lørdag 25. februar 2017

En fordelaktig posisjon

Dette blogginnlegget er skrevet med tanke på alexanderlærere og viderekomne elever.

I Alexanderteknikken kan hvilken som helst aktivitet brukes som «øvelse». I tradisjonell Alexanderteknikk-undervisning er det likevel noen aktiviteter som går igjen. En bevegelse som ble mye brukt av Alexander og enkelte andre lærere, var å ta eleven bakover i stolen til eleven lente seg mot stolryggen. Alexander kalte dette for «a position of mechanical advantage». 

Mechanical advantage
I sin første bok skriver Alexander om «position of mechanical advantage»:
The position of mechanical advantage, which may or may not be a normal position, is the position which gives the teacher the opportunity to bring about quickly with his own hands a co-ordinated condition in the subject.» (Alexander 1996, s. 118)

I en fotnote gir han så beskrivelsen av det å lene eleven bakover mot stolryggen: 
A simple, practical example of what is meant by obtaining the position of mechanical advantage may be given. Let the subject sit as far back in a chair as possible. The teacher, having decided upon the orders necessary for the elongation of the spine, the freedom of the neck (i.e. requisite natural laxness), and other conditions desirable for the particular case in hand, will then ask the pupil to rehearse those orders mentally, at the same time that he himself renders assistance by the skilful use of his hands. Then, holding with one hand one or two books against the inner back of the chair, he will rely upon the pupil mentally rehearsing the orders necessary to maintain and improve the conditions present, while he, with the other hand placed upon the pupil's shoulder, causes the body gradually to incline backwards until its weight is taken by the back of the chair. The shoulder-blades will, of course, be resting against the books. The position thus secured is one of a number which I employ and which for want of a better name I refer to as a position of "mechanical advantage." (ibid, s. 118).

 Alexander gir den samme beskrivelsen i artikkelen Re-Education of the Kinæsthetic Systems fra 1908 (Alexander 1995, s. 82-83). I en kommentar til artikkelen skriver Jean Fischer at: «The use of the phrase “mechanical advantage” here indicates any position which, when combined with directions, will facilitate the proper expansion and co-ordination of the whole organism» (ibid s. 78). 

Alexander forklarer at gjennom «position of mechanical advantage» oppnår man å aktivere muskler som er ment å være aktive, og avspenne muskler som skal være avspent:
For relaxation really means a due tension of the parts of the muscular system intended by nature to be constantly more or less tensed, together with a relaxation of those parts intended by nature to be more or less relaxed, a condition which is readily secured in practice by adopting what I have called in my other writings the position of mechanical advantage. (Alexander 1996, s 17).
Hensikten med posisjonen er å lære eleven hvordan å oppnå god koordinasjon:
The placing of the pupil in what would ordinarily be considered an abnormal position (of mechanical advantage) affords the teacher an opportunity to establish the mental and physical guiding principles which enable the pupil after a short time to repeat the co-ordination with the same perfection in a normal position (ibid, s. 119).


Utført på riktig måte kan det å bringe eleven bakover i sittende stilling bidra til å frigjøre pusten: 

Further, when this position of mechanical advantage has been attained through the employment of the first principles of conscious guidance and control, a rigid thorax may regain mobility, no matter what the age of the subject, and full thoracic expansion and contraction may be acquired and, with the minimum of effort, maintained (ibid).

 Frank Pierce Jones skriver i Freedom to Change
In such a position breathing would be facilitated and stiffening of the neck and arms and other postural faults would be reduced. Alexander claimed that with a pupil who employed his powers of inhibition adequately and rehearsed the orders correctly a skilful teacher could bring about truly remarkable changes. (Jones 1997, s. 21).


Effekten som Jones og Alexander beskriver kan være forsåket av flere fysiologiske forhold. Litt bakoverlent posisjon med støtte mot skulderbladene kan gi avlastning for muskler i dette området som for aktivt holder kroppen oppreist, særlig om hodet og nakken luter forover. Denne spenningen hindrer mobilitet i ribbeina. Friere ribbein vil gi det Alexander kalte «widening of the back» (Alexander 2004). Posisjonen vil også gjøre at muskler som balanserer vekten av hodet får en litt lettere jobb siden hodets tyngdepunkt ligger foran leddet mellom hode og nakke. Redusert spenning i nakken i denne posisjonen vil kunne tillate mer lengde i øvre del av ryggsøyla samtidig som hodet har friheten til å rotere forover. Forklart med Alexanderteknikk-terminologi oppmuntres ryggen til å bli lengre og bredere, og hodet til å gå fram og opp. 


Opprinnelse
Uttrykket «mechanical advantage» kommer fra fysikken. Men innholdet i begrepet slik Alexander bruker det er inspirert av Delsarte-metoden. François Delsarte var en fransk sanger som utviklet et system for kunstnerisk uttrykksfullhet gjennom bevisst bruk av kroppsholdning og bevegelser.
Delsartes bror, Camille, bodde og underviste i mange år i Hobart på Tasmania, men han døde mens FM Alexander ennå var ung. Delsarte-metoden ble utbredt og populær i Australia, og man vet ikke når eller hvordan Alexander ble kjent med Delsartes idéer, antagelig var det allerede på 1890-tallet. (Se for eksempel Staring 2005, s. 40). Da Alexander bodde i Sydney i 1900-1904 markedsførte han seg blant annet som lærer av «The Famous Delsarte System» (Alexander 1995, s. 13).

Jeando Masoero, en alexanderlærer i Frankrike, har studert Delsartes ideer inngående og funnet parallellene til Alexanderteknikken. Han sier blant annet:
Delsarte introduces the idea of balance as 1) "opposition" of the masses of the segments resulting from the law of gravitational attraction (law of oppositions) and 2) as the recourse to the extension of body and limbs to maintain elastic stability (law of extension). These concepts are mirrored in Alexander's writings, under the name of *mechanical advantage* … (Jeando Masoero, personlig kommunikasjon).


Alexander brukte betegnelsen «position of mechanical advantage» i noen tidlige artikler og i sin første bok Man's Supreme Inheritance. I bok nummer to, Constructive Conscious Control, fra 1923 er betegnelsen bare brukt en enkelt gang, selv om «hands on the back of a chair», som må beskrives som en «position of mechanical advantage», er gjennomgått i detalj (Alexander 2004). 



Etterhvert tok begrepet «primary control» over noe av funksjonen «position of mechanical advantage» hadde hatt. Alexander fortsatte å bruke slike posisjoner i sin undervisning, min kanskje i mindre grad. En årsak kan være at han etterhvert opparbeidet seg så store ferdigheter i bruken av hendene at han ikke trengte den ekstra hjelpen posisjonen kunne gi. (Se sitat av Carrington nedenfor). Frank Pierce Jones skriver: 
The term disappears from Alexander's writings after 1923. Though he continued to put pupils into such positions I never heard him use the terms “position” or “posture” in writing about the technique. In The Use of the Self, the term “position of mechanical advantage” is replaced by “primary control,” a different concept altogether (Jones 1997, s. 46)


Anvendelse
Alexander pleide å ta eleven bakover i stolen som et element i undervisningen, men dette var også en form for øvelse han gjorde på egen hånd. Alexander er kjent for å ha brukt ei sigareske trukket med fløyel som hjelpemiddel. Walter Carrington forteller i A Time to Remember:
He wanted someting to place behind his back in the chair in order to feel that part of his back. At first he tried an ordinary book. that was too heavy and tended to fall out of place. Then he tried tying it to the back of the chair with tape. That was not satisfactory beause it was inclined to stimulate him to pull down and shorten his back. Next he tried an emtpy cigar box, but that slipped too easily. Finally he hit on the idea of a velvet-covered cigar box. This would stay in position tending to cling to his clothes, but at the same time it would slide easily on the polished back of the chair and so enable him to lengthen up from it without difficulty. The purpose of the cigar box was (a) to stimulate the somewhat insensitive region of the anti-gravity muscles and (b) to stimulate the shoulder-blades to slip into place. He said that he does not often use the ‘book’ himself now, because he an get what he wants with other means by his hands, but he advises us to do so in working with pupils and on ourselves (Carrington, 1996, s 11-12).


Marjory Barlow hadde en litt annen forklaring på sigarboksen: 

In Man's Supreme Inheritance FM says that you need to place one or to two books against the inner back of the chair before inclining the pupil backwards. But that instruction was provided because FM's teaching chair had a hollow in it. And FM would take you a long way back – not from the very front, but certainly when you were seated in the middle of the chair (Barlow & Carey, 2011, s. 119).

Sigaresker har gått helt av moten, og heller ikke er det så vanlig å legge ei bok mot stolryggen. I neste blogginnlegg skal jeg skriver mer om hvordan det å lene seg bakover brukes i undervisningen, og om hvordan du kan eksperimentere på egen hånd.


Relaterte blogginnlegg: 


Lenker:
Fem minutter ut i denne videoen kan du se en av Patrick Macdonalds studenter ta en «elev» bakover i stolen:


Fire minutter ut i dette klippet kan du se Macdonald utføre en «ekstremversjon». Han tar eleven langt bakover i stolen og så rett opp til stående. Ser merkelig ut for den uinnvidde, men krever et veldig høyt nivå av «inhibisjon og retning» hos både lærer og elev. 

Jeando Masoero forsøker å gjenskape det han mener er Alexanders opprinnelige måte å arbeide på, basert på Delsartes filosofi og Alexanderteknikkens prinsipper. Her er hans blogg og facebookside: 

Her er en serie intervjuer Robert Rickover har gjort med Masoero om Delsarte og Alexander:


Litteratur:
Alexander, Frederick Matthias. 1995. Articles and Lectures. Mouritz.
Alexander, Frederick Matthias. (1910/1918) 1996. Man's Supreme Inheritance. Mouritz. 
Alexander, Frederick Matthias. (1923) 2004. Consctructive Conscious Control of the Individual. Mouritz.
Barlow, Marjory & Carey, Sean. 2011. The Ground Rules. Hite Books.
Carrington, Walter. 1996. A Time to Remember. The Sheildrake Press
Jones, Frank P. 1997 (1976). Freedom to Change. Mouritz.
Staring, Jeroen. 2005. Frederick Matthias Alexander (1869-1955) The Origins and History of the Alexander Technique. Integral


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar