Å bevege seg er lett. Å sitte stille er vanskelig. Du er skapt for å bevege deg og du beveger deg hele tiden. Du får et ønske om å gjøre noe og så skjer bevegelsen nesten som av seg selv.
Skal du gjøre bevegelser på en ny og bedre måte, eller skal du lære nye ferdigheter, gir det en avgjørende fordel å kunne vente lenge nok til at du kan tenke deg om før du velger å gjøre bevegelsen.
Den iboende trangen og behovet du har for å bevege deg blir da en utfordring. Men det er også en ressurs, for det betyr at i prosessen med å gjøre bevegelser på en ny måte kan du rette all oppmerksomhet mot betingelsene for bevegelse. Du kan konsentrere deg om hva du vil IKKE skal skje. Selve bevegelsen vil mer eller mindre skje av seg selv.
Å tenke retning
Du endrer betingelsene for bevegelsene ved å «tenke retning». Retningene er mentale beskjeder som først og fremst fungerer preventivt. Noen ganger er de formulert negativt, f.eks. «ikke dra haka ned»; andre ganger positivt, f.eks. «la ryggen være bred».
Når vi skal endre vanemessig bevegelse eller lære noe nytt lønner det seg også å ha en klar forestilling om hvordan bevegelsen kan gjennomføres. Det er for eksempel godt å vite hvor hofteleddet er slik at du bruker hofteleddet isteden for å skvise ryggen når du skal sette deg ned i en stol.
Mange muligheter
Det særegne ved «retningene» i Alexanderteknikken er at de er grunnleggende sett de samme uansett hvilken bevegelse du planlegger å gjøre. Du kan tenke retning og så kan du velge å gjøre hva som helst. Og selv om du ikke gjør den bevegelsen du egentlig planla med, så har du trent på noe nyttig likevel: bruke Alexanderteknikken i praksis.
Knepet med å ha flere alternativer kan du bruke bevisst i forbindelse med aktiviteter eller bevegelser som er sterkt preget av vaner. Ved å hele tiden ha flere bevegelser å velge mellom blir det lettere å holde retningene gående de gangene du velger å gjøre en bevegelse som ellers er vanestyrt.
Avstand og kontroll
At bevegelse skjer nærmest av seg selv betyr at alt du har å gjøre er å enten si nei eller ja til bevegelse. Det innebærer også at det er mulig å holde en viss mental avstand til aktiviteten du gjør og samtidig tenke retning. Det er en måte å tenke på som kan kreve en del trening, og det er det vi øver på i en Alexanderteknikk-time.
I en time kan læreren noen ganger sette i gang bevegelsen for deg slik at det skjer uten at de vanemessige spenningene så lett setter inn. Igangsettelsen kan bare skje om du gir tillatelse til det. Lærerens hender hjelper deg også med å ha riktig «retning».
Retningen er viktigere enn bevegelsen. Er retningen feil lar du være å gjøre noe, er retningen riktig gir du tillatelse og bevegelsen vil finne sted.
Relaterte blogginnlegg:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar