(Dette blogginnlegget er skrevet for deg som allerede har litt praktisk kjennskap til teknikken. Er du helt ny til teknikken anbefaler jeg å lese innlegg under nøkkelordet nybegynner.)
I et tidligere blogginnlegg skrev jeg om sammenhengen mellom bevegelsene vi gjør og retningene vi tenker for kroppen. Det er om å gjøre å ha klart for seg hva som er retning vi bare tenker og hva som er retning for bevegelsene. Jeg har også skrevet om hvor viktig det er å bare tenke retningene og ikke gjøre dem.
Noe annet det er viktig å skille mellom er retningene i seg selv og effekten av dem.
Tanke og følelse
Retningene er tanker du du tenker om kroppen, eller kanskje rettere sagt i kroppen. Du kan ikke kjenne retningene fordi du kan ikke føle en tanke, men du kan føle kroppslige reaksjoner assosiert med tanken.
Noen ganger kan du oppleve effekten av å tenke retning indirekte ved at du gir slipp på unødvendig muskelspenning eller ved at bevegelser endrer kvalitet og karakter. Men retningene er først og fremst preventive, noe du tenker for å unngå noe. De skal hjelpe deg til å slutte å gjøre noe, gjerne noe du ikke er klar over at du gjør.
Det du gjør er vanemessig og i mange tilfeller under sansenivå. Om du slutter å gjøre noe er det ikke sikkert at du merker forskjellen umiddelbart. Du kan derfor ikke regne med å føle direkte effekt av å tenke retning. Dette betyr at retningene fungerer selv om du ikke kjenner noe. Ja, ofte er det slik at om du kjenner noe så gjør du et eller annet unødvendig.
Avspenning
I noen situasjoner kan det å tenke retning beskrives som å tenke avspenning med retning. Det gjelder blant annet om du tenker retning mens du ligger i aktiv hvilestilling. Muskler som er anspente vil alltid ha en tendens til å bli kortere. Det er slik muskler fungerer. Det gjelder selv om de reelt sett ikke blir kortere, det vil si de når de utfører såkalt isometrisk muskelarbeid.
Å tenke retning vil si å tenke lengde og bredde. Musklene tillates å bli lengre. De få dermed indirekte beskjed om å avspennes. Effekten av å tenke retning kan derfor være avspenning. Det du må ha klart for deg er at den muskulære avspenningen du opplever er ikke retningen. Retningen er beskjeden som førte til avspenningen.
Avspenning er alltid behagelig, noe vi ønsker. Når vi opplever avspenning vil vi gjerne ha mer. Det kan bli som narkotika. Opplevelsen av avspenning blir fort et mål i seg selv.
Når du ikke kan føle retningene er det fristende å bli opptatt av effekten av retningene mer enn prosessen å tenke retning, særlig når effekten det er snakk om er avspenning. Resultat kan bli at det du ønsker ikke er «lengde og bredde», men avspenning. Dermed har ønsket om avspenning tatt over for å tenke retningene. Du går rett på målet uten å ta hensyn til midlene. I Alexanderteknikken kalles dette for «end-gaining».
Når ønsket om avspenning har tatt over for å tenke retning har du sluttet å tenke effektivt. Men noe positivt kan skje likevel, om du ligger i «aktiv hvilestilling».
Aktiv hvile
I aktiv hvilestilling vil kroppen ha en tendens til å ekspandere akkurat som du ønsker når du tenker retning. Det skjer uten at du behøver å tenke på det (bortsett fra at man strengt tatt bør tenke noe på beina). Dette er en av fordelene ved å ligge i aktiv hvilestilling. Men det er også ulemper.
Delvis er det en ulempe at å tenke retning ikke er strengt tatt nødvendig, dermed kan man droppe å lære seg å tenke retning. Potensielt er det også en ulempe at avspenning skjer så lett i denne posisjonen, og særlig om du tenker retning. Du kan oppnå en sterk opplevelse av avspenning.
En alexanderelev kan få oppfatningen at like stor grad av avspenning er ønskelig eller mulig i oppreist stilling. Det er selvfølgelig ikke tilfelle. Å tenke retning i aktivitet vil føles annerledes selv om tankene er de samme.
Kollaps
Om eleven forsøker å oppnå samme grad av avspenning i aktivitet som i aktiv hvilestilling vil det føre til kollaps og dårlig organisert bruk av spenning.
Vi må alltid være på vakt etter tendenser til kollaps. For å demonstrere et eksempel på kollaps kan du løfte armene ut til siden. De fleste vil i denne posisjonen kunne la skuldrene falle noe ned. Dette er kollaps og ikke noe vi ønsker. Det vi vil er å la armene bli lengre og ha retning «ut» av kroppen.
En ting å tenke over er at følelsen av avspenning i stor grad avhenger av hvor mye du på forhånd har av unødvendig spenning i musklene. Du vil altså ikke ønske å fortsette å oppleve den samme grad av avspenning gang etter gang fordi det vil innebære at du står på stedet hvil, eller rettere sagt går i ring. Du vil være evig nybegynner. Går utviklingen i riktig retning vil hyppigheten og karakteren på opplevelsen av avspenning endres.
Å tenke avspenning i stedet for retning er en typisk nybegynnerfeil. Etter min erfaring har det ofte sammenheng med at vedkommende ennå ikke har gjort jobben med å integrere teknikken i daglige aktiviteter.
Tendensen til å tenke avspenning med tilhørende kollaps kan også være et symptom på at vedkommende ikke ennå har lært å tenke retning kombinert med det å utøve kraft. Du kan for eksempel forsøke å tenke retning samtidig som du klemmer noe med knyttet hånd. (Jeg skal ikke her gå inn på hvordan du tenker i praksis). Hvis du ikke får det til er dette noe du må lære.
Prosessorientering
For å kunne bruke teknikken i praktiske aktiviteter, og for å unngå å bli avhengig av følelsen av avspenning, må vi skille mellom det å tenke retning og effekten av å tenke retning.
Tenk over hva du tenker. Ha fokus på å tenke retning uansett ytre (eller indre) omstendigheter. Effekten vil komme av seg selv. Kanskje i form av avspenning, kanskje på andre måter. Så lenge du fokuserer på prosess er du garantert suksess.
Relaterte blogginnlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar