Feit

Hvis du spiser for mye blir du feit. Så enkelt er det. Blir du feit har du større risiko for diverse sykdommer og belastningsskader. Og så lever du kortere. Det er de triste fakta.

Det er lett å bli feit. Det er bare å følge instinktene. Jo feitere maten er, jo bedre smaker det. Vi er genetisk programmert til å foretrekke kaloriene. Kake med krem. Det føles helt riktig. Og sjokolade. Ingenting i veien med sjokolade. Aldri noe i veien med sjokolade.

Dessverre er det ikke slik at det som føles bra nødvendigvis er det beste for oss. Slik er det med maten vi spiser, og slik er det med måten vi bruker kroppen på. Sofaen er deilig og utallige helsestudio-abonnementer ligger ubrukt.

Men det finnes et skjult aspekt ved bevegelsene våre. Alle vet at passe med kalorier ikke er nok. (Egentlig heter det kilojoule nå som vi for lengst har gått over til det metriske system). Vi må ha et variert kosthold også. På samme måte må vi ha variasjon i vår fysiske aktivitet og bevegelsene vi gjør til daglig.

Det er bare ett problem. Måten vi bruker kroppen på er ikke nødvendigvis så variert som vi kan innbille oss.

Vi beveger oss som vi gjør, ikke fordi det er den beste måten å gjøre det på, men fordi den føles riktig, og det føles riktig fordi vi er vant med den.

Våre motoriske ferdigheter bygger på nedarvede egenskaper men er i stor grad tillært. Det gjelder selv fundamentale ferdigheter som å stå oppreist. Dermed er ikke det naturlige vår rettesnor, men det tillærte og tilvante.

I det store og hele fungerer dette bra. Vi har tross alt overlevd på planeten i flere hundretusen år som art. Men tidene forandrer seg. I dag er fedme et globalt helseproblem. Mat er tilgjengelig i mengder og hele tiden, på en måte den ikke var (stort sett ) i prehistorisk tid. Det funker ikke å stole på at instinktene skal styre hva du spiser. Du risikerer å bli feit.

På samme måte er vårt fysiske miljø fullstendig endret. Vi sitter på en stol det meste av dagen og er konstant foran en dataskjerm. Dette påvirket hvordan vi bruker oss selv med dertil hørende konsekvenser av stiv nakke, vonde skuldre, ryggsmerter og andre muskelskjelettlidelser.

Det er krevende å endre mønsteret vi har fordi det er så grunnleggende at det også påvirker hvordan vi forholder oss til tyngdekraften. Å kaste datautstyret, mobiltelefoner og alle stoler ville muligens gjort det noe lettere, men er vel neppe aktuelt. Løsningen på problemet er å bruke hue.

Vi må ta bevisste valg om hvordan vi bruker oss selv, akkurat som vi må ta bevisste valg når det gjelder kosthold. Men vi må ha noe å ta et valg i forhold til. Det er umulig å vite hvordan vi skal forbedre bevegelsene våre når vårt innebygde kompass er ute av kurs.

Det er her Alexanderteknikken kommer inn. Ved å avlære uvaner når det gjelder bruk av kraft og spenning blir du mer bevisst, og blir i stand til å gjøre valg om hvordan du gjør ting. Da kan du bevege deg på en sunnere måte. Det betyr ikke at det bare finnes én korrekt måte å bevege seg på. Det finnes uendelig mange måter. Akkurat som det finnes uendelig med ulike typer mat som alle er sunne å spise. Variasjon er viktig.

Å endre stereotype bevegelsesvaner krever litt disiplin, akkurat som å endre kosthold. Men du gir ikke avkall på nytelse og du får mye igjen for det. Å bevege seg blir bare bedre.

Relaterte blogginnlegg:

Ortomani