Denne uken har det vært «International Alexander Awareness Week». Du var kanskje ikke klar over det? Jeg prøver å ha awareness week det meste av året så det gjør ikke så stor forskjell for meg.
International Alexander Awareness Week er noe STAT (Society of Teachers of the Alexander Technique) i England har holdt på med i mange år. Hvert år har de et nytt tema. Denne gangen var det «stress». Hovedbudskapet har vært å få folk til å legge seg ned i «aktiv hvileposisjon». Fra pressemeldingen:
Teachers of the Alexander Technique – a practice which helps you to change long-standing habits that cause unnecessary tension and is acclaimed by celebrities across the globe – are urging you to take stress lying down this October.For the first time ever, the Society of Teachers of the Alexander Technique (STAT) is leading National Lie Down Day in an attempt to equip us with a century old technique which helps to manage stress.During Alexander Awareness Week (9 – 15 October) the Society and 3,000 teachers worldwide will be encouraging everyone to pick a day in which they can lie down for ten minutes in the ‘semi-supine position’.
Å legge seg ned i aktiv hvilestilling har mange fordeler, men hjelper det egentlig mot stress?
Avspenning
Typisk for en stressituasjon er at du har mer muskelspenning i kroppen enn du behøver for det du er i ferd med å gjøre. Å gi slipp på unødvendig muskelspenning vil redusere opplevelsen av stress. Å legge seg ned i aktiv hvilestilling gir god hjelp til det. Hvis du først skal legge deg ned for å få avspenning har det vi kaller «semi-supine» visse fordeler.
En av fordelene er at posisjonen gir anledning for muskulaturen i nakke og rygg til å bli forsiktig forlenget mens den blir avspent. Lange muskler fungerer bedre en korte. En annen fordel er at beina balanserer, de er ikke helt uten aktivitet, dermed unngår du å bli helt slapp.
Å legge seg ned og avspenne muskler blir vanligvis assosiert med det å bli slapp og tung i kroppen. Det er greit nok om du bare skal hvile, men er uforenlig med god koordinasjon og effektive bevegelser, og det er uforenlig med Alexanderteknikken. At STAT fokuserer på det å legge seg ned kan bidra til feil oppfatning av hva Alexanderteknikken går ut på. Avspenningsøvelser er heller ikke løsningen på problemet med stress, selv om de kan være nyttige for noen.
Stressende vaner
Problemet med avspenning er at så snart du skal gjøre noe så må du bruke muskelspenning, og da kommer de unødvendig spenningene fort tilbake. Jeg gjorde avspenningsøvelser mer eller mindre daglig i mange år før jeg begynte med Alexanderteknikken. De var del av mine faste rutiner når jeg øvde på å spille fiolin. Men det jeg skjønte senere var at så snart jeg løftet instrumentet kom uvanene tilbake, trass i all verdens avspenning. Måten jeg gjorde ting på måtte endres.
Spenninger vi får når vi bruker kroppen feil ligner spenningene vi får ved stress. Dette har antagelig å gjøre med selve strukturen av muskelskjelettsystemet. Enten vi blir skremt, blir stressa, eller bruker kraft på feil måte, er symptomene ganske like – vi trekker oss sammen. Vi strammer nakken, drar hodet bakover og skuldrene opp.
Erfaringen vi alexanderlærere sitter med forteller oss at denne tendensen til feil kroppsbruk nærmest er universell. Kanskje er det fordi vi fører stillesittende liv eller kanskje er det fordi det å bevege seg bra nok, og ikke nødvendigvis perfekt, er tilstrekkelig i det daglige. De aller fleste ser ut til å ha lært seg til en uvane med å diskoordinere muskelskjelettsystemet på en måte som minner om en stressreaksjon. Resultatet er at folk flest beveger seg på en «stressa» måte mer eller mindre konstant. Det er all grunn til å tro at dette gjør disse personene mer sårbare for stress. De «øver» på stress hver gang de gjør noe. Å legge seg ned i aktiv hvilestilling og gi slipp på spenningene vil hjelpe midlertidig.
For at det å legge seg ned i aktiv hvilestilling skal hjelpe også på lengre sikt, må hvileprosedyren brukes konstruktivt for å lære å organisere kroppen på en bedre måte også i daglige aktiviteter.
ANS
I situasjoner som vi opplever som stressende øker spenningene i kroppen. Dette er en naturlig følge av at det autonome nervesystemet (ANS) forbereder oss på utfordringene som måtte komme og gjør kroppen klar for økt aktivitet. Det er viktig å ha som utgangspunkt at dette er noe positivt. Økt aktivitet i den sympatiske delen av det autonome nervesystemet gir mer energi som kan utnyttes på en konstruktiv måte. Hvis følelsen av stress og nervøsitet er noe du forsøker å unngå gir du deg selv en umulig oppgave. Du vil bare kjempe mot deg selv og kaste bort krefter til liten nytte.
Noen ganger kan følelsen av stress bli overveldende. Da kan det være smart å ta en time-out. Som STAT skriver videre i pressemeldingen:
The position, also known as ‘active rest’ is the best way to restore and reconnect the body and mind; a little like the reset button on a computer. As well as realigning the spine, it stops you feeling overwhelmed, allowing you to focus on yourself and providing vital time out to quieten the mind and process emotions.
Det som kan legges til er at hva som oppleves som stressende kan vær individuelt og har å gjøre med hvordan vi tolker situasjonen. Å ta en time-out kan gi en mulighet til å revurdere situasjonen. Helst bør det å jobbe med stressende situasjoner være noe som skjer i forkant. Å legge seg ned i semisupine er en mulighet til å øve mentalt på stressituasjonen og bli vant til å være i den.
Planlegging
Veldig ofte når stress oppstår er det en følge av å ha for lite tid. Noen ganger er det ikke til å unngå. Tid er en begrenset resurs. Men det kan også skyldes feil eller dårlig planlegging. Å ta en time-out og legge seg ned i aktiv hvilestilling kan være en måte å ta seg tid til å tenke gjennom neste skritt., legge en bedre plan. I prinsippet er dette hva Alexanderteknikken går ut på: stoppe og tenke seg om.
Semisupine eller aktiv hvilestilling er en fin måte å øve dette på. Du har god tid til å stoppe opp, organisere spenningene i kroppen på en bedre måte, forberede til ny aktivitet. Men dette er en kunstig situasjon, en øvesituasjon. I det virkelige liv handler Alexanderteknikken om å stoppe brøkdelen av et sekund, akkurat lenge nok til å velge å la være å reagere på en måte som gir mer rom og ikke mindre. Det er i dette perspektivet og på dette planet at Alexandertetknikken er mest nyttig mot stress.
Ted Dimon skriver i The Undivided Self, som har undertittelen «Alexander Technique and the control of stress»:
Relaxation methods may bring about an increased sense of relaxation or effect other therapeutic changes, but to address the cause of the problem, it is necessary to become increasingly alert and calm, in the context of the associative process that takes place during voluntary action. In short, the subconscious associative process of ideo-motor action must be raised to a conscious level by quieting the field of consciousness. The true significance of the role of consciousness as it applies to stress in living, then is not in the context of therapeutic techniques, but as a heightened awareness in living a conscious stage of functioning (Dimon 1999, s 151).
Relaterte blogginnlegg
Lenker
Pressemeldingen fra STAT (som sier at teknikken er «acclaimed by celebrities across the globe» - noe som neppe taler til dens fordel):
Til pressemeldingen hører en veldig fin og kort instruksjonsvideo om semisupine:
Mer utførlig instruksjoner om semisupine på STATs hjemmeside:
Litteratur
Dimon, Theodore Jr.. 1999. The Undivided Self: Alexander Technique and the Control of Stress. Souvenir Press Ltd.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar