Ønsker du mindre smerter, sterkere rygg og atletisk holdning? Det er hva fysioterapeutene Anders Aasen Berget og Lennart Krohn-Hansen lokker med i sin nye bok «Frisk rygg».
Forfatterne tar konsekvensen av at ryggsmerter er et sammensatt problem. Boka berører mange ulike tema. Her får du blant annet råd om hva du kan gjøre ved akutte smerter og om når du bør oppsøke lege; informasjon om hva forskning sier om rygg og smerter, tips om kosthold, klær, sko og madrasser; råd om hvile og søvn, treningsprogrammer for styrke og bevegelighet, og forslag til hva du kan gjøre for å være mer i aktivitet både i fritid og på jobb, for å nevne noe. Her er mye nyttig kunnskap om rygg og ryggsmerter, men boka har også mangler. Aller verst er at kapittelet om «holdning» er katastrofalt dårlig.
«Holdning»
Denne boka er betraktelig bedre enn bøker om ryggsmerter skrevet av fysioterapeuter for 20-30 år siden. Boka baserer seg i stor grad på forskning og forskning tar verden framover. Mange av øvelsene i boka har en fin kombinasjon av styrke-, bevegelse og balanseutfordringer. Et eget avsnitt handler om «øvelser du bør unngå». Det er deilig å se «situps» bli grundig slaktet: «Sannheten er at situps er en elendig øvelse». «Situps bidrar til dårlig holdning og isolerer magen unaturlig». (Frisk rygg s. 56) Flere av øvelsene i kapittelet «Holdning» er av samme kvalitet som situps. Kapittelet er skrevet i samarbeid med en annen fysioterapeut, så forfatterne kan muligens ha seg unnskyldt.
To av øvelsene utføres liggende på ryggen og går blant annet ut på å presse nederste del av brystkassa mot gulvet (s. 60 og 62). En tredje øvelse går ut på å gjøre noe lignende i stående stilling (s. 63). Denne siste øvelsen har overskriften: «Fiks svai rygg ved å få brystkassen på plass». Det hevdes at «svai eller krum rygg, ofte er viktige årsaker til vondt i ryggen» (s. 59).
«Dårlig holdning» er symptom på feil koordinasjon i muskel-skjelettsystemet og er høyst sannsynlig en faktor ved ryggsmerter, men forskning tyder ikke på at det som defineres som «svai rygg» gir økt sjanse for ryggproblemer. Her tar fysioterapeuten rett og slett feil.
I mitt blogginnlegg om «Svai rygg» skrev jeg: Det er uhensiktsmessig å gjøre justeringer horisontalt, ved å korrigere bekkenposisjon eller ved å stramme mage og rygg, når den naturlige organiseringen av muskel-skjelettsystemet skjer vertikalt, i lengderetningen mellom hode, bekken og føtter.
Organisering av muskelskjelett-systemet er en global prosess. Å gjøre justeringer lokalt ved å direkte manipulere posisjon på bekken eller brystkasse virker bare forstyrrende. Du blir stiv og anspent og hemmer pusten. Fri pust er viktigere enn en eventuell snarvei til «atletisk» holdning. For å sette det på spissen: hvis du ikke puster så dør du. Prioriteringen burde være opplagt.
Den grunnleggende feilen her er at det ikke tas hensyn til intensjon. Når du reiser deg opp er intensjonen å bli oppreist, få ryggsøyla i oppreist stilling med hodet på toppen. Hvis den prosessen ikke fungerer optimalt må det være fordi du gjør noe som hemmer den. Løsningen må være å ta bort disse hemningene. Intensjon om å manipulere brystkasse eller bekken er et unaturlig, og dermed ufunksjonelt element.
Til slutt i kapittelet presenteres «kraft-øvelse» som bygger på det faktum at kroppsholdningen du inntar påvirker din selvoppfatning og sinnsstemning. Her er forfatteren inne på noe, uten at han er i stand til å knytte det på noen praktisk måte til det foregående.
Funksjonalitet
Forfatterne av boka legger stor vekt på «funksjonell styrke»: En proff håndballspiller må kunne tåle hurtige vendinger og støt uten at ryggen svikter. En sykepleier som skal løfte og vende tunge pasienter må ha sterk rygg og setemuskler for å tåle det. En kontorarbeider har ikke fysiske utfordringer på jobb, men må trene generell styrke for å hindre at inaktivitet svekker musklene. Dette er funksjonell styrke.» (s. 79)
Jeg synes forfatterne skal utvide sitt begrep om funksjonalitet til også å innbefatte intensjon. Intensjonen kan avgjøre i hvilken grad utførelse av en øvelse er funksjonell. Dette har igjen konsekvenser for hva slags instruksjoner som kan regnes som funksjonelle.
I en av bokens øvelser får du for eksempel instruksjonen: «aktiver magemusklene». Slike spesifikke instruksjoner kan være nødvendige i forbindelse med rehabilitering, men denne boka er for «vanlige» ryggsmerter og vi må ta som utgangspunkt at leseren har et normalt fungerende muskelskjelett- og nerve-system.
Hvis koordinasjon av krefter gjennom kroppen er hensiktsmessig vil magemusklene strammes så mye eller så lite som behøves. Hvis personen kollapser på midten er det fordi den generelle koordinasjonen ikke fungerer. Å stramme magemusklene blir bare en form for kompensering.
Det kan diskuteres hvor «funksjonelle» en del av øvelsene i boka er. Hvor funksjonell er egentlig «planken» som presenteres i ulike varianter? Ingen normal posisjon, men den kan forsvares fordi den kan være en øvelse i å organisere kreftene som går gjennom kroppen på en mest mulig effektiv måte. For at det skal skje, og for at en slik fordelaktig organisering skal kunne overføres til andre aktiviteter, må den knyttes til en funksjonell intensjon.
Forfatterne er inne på en slik funksjonell intensjon når de skriver om å la ryggen være i «midtstilling». Dette er nærmest et mantra som gjentas gjennom hele boka, og som viser at de har mer greie på ting enn det kapittelet om «holdning» skulle tilsi. Men hva menes med «midtstilling», eller «ryggen» for den saks skyld?
Feiltolkning av sanseinntrykk
På side 33 i boka blir du bedt om å teste din «holdning» ved å stå i plankeposisjon lent mot et bord. Dette kan være en god måte å teste hvor godt du koordinerer bruken av krefter gjennom kroppen. Du blir så bedt om å la noen fotografere deg direkte fra siden, og deretter sammenligne bildet av deg selv med bildet av personen i boka. Kanskje trodde du at du hadde strak posisjon mens bilde viser noe annet. I Alexanderteknikken kaller vi dette for «faulty sensory appreciation», som kan oversettes med feiltolkning av sanseinntrykk.
Avhengig av hvor nøyaktig din sansetolkning er, kan det være vanskelig å følge instruksjoner fra en bok. Det står at styrkeøvelsene i boka «er en kombinasjon av styrke og bevisstgjøring» (s. 42) . Alle øvelser kan fungere som bevisstgjøring, men til det er beskrivelser og instruksjoner i boka alt for begrensede.
Lesere som ser at de har «feil» kroppsholdning vil forsøke å korrigere den direkte, etter instruksjoner fra boka. For det første vil de da lett bare legge på kompenserende lokale spenninger, for det andre kan det være svært vanskelig å bedømme visuelt hva som egentlig er «riktig» posisjon for ryggen for den enkelte, tatt i betraktning den store naturlige variasjon i kroppfasong.
I kapittelet om «holdning» står det: «Over tid legger vi til oss vaner og måter å bruke kroppen på. [...] Etterhvert glemmer kroppen hva som er midtstilling [...].» (s. 58)
Det er altså vaner som er årsaken til feiltolkning. Det er disse vanene som må avlæres for å oppnå «god holdning». Det er det vi driver med i Alexanderteknikken.
Bevisstgjøring er svært nyttig i prosessen med å avlære (u)vaner. Med enkle grep kunne forfatterne av boka tilført noe her. Gjentatte ganger i boka skriver de om hvor viktig «hofta» er for ryggen. «Dårlig bevegelse i hofta gjør at mer bevegelse må tas ut i ryggen» (s. 78) Men spør noen om hvor «hofta» er og jeg tipper 8 av 10 vil ta seg på hoftekammen, og det er opplagt ikke hva forfatterne mener.
Noe av det samme problemet gjelder for «ryggen i midtstilling». Inkluderer «ryggen» også bekkenet, eller stopper den før rompa? Hva med nakken og hodet? Fritt hofteledd er avgjørende for ryggen, men ei kule på fire kilo balanserende øverst på vektstanga vi kaller ryggsøyla må da også påvirke ganske mye? Og om det er få som kan peke på hofteleddet er det enda færre som vet nøyaktig hvor leddet mellom hodet og nakken er.
Hadde leseren fått bedre instruksjon hadde han eller hun hatt større mulighet til å la ryggen være i midtstilling.
Leseren
Hvem er denne leseren? Forfatterne sier boka er for alle. De hevder at tre fjerdedeler av boka ikke er om trening. Men teller vi med litt annen kategorisering er nærmere 120 av bokens 214 sider om trening eller fysiske øvelser av ett eller annet slag. Kun 25 sider er tips om hva du kan gjøre av endringer eller fysisk aktivitet ellers i hverdagen. Det enda forfatterne sier at: «Trening hjelper lite om du gjør feil resten av dagen» (s. 8).
25 sider er viet «superkompensasjon», fysisk trening for de litt mer avanserte. En får inntrykk av at boka passer best for treningsglade, relativt spreke og ikke alt for gamle mennesker. Mer informasjon om mykere treningsformer savnes. Den mest relevante og effektive av alle treningsformer enten du har akutte eller kroniske ryggsmerter - å gå, er lite omtalt.
En person med ukoordinert muskelskjelett-system kan bli verre av en del øvelser. For eksempel vil noen med mye nakke- og skulderspenning normalt ikke ha godt av å gjøre «planke»-øvelser før de er bedre koordinert. Det er typisk for mange av de jeg underviser at de har problemer, får øvelser av fysioterapeut, men blir bare verre av det.
Når det er sagt er det et faktum at trening hjelper mot ryggsmerter. Gutta som skrev boka er tydeligvis gode på akkurat det, og å utnytte sine sterke sider er klokt. De har hentet inn eksperthjelp på andre områder. («Eksperten» på holdning kunne de ha droppet). De er også veldig flinke til å understreke viktigheten av å holde seg i generell aktivitet, selv om temaet kunne vært utdypet mer. En av sidene i boka handler om «fordelen ved å sitte stille». Den siden er helt blank!
Friskhjulet
Målet om en bred tilnærming vises i utformingen. Den første delen av boka har råd om når å oppsøke lege, og hva du kan gjøre ved akutte ryggsmerter. Deretter presenteres du for «friskhjulet». Friskhjulet er en sirkel med 8 ulike felter med tema: Søvn/hvile, Fritid, Aktivitet, Kunnskap, Arbeid, Holdning, Styrke og Bevegelighet. Hvert tema i friskhjulet har et eget kapittel i boka.
Gjennom tester og spørsmål lager du din egen profil i friskhjulet, som sier noe om hvilke områder du bør gjøre endringer på. På den måten får du konkrete mål å forholde deg til, og du kan gå tilbake senere og sjekke framgangen (forhåpentligvis). Opplegget gjør dette til en praktisk anvendelig bok som potensielt kan være en hjelp til å endre livsstil. Ryggsmerter handler veldig mye om livsstil.
Boka har også sin egen nettside hvor du finner en blogg med ryggrelaterte artikler. Hvert kapittel i boka har sin egen nettadresse trykket i margen. Her kan du finne ekstra stoff og resurser. Kvaliteten på stoffet er varierende, men det er en annen historie.
Konklusjon
Godt gjennomført forsøk på å skrive en omfattende men samtidig lettfattelig bok om «vanlige» ryggsmerter. Innsatsen holder til 20 i stil, layouten er upåklagelig. Innholdet får noe lavere karakter. Jeg håper de retter opp skrivefeilene til neste utgave. Å skrive tallordet «ett» i stedet for ubestemt artikkel «et» er en barnslig feil.
Til slutt et sammendrag for de som ikke gidder å kjøpe boka:
«Ryggen er skapt for bevegelse. Vi vet med stor sikkerhet at ryggen leges best og raskest ved at du er i aktivitet. Å være i aktivitet kan bety å gå, løpe, leke eller arbeide. Å sitte lenge av gangen forverrer smertene hos mange. Det er bra med 20-30 minutters (helst daglig) aktivitet som gange». (Frisk rygg s.114)
Litteratur:
Frisk rygg. Anders Aasen Berget og Lennart Krohn-Hansen (2013).
Jungelboken forlag AS. ISBN 978-82-998851-3-3
Relaterte blogginnlegg:
Svai rygg
Fysioterapiens blindsone
Ryggøvelser III
Forfatterne tar konsekvensen av at ryggsmerter er et sammensatt problem. Boka berører mange ulike tema. Her får du blant annet råd om hva du kan gjøre ved akutte smerter og om når du bør oppsøke lege; informasjon om hva forskning sier om rygg og smerter, tips om kosthold, klær, sko og madrasser; råd om hvile og søvn, treningsprogrammer for styrke og bevegelighet, og forslag til hva du kan gjøre for å være mer i aktivitet både i fritid og på jobb, for å nevne noe. Her er mye nyttig kunnskap om rygg og ryggsmerter, men boka har også mangler. Aller verst er at kapittelet om «holdning» er katastrofalt dårlig.
«Holdning»
Denne boka er betraktelig bedre enn bøker om ryggsmerter skrevet av fysioterapeuter for 20-30 år siden. Boka baserer seg i stor grad på forskning og forskning tar verden framover. Mange av øvelsene i boka har en fin kombinasjon av styrke-, bevegelse og balanseutfordringer. Et eget avsnitt handler om «øvelser du bør unngå». Det er deilig å se «situps» bli grundig slaktet: «Sannheten er at situps er en elendig øvelse». «Situps bidrar til dårlig holdning og isolerer magen unaturlig». (Frisk rygg s. 56) Flere av øvelsene i kapittelet «Holdning» er av samme kvalitet som situps. Kapittelet er skrevet i samarbeid med en annen fysioterapeut, så forfatterne kan muligens ha seg unnskyldt.
To av øvelsene utføres liggende på ryggen og går blant annet ut på å presse nederste del av brystkassa mot gulvet (s. 60 og 62). En tredje øvelse går ut på å gjøre noe lignende i stående stilling (s. 63). Denne siste øvelsen har overskriften: «Fiks svai rygg ved å få brystkassen på plass». Det hevdes at «svai eller krum rygg, ofte er viktige årsaker til vondt i ryggen» (s. 59).
«Dårlig holdning» er symptom på feil koordinasjon i muskel-skjelettsystemet og er høyst sannsynlig en faktor ved ryggsmerter, men forskning tyder ikke på at det som defineres som «svai rygg» gir økt sjanse for ryggproblemer. Her tar fysioterapeuten rett og slett feil.
I mitt blogginnlegg om «Svai rygg» skrev jeg: Det er uhensiktsmessig å gjøre justeringer horisontalt, ved å korrigere bekkenposisjon eller ved å stramme mage og rygg, når den naturlige organiseringen av muskel-skjelettsystemet skjer vertikalt, i lengderetningen mellom hode, bekken og føtter.
Organisering av muskelskjelett-systemet er en global prosess. Å gjøre justeringer lokalt ved å direkte manipulere posisjon på bekken eller brystkasse virker bare forstyrrende. Du blir stiv og anspent og hemmer pusten. Fri pust er viktigere enn en eventuell snarvei til «atletisk» holdning. For å sette det på spissen: hvis du ikke puster så dør du. Prioriteringen burde være opplagt.
Den grunnleggende feilen her er at det ikke tas hensyn til intensjon. Når du reiser deg opp er intensjonen å bli oppreist, få ryggsøyla i oppreist stilling med hodet på toppen. Hvis den prosessen ikke fungerer optimalt må det være fordi du gjør noe som hemmer den. Løsningen må være å ta bort disse hemningene. Intensjon om å manipulere brystkasse eller bekken er et unaturlig, og dermed ufunksjonelt element.
Til slutt i kapittelet presenteres «kraft-øvelse» som bygger på det faktum at kroppsholdningen du inntar påvirker din selvoppfatning og sinnsstemning. Her er forfatteren inne på noe, uten at han er i stand til å knytte det på noen praktisk måte til det foregående.
Funksjonalitet
Forfatterne av boka legger stor vekt på «funksjonell styrke»: En proff håndballspiller må kunne tåle hurtige vendinger og støt uten at ryggen svikter. En sykepleier som skal løfte og vende tunge pasienter må ha sterk rygg og setemuskler for å tåle det. En kontorarbeider har ikke fysiske utfordringer på jobb, men må trene generell styrke for å hindre at inaktivitet svekker musklene. Dette er funksjonell styrke.» (s. 79)
Jeg synes forfatterne skal utvide sitt begrep om funksjonalitet til også å innbefatte intensjon. Intensjonen kan avgjøre i hvilken grad utførelse av en øvelse er funksjonell. Dette har igjen konsekvenser for hva slags instruksjoner som kan regnes som funksjonelle.
I en av bokens øvelser får du for eksempel instruksjonen: «aktiver magemusklene». Slike spesifikke instruksjoner kan være nødvendige i forbindelse med rehabilitering, men denne boka er for «vanlige» ryggsmerter og vi må ta som utgangspunkt at leseren har et normalt fungerende muskelskjelett- og nerve-system.
Hvis koordinasjon av krefter gjennom kroppen er hensiktsmessig vil magemusklene strammes så mye eller så lite som behøves. Hvis personen kollapser på midten er det fordi den generelle koordinasjonen ikke fungerer. Å stramme magemusklene blir bare en form for kompensering.
Det kan diskuteres hvor «funksjonelle» en del av øvelsene i boka er. Hvor funksjonell er egentlig «planken» som presenteres i ulike varianter? Ingen normal posisjon, men den kan forsvares fordi den kan være en øvelse i å organisere kreftene som går gjennom kroppen på en mest mulig effektiv måte. For at det skal skje, og for at en slik fordelaktig organisering skal kunne overføres til andre aktiviteter, må den knyttes til en funksjonell intensjon.
Forfatterne er inne på en slik funksjonell intensjon når de skriver om å la ryggen være i «midtstilling». Dette er nærmest et mantra som gjentas gjennom hele boka, og som viser at de har mer greie på ting enn det kapittelet om «holdning» skulle tilsi. Men hva menes med «midtstilling», eller «ryggen» for den saks skyld?
Feiltolkning av sanseinntrykk
På side 33 i boka blir du bedt om å teste din «holdning» ved å stå i plankeposisjon lent mot et bord. Dette kan være en god måte å teste hvor godt du koordinerer bruken av krefter gjennom kroppen. Du blir så bedt om å la noen fotografere deg direkte fra siden, og deretter sammenligne bildet av deg selv med bildet av personen i boka. Kanskje trodde du at du hadde strak posisjon mens bilde viser noe annet. I Alexanderteknikken kaller vi dette for «faulty sensory appreciation», som kan oversettes med feiltolkning av sanseinntrykk.
Avhengig av hvor nøyaktig din sansetolkning er, kan det være vanskelig å følge instruksjoner fra en bok. Det står at styrkeøvelsene i boka «er en kombinasjon av styrke og bevisstgjøring» (s. 42) . Alle øvelser kan fungere som bevisstgjøring, men til det er beskrivelser og instruksjoner i boka alt for begrensede.
Lesere som ser at de har «feil» kroppsholdning vil forsøke å korrigere den direkte, etter instruksjoner fra boka. For det første vil de da lett bare legge på kompenserende lokale spenninger, for det andre kan det være svært vanskelig å bedømme visuelt hva som egentlig er «riktig» posisjon for ryggen for den enkelte, tatt i betraktning den store naturlige variasjon i kroppfasong.
I kapittelet om «holdning» står det: «Over tid legger vi til oss vaner og måter å bruke kroppen på. [...] Etterhvert glemmer kroppen hva som er midtstilling [...].» (s. 58)
Det er altså vaner som er årsaken til feiltolkning. Det er disse vanene som må avlæres for å oppnå «god holdning». Det er det vi driver med i Alexanderteknikken.
Bevisstgjøring er svært nyttig i prosessen med å avlære (u)vaner. Med enkle grep kunne forfatterne av boka tilført noe her. Gjentatte ganger i boka skriver de om hvor viktig «hofta» er for ryggen. «Dårlig bevegelse i hofta gjør at mer bevegelse må tas ut i ryggen» (s. 78) Men spør noen om hvor «hofta» er og jeg tipper 8 av 10 vil ta seg på hoftekammen, og det er opplagt ikke hva forfatterne mener.
Noe av det samme problemet gjelder for «ryggen i midtstilling». Inkluderer «ryggen» også bekkenet, eller stopper den før rompa? Hva med nakken og hodet? Fritt hofteledd er avgjørende for ryggen, men ei kule på fire kilo balanserende øverst på vektstanga vi kaller ryggsøyla må da også påvirke ganske mye? Og om det er få som kan peke på hofteleddet er det enda færre som vet nøyaktig hvor leddet mellom hodet og nakken er.
Hadde leseren fått bedre instruksjon hadde han eller hun hatt større mulighet til å la ryggen være i midtstilling.
Leseren
Hvem er denne leseren? Forfatterne sier boka er for alle. De hevder at tre fjerdedeler av boka ikke er om trening. Men teller vi med litt annen kategorisering er nærmere 120 av bokens 214 sider om trening eller fysiske øvelser av ett eller annet slag. Kun 25 sider er tips om hva du kan gjøre av endringer eller fysisk aktivitet ellers i hverdagen. Det enda forfatterne sier at: «Trening hjelper lite om du gjør feil resten av dagen» (s. 8).
25 sider er viet «superkompensasjon», fysisk trening for de litt mer avanserte. En får inntrykk av at boka passer best for treningsglade, relativt spreke og ikke alt for gamle mennesker. Mer informasjon om mykere treningsformer savnes. Den mest relevante og effektive av alle treningsformer enten du har akutte eller kroniske ryggsmerter - å gå, er lite omtalt.
En person med ukoordinert muskelskjelett-system kan bli verre av en del øvelser. For eksempel vil noen med mye nakke- og skulderspenning normalt ikke ha godt av å gjøre «planke»-øvelser før de er bedre koordinert. Det er typisk for mange av de jeg underviser at de har problemer, får øvelser av fysioterapeut, men blir bare verre av det.
Når det er sagt er det et faktum at trening hjelper mot ryggsmerter. Gutta som skrev boka er tydeligvis gode på akkurat det, og å utnytte sine sterke sider er klokt. De har hentet inn eksperthjelp på andre områder. («Eksperten» på holdning kunne de ha droppet). De er også veldig flinke til å understreke viktigheten av å holde seg i generell aktivitet, selv om temaet kunne vært utdypet mer. En av sidene i boka handler om «fordelen ved å sitte stille». Den siden er helt blank!
Friskhjulet
Målet om en bred tilnærming vises i utformingen. Den første delen av boka har råd om når å oppsøke lege, og hva du kan gjøre ved akutte ryggsmerter. Deretter presenteres du for «friskhjulet». Friskhjulet er en sirkel med 8 ulike felter med tema: Søvn/hvile, Fritid, Aktivitet, Kunnskap, Arbeid, Holdning, Styrke og Bevegelighet. Hvert tema i friskhjulet har et eget kapittel i boka.
Gjennom tester og spørsmål lager du din egen profil i friskhjulet, som sier noe om hvilke områder du bør gjøre endringer på. På den måten får du konkrete mål å forholde deg til, og du kan gå tilbake senere og sjekke framgangen (forhåpentligvis). Opplegget gjør dette til en praktisk anvendelig bok som potensielt kan være en hjelp til å endre livsstil. Ryggsmerter handler veldig mye om livsstil.
Boka har også sin egen nettside hvor du finner en blogg med ryggrelaterte artikler. Hvert kapittel i boka har sin egen nettadresse trykket i margen. Her kan du finne ekstra stoff og resurser. Kvaliteten på stoffet er varierende, men det er en annen historie.
Konklusjon
Godt gjennomført forsøk på å skrive en omfattende men samtidig lettfattelig bok om «vanlige» ryggsmerter. Innsatsen holder til 20 i stil, layouten er upåklagelig. Innholdet får noe lavere karakter. Jeg håper de retter opp skrivefeilene til neste utgave. Å skrive tallordet «ett» i stedet for ubestemt artikkel «et» er en barnslig feil.
Til slutt et sammendrag for de som ikke gidder å kjøpe boka:
«Ryggen er skapt for bevegelse. Vi vet med stor sikkerhet at ryggen leges best og raskest ved at du er i aktivitet. Å være i aktivitet kan bety å gå, løpe, leke eller arbeide. Å sitte lenge av gangen forverrer smertene hos mange. Det er bra med 20-30 minutters (helst daglig) aktivitet som gange». (Frisk rygg s.114)
Litteratur:
Frisk rygg. Anders Aasen Berget og Lennart Krohn-Hansen (2013).
Jungelboken forlag AS. ISBN 978-82-998851-3-3
Relaterte blogginnlegg:
Svai rygg
Fysioterapiens blindsone
Ryggøvelser III
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar