Kunsten å ta ferie

Da jeg studerte musikk tok jeg sjelden ferie fra fiolinen. Når du spiller et instrument er det om å gjøre å holde ferdighetene ved like. 

Men å ta ferie fra instrumentet kan også være en god ting. Når du begynner igjen etterpå er det en veldig fin anledning til å forbedre grunnleggende teknikk fordi på en måte kan du begynne på nytt.

Å ta ferie fra instrumentet er enkelt. Du bare pakker det ned og legger det vekk. Men selve musikken er det ikke så enkelt å ta ferie fra. Den har du jo i hodet.

Det er litt av det samme med undervisning, enten det er å undervise fiolin eller Alexanderteknikk. Det er godt å slippe unna elevene for ei stund. For å kunne begynne igjen på nytt. 

Men det er ikke alt vi kan ta ferie fra. Vi kan ikke ta ferie fra oss selv. Det går an å forsøke, for eksempel med øl og fotball-EM. Det bedøver hjernen. Det kan fungere fint det for noen timer. 

Det kan også være fint å reise bort i ferien. Leve i helt nye omgivelser der alt er nytt og friskt og spennende.

Men når alt kommer til alt består livet grunnleggende sett av det samme enten vi er på ferie eller ikke. Vi sitter og står, går, prater, spiser og puster.

I rolige omgivelser er vi mer avslappet. Det autonome nervesystemet som regulerer basale kroppsfunksjoner er mer innstilt på hvile enn på jakt eller flukt. Virkelig ro, derimot, får vi først når det er harmoni i alle de små bevegelsene som livet består av.

For å få en god ferie er derfor ikke alkohol eller å reise til syden, (eller en kombinasjon), det beste. Det beste er å kunne ta seg tid til å være tilstede i det du gjør, uansett hva du gjør. Derfor tar jeg ikke ferie fra Alexanderteknikken.

Relaterte blogginnlegg:

Ingenting skjer og alt fungerer