søndag 22. februar 2015

Galileos kikkert

Verden ser annerledes ut fra en annen synsvinkel.

Da jeg var liten var min storesøster kjempehøy. Nå er hun minst. Da en venn av meg var liten pleide de å gå tur på Frognerstranda. Der lå et kjempedigert anker. Ankeret ligger der fremdeles, men nå er det mye mindre.

Kroppen er alle tings målestokk. Verden ser annerledes ut når kroppen er annerledes. Verden ser annerledes ut gjennom Alexanderteknikken.

Når du har opplevd hvordan det er å gi slipp på unødvendig spenning og lette på trykket, så begynner du å legge merke til når du anstrenger deg unødvendig, når du presser deg sammen.

Du begynner kanskje å observere andre. Hvordan er det de beveger seg? Hvordan er det de gjør ting. Gjør de det bedre enn deg? Det er alltid noen som er verre, som du kan lett se trekke seg sammen. Etterhvert vil du oppdage flere. Hele samfunnet er sammenpresset, komprimert. Alt skal ta så liten plass og så lite tid.

Du vet at dette ikke er nødvendig. Det behøver ikke å være slik. Det er mulig å utføre sine daglige gjøremål uten å skvise alt. Hele seg og ryggsøyla. På sikt fører det til ubehag, kanskje også skade og smerter.

Man begynner å lure på hva som er feil. Er det stolen? Er det jobben? De ser ikke at det er måten de gjør ting på som er problemet. Måten de utfører jobben på fører til at de komprimerer seg selv. Det er de selv som gjør det. Hva med om de slutter å gjøre det?

Vi trenger ikke bruke krefter på å presse oss sammen. Det er ikke nødvendig. Det er bare tasten på tastaturet som trenger et lite trykk. En liten dytt. Det kan du gjøre uten å presse nakken sammen, og uten å holde pusten.

Alle disse menneskene som går og er så sammenpressede. Når jeg underviser lurer jeg på hvordan de kan klare å bli så komprimerte. Men når jeg tar en time selv, eller samarbeider med en kollega, så oppdager jeg alltid at jeg holder et eller annet sted. Det er som om hendene er speil som gjør at jeg automatisk kan oppdage ting jeg gjør, som jeg ikke helt var klar over at jeg gjorde, og som jeg kan la være å gjøre. 

Det er så deilig. Å kunne slippe opp spenningen. Lette trykket. Kaste av seg åket og se verden med nye øyne.

Relaterte blogginnlegg:

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar