lørdag 8. juni 2013

Helvetesild

Jeg jobbet en gang i tiden som fiolinlærer i Flekkefjord. Da reiste jeg til Stavanger ca. en gang i måneden for å ta Alexanderteknikk-timer. Jeg tok timer to påfølgende dager når jeg først var i byen. En gang jeg var der hadde jeg fått utslett på ryggen og fant det ubehagelig å ligge på benken under timen. Jeg overnattet hos et søskenbarn og viste utslettet til hennes mann som har sykepleierutdanning. Utslettet hadde blitt til blemmer i huden. Han mente jeg burde ta en tur til legevakten.

Legen som undersøkte meg fortalte at jeg hadde et klassisk eksempel på helvetesild. Han spurte om det var i orden om noen av hans yngre kolleger kunne få en titt. Det var helt i orden for meg. Glad og fornøyd med å ha vært til nytte for legeutdannelsen gikk jeg derifra, lettet over at jeg ikke kom til å dø. Mindre vondt gjorde det også, rart med den placebo-effekten. Jeg kan ikke huske om legen anbefalte medikamenter eller salve av noe slag. Jeg syntes i alle fall at jeg ikke trengte det.

Så skrekkelig vondt gjorde det ikke i mitt tilfelle, mange har det sikkert verre. Det som var interessant, og som er grunnen til at jeg blogger om det, var effekten Alexanderteknikken hadde på smertene.

Helvetesild er en oppblomstring av vannkoppevirus som kan ligge latent i nerveknuter i ryggmargen etter at man har hatt vannkopper som barn. Når viruset formerer seg blir nerveknuten betent og etterhvert også nerven som går ut i kroppen og det dannes utslett og blemmer i huden der nerven går. Normalt forekommer vannkopper på den ene siden av kroppen, ofte rundt brystkassen slik jeg hadde det. Helvetesild kan man også få i nerver som går til ansiktet og øyet. Da er det langt mer alvorlig fordi øyet kan skades.

I noen tilfeller kan helvetesild føre til komplikasjoner i form av smertefull nevralgi i den affekterte nerven. Slike smerter kan man ha resten av livet. Spesielt plagsomt er det om trigeminus-nerven er berørt. Trigeminus-nerven er en kranial-nerve som går fra nakken og til ansiktet og øyet.
Jeg har hørt om et tilfelle der Alexanderteknikken visstnok skal ha hatt innvirkning på en slik tilstand. Det kan kanskje tenkes at Alexanderteknikken indirekte reduserer irritasjon på nervene i nakken, men jeg tror en slik effekt kan gå begge veier. Mindre spenninger kan gi mer mobilitet og dermed også potensielt økt irritasjon.

For meg var det tydelig at det var en sammenhengen mellom hvordan jeg beveget meg og smertene jeg hadde. Det ble klart for meg at smertene ble verre når jeg anspente meg eller kollapset. Å tenke «lengde og bredde» når jeg beveget meg gjorde at jeg unngikk spenninger og/eller kollaps og dermed reduserte smertene.
Jeg kunne også bruke det vi kaller «inhibition». Det var ofte når jeg lå i senga og forsøkte å sove. Jeg tenkte bevisst på å la være å gjøre noe. Jeg antar at jeg på den måten reduserte aktiviteten i den betente nerven. Det var nærmest som om jeg kunne «skru av» smertene, i alle fall for en stund.

Smertene forsvant gradvis i løpet av et par uker. I løpet av den tiden lærte jeg ganske mye. Gjennom smertene fikk jeg direkte feedback på hva jeg gjorde, hvordan jeg beveget meg og hvordan jeg tenkte. Jeg ble mye mer bevisst. Noen ganger kan det være nyttig å ha litt vondt. Alexanderteknikken hjalp meg til å forholde meg til smerten på en konstruktiv måte.

Relaterte blogginnlegg
Muskelsmerter
Smerter

Blogglisten

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar