Tenke i aktivitet

Ved hjelp av Alexanderteknikken forbedrer du kvaliteten på bevegelsene dine. De praktiske elementene i teknikken er «å stoppe» og å «tenke retning». En alexanderlærer har beskrevet dette som tenkning anvendt på bevegelse. Den kjente filosofen John Dewey kalte det «thinking in activity». 

Hvordan tenker man i aktivitet? 

Vi utfører det meste av bevegelser uten å tenke over hvordan vi utfører dem, ofte til og med uten å tenke over at vi utfører dem. Er noe nytt eller krevende er vi oppmerksomme på hva vi gjør, men ikke nødvendigvis på hvordan vi gjør det. Å tenke i aktivitet innebærer å være oppmerksom på hva du gjør med deg selv, hvordan du «bruker» deg selv i aktiviteten. Det er nytt for de fleste. 

Intellektuell eller abstrakt

Ordet «tenke» assosierer du kanskje med å tenke på noe som har hendt eller noe som kommer til å skje, eller å tenke på et problem som må løses, eller kanskje dagdrømme eller fantasere. 

Denne formen for tenkning har sin plass i Alexanderteknikken i form av planlegging av bevegelser eller handling, men Alexanderteknikkens praktiske elementer, å stoppe og å tenke retning er i en annen kategori. Dette er tenkning anvendt på det som skjer akkurat her og nå, anvendt oppmerksomhet.

Oppmerksomhet eller konsentrasjon

Oppmerksomhet er i seg selv en form for tenkning. En mental aktivitet som kan ha ulik grad av bevissthet. Oppmerksomhet er en begrenset ressurs, derfor må vi velge å bruke oppmerksomheten på en effektiv og konstruktiv måte.

Frank Pierce Jones var en Alexanderteknikk-lærer som var aktivt med og forsket på teknikken. Han skrev en artikkel om teknikken med tittelen «The Organizarion of Awareness». Han beskriver konsentrasjon som et spotlys på en scene som gjør at resten av rommet ligger i mørke.

Overfokusering eller «konsentrasjon» er en tenkefeil som er vanlig å møte i alexandertimene. Feilen henger henger alltid sammen med et forsøk på å kjenne etter hva som skjer i et avgrenset område av kroppen. Patrick McDonald, en annen kjent alexanderlærer, skal en gang ha klappet en elev lett på skulderen og spurt: «Kjente du det?». «Ja», sa eleven. «Prøvde du å kjenne etter?». «Nei». Du behøver ikke å kjenne etter, å være oppmerksom er nok.

Jones foreslår i artikkelen å inkludere oppmerksomhet innenfra og utenfra i samme felt. Du kan ha noe fokus på det du gjør, men samtidig ha generell oppmerksomhet på deg selv og omgivelsene. Jones bruker igjen analogien med lys på en scene. Du kan ha et spotlys på selve aktiviteten, men i tillegg et generelt scenelys akkurat tilstrekkelig til å la deg oppdage om noe vesentlig skjer i andre deler av oppmerksomhetsfeltet.

Organisering 

Denne formen for inkluderende oppmerksomhet er ikke vanskelig. Du bruker den sikkert allerede. Om du kjører bil er det akkurat samme type oppmerksomhet du trenger i trafikken for å være i stand til å kjøre bilen samtidig som du er oppmerksom på det som skjer rundt deg. 

Særegent for Alexanderteknikken er at kjernen i oppmerksomhetsfeltet er oppmerksomhet om hodet, nakken og ryggen. Denne kjernen av oppmerksomhet er konstant mens du gjør hva som helst av aktivitet.

At du er oppmerksom gir muligheten for å gjøre valg, for eksempel å velge å la være gjøre noe, det vi kaller inhibition eller å stoppe. (Bremse, for å sammenligne med trafikken). Litt oppmerksomhet om deg selv og hva som skjer i din egen struktur kan i seg selv være nok til at du kan være dynamisk i bevegelsene og unngår å kræsje kroppen.

Relaterte blogginnlegg

En første øvelse

Samspill