Innen pedagogikken er det et fagfelt kalt didaktikk. Didaktikken søker å besvare undervisningens hva, hvordan og hvorfor. I foregående blogginnlegg har jeg skrevet om hva Alexanderteknikken er, og hvordan den fungerer. Men hva er Alexanderteknikkens «hvorfor»? Hvorfor skulle noen være interessert i å prøve Alexanderteknikken?
Bevegelser
Som definisjon på Alexanderteknikken skrev jeg at den er:
«et hjelpemiddel til å forbedre måten du beveger deg på».
Én grunn til å tilegne seg Alexanderteknikken vil være for å forbedre kvaliteten på bevegelser slik at de er frie og dynamiske, hensiktsmessige og effektive.
Mange innen utøvende kunst lærer seg Alexanderteknikk og teknikken undervises ved musikkonservatorier, dramaskoler og danseutdanninger verden over. En del idrettsutøvere har også begynt å bruke teknikken. Er du utøvende kunstner av et eller annet slag kan Alexanderteknikken helt klart være noe for deg. Men hva med vanlige mennesker som ikke møter samme krav til kvalitet på bevegelser?
Bevegelser er det grunnleggende elementet i livet. Uten bevegelser kommer vi oss ikke ut av senga, får ikke i oss maten og får ikke gjort noe som helst. Når vi slutter å bevege oss dør vi, fordi pust er bevegelse. Vi er hele tiden i bevegelse, og selv om det å kunne utføre bevegelsene er viktigere enn kvaliteten, samme hvor ukoordinerte og ineffektive de er, så har likevel måten vi beveger oss på større innvirkning på helse og livskvalitet enn vi vanligvis tenker over.
Kroppsholdning
Når vi går inn for å forbedre kvaliteten på bevegelsene oppdager vi ganske raskt at kvaliteten avhenger av hvor effektivt vi organiserer oss i forhold til tyngdekrafta. Denne organiseringen kan sies å være et innebygd element i Alexanderteknikken. Teknikken forbedrer indirekte det vi betegner som «kroppsholdning» selv om teknikken handler om mye mer enn det.
Energinivå
Noe annet vi oppdager når bevegelsene blir bedre er hvor mye unødvendig muskelarbeid som følger av dårlig organisering av muskelskjelettsystemet. En typisk effekt av Alexanderteknikken er at bevegelse blir lettere. Mer effektive bevegelser fører til energibesparing, bokstavelig talt et lettere liv og dermed til økt livskvalitet.
Muskelskjelettlidelser
Det som hemmer bevegelse og kroppsholdning er vaner av ulike slag. Vaner kan innebære ensidig belastning og på sikt overbelastning av deler av muskelskjelettsystemet. Forskning viser at Alexanderteknikken kan ha effekt på ryggsmerter. Man mener at årsaken kan være at Alexanderteknikken endrer bevegelsestrategien. Det er grunn til å tro at Alexanderteknikken også kan være til hjelp ved andre muskelskjelettlidelser.
Følsomhet
Unødvendig bruk av muskelkraft og vanemessige bevegelser vil som oftest innebære redusert følsomhet for hva som skjer i kroppen. Når unødvendig spenning reduseres vil økt følsomhet følge med i prosessen. Økt kroppsfølelse vil gjøre det lettere å ha gode og sunne bevegelser i trening og andre fysiske aktiviteter. Det vil også bety mye for utvikling og opptrening av nye ferdigheter, på samme måte som for utøvende kunstnere. Synger du i kor eller danser tango på fritiden vil du for eksempel ha veldig stor nytte av å lære Alexanderteknikk.
Følsomheten gjelder ikke bare propriosepsjon, opplevelsen av egen kropp, men også berøring. Berøring er kommunikasjon, og er du stiv vil du kommunisere stivhet. Alle som har små barn kommuniserer mye gjennom berøring og vil ha nytte av å bruke Alexanderteknikken.
Stress
Avgjørende for kvalitet på bevegelser er bevissthet om prosessen fra ønsket om bevegelse oppstår til bevegelsen utføres. Når vi går nærmere inn på denne prosessen oppdager vi i hvor stor grad bevegelse er automatisk og vanemessig. For å endre prosessen må vi kunne stoppe opp, velge å la være å reagere, og ta tid til å tenke annerledes. Dette er en egenskap eller ferdighet som kan trenes, og når denne ferdigheten styrkes har det konsekvenser på flere plan. For det første vil det føre til økt bevissthet om og sterkere opplevelse av følelsene som ligger bak bevegelsene vi gjør, og dermed til økt selvfølelse. For det andre vil vi ha økt evne til å la være å reagere uhensiktsmessig i stressende situasjoner. Ved å ta tid, om enn bare brøkdelen av et sekund, får vi muligheten til å gjøre valg, og vi opplever å ha større kontroll over stress.
En gang overhørte jeg en kollega som ble spurt av en elev om hvorfor han hadde dedikert sitt liv til Alexanderteknikken. Min kollega svarte at Alexanderteknikken ga ham ro i sjela.
Relaterte blogginnlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar