I en diskusjon på facebook nylig hevdet noen at vi alexanderlærere er for opptatt av å ha en «rett» kroppsholdning. Jeg kjenner meg ikke helt igjen i kritikken.
Jeg møter rett som det er personer som sier at de har «dårlig holdning» uten at de egentlig har det. Jeg forteller dem at de er innenfor normalen. Det kan godt være at de har dårlig holdning når de utfører visse aktiviteter, og de kan alltids koordinere bruken av krefter bedre. Bedre koordinasjon av krefter vil kunne forbedre det de oppfatter som «kroppsholdning», men det er ikke kroppsfasongen som er problemet.
Det er interessant å tenke over hvilke idealer vi har, og hvorfor vi har dem. Vårt ideal for kroppsholdning kan være påvirket av anatomiske illustrasjoner. Anatomiske plansjer blir ofte brukt for å illustrere «god holdning». Men plansjene er basert på kroppene til døde mennesker. Døde mennesker har ingen muskeltonus og kroppene kan være urealistisk rette. Som min anatomilærer sa: det burde ikke være noe ideal å være død.
Det er innlysende at mindre energi er påkrevd når kroppens deler er fint stablet oppå hverandre, og tilsvarende innlysende at det er en større belastning for musklene i nakke og rygg jo lengre forover hodet er i. Når vi legger til at Alexanderteknikken ofte fører til at folk er mer oppreist og mindre foroverbøyd, er det fullt forståelig at det er slike visuelle framstillinger AT- lærer bruker i sin markedsføring, og korresponderende enkle forståelse man kan få av teknikken.
Misoppfatningen blir total når folk tolker det de ser på sin egen måte. Å være rettere i ryggen tolker de som stivt, anstrengende og kunstig. De tror god holdning er noe de gjør og at Alexanderteknikken er kroppsholdningsøvelser.
Det kan være fint å tenke på at den menneskelige organisme er et dynamisk system som har utviklet seg over millioner av år, og således ganske garantert er i stand til å fungere optimalt innenfor et vidt spekter av konfigurasjoner, deriblant det som av noen vil bli betegne som «dårlig holdning».
En annen ting å tenke på er at alle har sin egen struktur og at individuell kroppsfasong kan variere veldig mye. Å forbedre «bruken av deg selv», som vi sier i Alexanderteknikken, betyr blant annet å ta hensyn til strukturen du har, og anvende den på best mulig måte i forhold til dine spesielle forutsetninger. Det beste utgangspunktet er at du aksepterer din fasong som den er.
Opp gjennom årene har det vært alexanderlærere som av ulike årsaker har vært veldig runde i ryggen, med kroppsholdning som visuelt bedømt var elendig. Men dette var blant de fremste av alexanderlærere. Måten de «brukte» seg selv på var helt sikkert umerket. Alexanderteknikk er noe mer enn kroppsholdning.
Å ta hensyn til egen struktur innebærer å gi slipp på uvaner som gir dårligere holdning, derfor kan kroppsholdningen din bli bedre ved hjelp av Alexanderteknikken. Hva resultatet blir avhenger av dine individuelle forutsetninger. Om ikke holdningen blir så rett som du kunne ønske blir den i alle fall sunnere for deg.
Relatere blogginnlegg:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar