne jeg begynne fiolinøvingen i en relativt avspent tilstand. Dessverre hadde dette liten innvirkning på spenningene jeg faktisk brukte for å spille. Autogen trening hadde derfor begrenset nytte i forhold til fiolinspillingen. Alexanderteknikken viste seg mye mer praktisk anvendelig. Men det er en annen historie. Det jeg vil fortelle om her skjedde før jeg hadde hørt om Alexanderteknikken.
En gang mens jeg studerte musikk i Oslo, en kveld på slutten av åttitallet om jeg ikke husker feil, gjorde jeg min vante avspenningsøvelse. Men med en liten variasjon, jeg kan ikke huske hvorfor. Vanligvis la jeg meg rett ned på gulvet, med armene langs siden og beina strake. Men denne gangen la jeg noen bøker under hodet. Det er hva vi pleier å gjøre i Alexanderteknikken når vi legger oss i det vi kaller «aktiv hvilestilling». Forskjellen er at i aktiv hvilestilling har vi knærne bøyd og føttene i bakken, så dette var ikke helt det samme.
Jeg gjorde avspenningsøvelsen liggende rett ut på gulvet, men noen bøker under hodet. Og sovnet.
Da jeg våknet hadde jeg en merkelig opplevelse da jeg reiste meg opp igjen. Jeg kjente meg så lett. Det var som jeg svevde. Jeg var avspent og lett, ikke bare i nakken, men i hele i kroppen. Det lignet veldig mye på det jeg senere fra tid til annen har opplevd i og etter timer i Alexanderteknikk.
Dette var den eneste gangen jeg opplevde noe sånt etter en avspenningsøvelse, så det virker som en tilfeldig hendelse. Kanskje opplevelsen var en variant av det som kalles Kohnstamm-effekten som jeg skrev om for litt siden. Kanskje effekten av å ha en mer avspent nakke påvirket det som skjedde med balansen i resten av muskelskjelettsystemet. Kanskje jeg for en gangs skyld, tilfeldigvis ikke spente nakken igjen med det samme jeg reiste meg.
Det er ikke alltid det å ha en friere nakke oppleves som en avspent nakke. Ofte vil prosessen ligne på det å stemme et instrument. Noen strenger, eller muskler må gjøre mindre, andre mer. Selv om nakken generelt er mer avspent er det ikke sikkert at den føles slik.
Aktiv hvile
Å oppnå en fri nakke, som jeg påpekte i de siste blogginnleggene, skjer helst på en indirekte måte. Det må vanligvis mer til enn bare å gi slipp på spenninger i nakken. Koordinasjonen av spenninger i kroppen må reguleres samtidig som vi ved å tenke preventivt unngår å forstyrre prosessen.
Det vi kaller aktiv hvilestilling gir på en enkel måte de beste forutsetningene for at dette kan skje. Leddene i armer og bein er lett bøyd og musklene kan ha lengde samtidig som de er relativt avspent. Ligger du på et fast underlag vil kroppen oppmuntres til utvidelse. Musklene får et bedre utgangspunkt for å arbeide og kroppens deler er i et harmonisk forhold til hverandre. Med hodet hvilende på en bunke bøker holdes samtidig nakken mest mulig avspent, men ikke kollapset.
Å ligge i aktiv hvilestilling er noe alle kan prøve. Du behøver ikke å ha hatt timer i Alexanderteknikk for å ha utbytte av det. Men tar du timer vil du lære ett og annet som gjør at du får mye mer ut av det.
Relaterte blogginnlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar