I fjor ble det publisert resultater fra en spørreundersøkelse gjennomført for å finne demografiske data om alexanderlærere og deres elever. Undersøkelsen viste at nærmere 88 prosent av eleven var over 40. Nærmere 30 prosent var over seksti. Kun knappe 12 prosent var under 40! En lignende undersøkelse gjennomført tidligere blant medlemmer av STAT, Society of Teachers of the Alexander Technique, viste lignende resultat. Undersøkelsene omfatter alexanderlærere i England, men etter egen erfaring har jeg grunn til å tro at det samme gjelder også i Norge.
Hvorfor er det slik?
Smertefull sannhet
Spørreundersøkelsen undersøkte også årsaken til at personene tok timer. To tredjedeler av de som svarte oppgave muskelskjelett-lidelser som grunnen til å prøve Alexanderteknikk.
Når du begynner å dra på årene kan du få vondt både her og der, og eldre er mer utsatt for muskelskjelettlidelser enn yngre mennesker. Kanskje er dette et av livets uunngåelige faktum, men det kan også være at måten du bruker kroppen på spiller inn og at uhensiktsmessig bruk får konsekvenser ettersom årene går. Det er følgelig helt naturlig at eldre mennesker er mer interessert i Alexanderteknikken.
Markedsføring og metodikk
Måten AT markedsføres kan også ha noe av skylda for den skjeve aldersfordelingen blant alexanderelever. Alexanderteknikken assosieres i stor grad med alternativ behandling og misoppfattes som å være en terapiform.
Selv blant musikere og andre utøvende kunstnere virker det som teknikken blir sett på som noe man tyr til når ting har gått galt og man har vondt et sted. Nytten teknikken har som redskap for læring, øving og utvikling blir ikke forstått.
Undervisningsmetodikk kan også spille inn her. Tradisjonell Alexanderteknikk-undervisning har i stor grad vært rettet mot personer med fysiske begrensninger med lite vekt på variasjon av bevegelser og aktiviteter.
Det kan også være grunnen til at Alexanderteknikken er relativt lite kjent innen idrett, et område hvor teknikken har et stort ubenyttet potensiale. Hadde Alexanderteknikken vært mer utbredt innen idrett og sport ville naturlig nok alderssammensetningen av elevene vært annerledes.
En teknikk for forebygging
FMA mente selv at Alexanderteknikken først og fremst virket forebyggende og at det viktigste var å undervise teknikken til barn. På den måten ville utbredelsen av teknikken gi størst mulig samfunnsmessig effekt.
Det ble i Alexanders tid opprettet en liten skole hvor teknikken var integrert i pensum. I dag finnes det noen få skoler i England hvor teknikken blir brukt i skolehverdagen. Men teknikken har aldri fått den posisjonen i utdanningssystemet som Alexander så for seg.
Eldrebølgen
At Alexanderteknikken er blitt en teknikk for de voksne og de godt voksne er ellers ikke så merkelig. Det finnes en del forskning som viser at teknikken muligens kan bedre balansen hos eldre, hjelpe ved kneartrose, og være til hjelp for personer med Parkinsons.
Min erfaring er at eldre mennesker er gode alexanderelever. Jeg har hatt elever på bortimot 90 år og de setter ofte stor pris på timene. Det gjør en stor forskjell for dem å redusere bruken av unødvendig spenning og gjøre ting på en lettere måte. Alder er ingen hindring, kanskje er det tvert i mot. Eldre mennesker er flinkere til å ta tid og tenke seg om før de handler.
Folk lever stadig lengre og har mange år som pensjonister. Å ta vare på egen helse og «bruke» seg selv på best mulig måte blir viktig. Ettersom man blir eldre endres kroppens fysiologi og bevegelsesevnen kan bli redusert. Å bruke muskelkraften på en hensiktsmessig måte kan utgjøre forskjellen på om man er i stand til å utføre en oppgave eller ikke.
Kanskje hadde Alexander rett når han mente de unge var viktigst. Men nå som eldrebølgen er over oss kan Alexanderteknikken i alle fall gjøre stor nytte for seg blant de eldre.
Lenker:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar