Det er ikke ofte jeg leser Allers. Mest korrekt å si at jeg aldri leser Allers. Men denne ukens nummer har jeg lest. En dedikert elev kom med bladet som har en artikkel om Alexanderteknikken.
Det er alltid med en slags skrekkblandet fryd jeg leser oppslag om Alexanderteknikken. Hva har journalisten funnet på denne gangen? Hva har hun forstått. Hva har hun misforstått?
Det er alltid noe å lære både av det som er dårlig og det som er bra, så her kommer noen utlegninger og betraktninger.
Kjendismetoden
På forsiden står det: Vondt i nakken? Bli kvitt muskelsmerter
Hvis jeg skal være pirkete, og det liker jeg jo å være, så kommer ikke nødvendigvis vondt i nakken av muskelsmerter. Men ok, både vond nakke og muskelsmerter på en gang, det må jo selge dobbelt så mye.
Med litt mindre skrift står det i tillegg: Prøv kjendismetoden
Yes! Jeg underviser «kjendismetoden»! Tenk det! Kanskje jeg blir berømt jeg også?
Ingressen til artikkelen lyder: Vond nakke? Stive skuldre? Vi er mange som sliter med anspente muskler. Alexanderteknikken, anbefalt av mange kjendiser, ble redningen for Karine.
Hvem er kjendisene som anbefaler Alexanderteknikken?
Reportasjen nevner skuespillere som Hilary Swank, Michael Caine, Jeremy Irons og John Cleese. Engelske skuespillere har ofte Alexanderteknikk som del av utdannelsen, så listen kunne vært kjempelang. I tillegg nevnes megastjerner som Paul McCartney, Sting og Madonna. Jeg tror ikke Alexanderteknikken blir mer troverdig om Madonna har hatt timer, kanskje snarere tvert imot. Da hadde det vært bedre med en staut norsk kjendis som Leif Ove Andsnes. Men Madonna slår Andsnes lett i øvelsen «name-dropping».
Pust
Som overskrift inne i bladet står det: Endelig fri fra muskelsmertene. Karine måtte lære å puste og bevege seg riktig.
Ordet «riktig» er riktig skummelt. Brukt om bevegelse høres det ut som om det finnes bare én måte å bevege seg på. Brukt om pust blir det bare helt feil. Ingen lærer å puste i Alexanderteknikken. «Riktig», eller skal vi heller si «fri» pust, kommer når muskelskjelett-systemet fungerer bedre.
Hvem er Karine? Artikkelen er et intervju med Karine Dybvik og hennes Alexanderteknikk-lærer Elisabeth Dahl. Begge er skuespillere og det var gjennom skuespiller-studiet at Karine kom i kontakt med teknikken. Hun var plaget anspenthet og smerter, som naturlig nok var hemmende for det å være skuespiller. Hun forteller om første time: - Jeg hadde prøvd forskjellige typer behandling, men ingenting hjalp. Etter første time med Alexanderteknikk fikk jeg en aha-opplevelse og kjente enorme forbedringer i kroppen. Jeg påsto at læreren hadde healingevner, men innser i dag at jeg for første gang på årevis hadde hjulpet kroppen min til å ha den holdningen den så gjerne ville ha, og som var bra for den.
Apropos healing – se forrige blogginnlegg
Men Alexanderteknikken var ikke noen quick fix. Gjennom timene oppdaget hun at hun: hele tiden, uansett hva jeg gjorde, spente nakken.
Jeg hadde forsøkt å kontrollere livet gjennom å kontrollere bevegelsene mine. Skulle jeg reise meg, synge eller snakke, spente jeg nakken. Vi kom fram til at jeg nok hadde hatt et for anstrengt åndedrett hele voksenlivet. I begynnelsen klarte jeg ikke slippe løs pusten, men etter noen timer løsnet det. Da jeg fikk kontroll over pusten hjalp det på alt. Jeg fikk bedre holdning, kontakt med stemmen og spenningene i kroppen slapp.
Første time
Journalisten som skrev artikkelen fikk også en time. Det er alltid interessant å se hva noen skriver om en første time, for den kan oppleves så ulikt. Hun skriver:
Med fjærlette berøringer guider hun meg gjennom hverdagslige øvelser som å stå, sitte, reise seg og gå. Og jeg kjenner umiddelbart at det hjelper. Etter bare en time med forsiktig veiledning forstår jeg at jeg ikke trenger å bruke hodet og lene meg forover for å reise meg opp fra en stol. Eller, man skal bruke hodet- men da for å huske: Jeg skal bruke beina til å reise meg. Ryggen skal være rak, ikke framoverbøyd.
Med «ikke trenger å bruke hodet» mener hun nok at hun ikke behøver å bruke muskler i halsen eller i nakken for å komme seg opp. Hun må nok lene seg forover, for å få tyngdepunktet over føttene, men ha «rak» rygg og ikke kollapse. Ordet «rak» forekommer flere ganger og er et av de skumle ordene jeg aldri bruker. Det kan så lett assosieres med å bruke muskler for å rette seg opp.
Journalisten skriver også om en første time at: Man må være mottakelig for forandring, og innse at de fleste av oss bruker hodet når vi setter og reiser oss, mens vi egentlig bare behøver å bøye knærne og hoftene.
Dette er veldig interessant, for om du skal sette deg så må du bruke anklene også. Det går ikke uten. Ordbruken kan tyde på at den som skrev har et lite bevisst forhold til anklene sine. Slike gråsoner i kroppsoppfattelse kan påvirke hvordan du beveger deg.
Definisjoner
Journalisten har fått med seg mange gode forklaringer på teknikken:
Det er en selvhjelpsmetode som går på å endre uvanene som gjør at vi bruker kroppen får feil.
FM Alexander kalte sin teknikk for «en praktisk livsfilosofi». Den handler om å stoppe vanemessige reaksjoner på det som skjer rundt oss, og utvikle en mer bevisst kontroll over reaksjoner og handlinger.
Teknikken gir deg ikke et sett med øvelser, men forsøker å lære deg en ferdighet i å observere egne reaksjoner, slik at du kan forandre mønstrene.
Hun har også fått med seg at Elisabeth er «lærer og ikke behandler» og at teknikken «er ikke en behandlingsform». Likevel prestere hun å bruke ordet «Alexanderterapi» noen avsnitt lengre ned.
Det er ikke noe som heter Alexanderterapi.
Slike tabber er veldig typiske når journalister skal forsøke å skrive om Alexanderteknikken. Det er egentlig veldig bra gjort at det bare var denne ene blemmen. Elisabeth fortalte meg at hun bare hadde gitt tilbakemeldinger på ett utkast og ikke sett den ferdige artikkelen. Da synes jeg både journalist, lærer og alexanderelev skal være fornøyd med resultatet.
Aktiv hvilestilling
Artikkelen gir også beskrivelse av «aktiv hvilestilling» som leserne kan prøve selv:
Legg deg ned på gulvet på et pledd. Plasser en mellomstor bok under hodet og legg deg ned og slapp av. Kjenn etter hvor du har spenningene og forsøk å slappe av. Etter noen minutter vil du merke at du har spenninger i kroppen som du ikke har vært bevisst.
Jeg tror ikke jeg ville ha sagt: «Kjenn etter hvor du har spenningene og forsøk å slappe av». Jeg tror det er enda bedre å ha en nøytral tilnærming. Bare legg deg ned og gjør ingenting. Bare observer. Det er ikke sikkert at du behøver å forsøke å slappe av. Spenningene vil du kanskje ikke merke noe til før de løsner.
Journalisten har ikke fått med at knærne skal bære bøyd og føttene være i bakken. Med knærne bøyd har du et mye bedre utgangspunkt og vil få mer ut av øvelsen. Det er oppgitt noen nettadresser i artikkelen (blant annet min), så det er å håpe at interesserte lesere finner mer informasjon om «aktiv hvilestilling» på nettet.
Artikkelen avsluttes med et lite hjertesukk fra Alexanderteknikk-elev Karine:
Jeg skulle så gjerne ønske at jeg hadde oppdaget dette tidligere. Da kunne jeg spart meg selv for mye smerte, og en god del penger.
Det har jeg hørt før.
Relaterte blogginnlegg:
Gratis julegave
Lenker
Aktiv hvilestilling
Det er alltid med en slags skrekkblandet fryd jeg leser oppslag om Alexanderteknikken. Hva har journalisten funnet på denne gangen? Hva har hun forstått. Hva har hun misforstått?
Det er alltid noe å lære både av det som er dårlig og det som er bra, så her kommer noen utlegninger og betraktninger.
Kjendismetoden
På forsiden står det: Vondt i nakken? Bli kvitt muskelsmerter
Hvis jeg skal være pirkete, og det liker jeg jo å være, så kommer ikke nødvendigvis vondt i nakken av muskelsmerter. Men ok, både vond nakke og muskelsmerter på en gang, det må jo selge dobbelt så mye.
Med litt mindre skrift står det i tillegg: Prøv kjendismetoden
Yes! Jeg underviser «kjendismetoden»! Tenk det! Kanskje jeg blir berømt jeg også?
Ingressen til artikkelen lyder: Vond nakke? Stive skuldre? Vi er mange som sliter med anspente muskler. Alexanderteknikken, anbefalt av mange kjendiser, ble redningen for Karine.
Hvem er kjendisene som anbefaler Alexanderteknikken?
Reportasjen nevner skuespillere som Hilary Swank, Michael Caine, Jeremy Irons og John Cleese. Engelske skuespillere har ofte Alexanderteknikk som del av utdannelsen, så listen kunne vært kjempelang. I tillegg nevnes megastjerner som Paul McCartney, Sting og Madonna. Jeg tror ikke Alexanderteknikken blir mer troverdig om Madonna har hatt timer, kanskje snarere tvert imot. Da hadde det vært bedre med en staut norsk kjendis som Leif Ove Andsnes. Men Madonna slår Andsnes lett i øvelsen «name-dropping».
Pust
Som overskrift inne i bladet står det: Endelig fri fra muskelsmertene. Karine måtte lære å puste og bevege seg riktig.
Ordet «riktig» er riktig skummelt. Brukt om bevegelse høres det ut som om det finnes bare én måte å bevege seg på. Brukt om pust blir det bare helt feil. Ingen lærer å puste i Alexanderteknikken. «Riktig», eller skal vi heller si «fri» pust, kommer når muskelskjelett-systemet fungerer bedre.
Hvem er Karine? Artikkelen er et intervju med Karine Dybvik og hennes Alexanderteknikk-lærer Elisabeth Dahl. Begge er skuespillere og det var gjennom skuespiller-studiet at Karine kom i kontakt med teknikken. Hun var plaget anspenthet og smerter, som naturlig nok var hemmende for det å være skuespiller. Hun forteller om første time: - Jeg hadde prøvd forskjellige typer behandling, men ingenting hjalp. Etter første time med Alexanderteknikk fikk jeg en aha-opplevelse og kjente enorme forbedringer i kroppen. Jeg påsto at læreren hadde healingevner, men innser i dag at jeg for første gang på årevis hadde hjulpet kroppen min til å ha den holdningen den så gjerne ville ha, og som var bra for den.
Apropos healing – se forrige blogginnlegg
Men Alexanderteknikken var ikke noen quick fix. Gjennom timene oppdaget hun at hun: hele tiden, uansett hva jeg gjorde, spente nakken.
Jeg hadde forsøkt å kontrollere livet gjennom å kontrollere bevegelsene mine. Skulle jeg reise meg, synge eller snakke, spente jeg nakken. Vi kom fram til at jeg nok hadde hatt et for anstrengt åndedrett hele voksenlivet. I begynnelsen klarte jeg ikke slippe løs pusten, men etter noen timer løsnet det. Da jeg fikk kontroll over pusten hjalp det på alt. Jeg fikk bedre holdning, kontakt med stemmen og spenningene i kroppen slapp.
Første time
Journalisten som skrev artikkelen fikk også en time. Det er alltid interessant å se hva noen skriver om en første time, for den kan oppleves så ulikt. Hun skriver:
Med fjærlette berøringer guider hun meg gjennom hverdagslige øvelser som å stå, sitte, reise seg og gå. Og jeg kjenner umiddelbart at det hjelper. Etter bare en time med forsiktig veiledning forstår jeg at jeg ikke trenger å bruke hodet og lene meg forover for å reise meg opp fra en stol. Eller, man skal bruke hodet- men da for å huske: Jeg skal bruke beina til å reise meg. Ryggen skal være rak, ikke framoverbøyd.
Med «ikke trenger å bruke hodet» mener hun nok at hun ikke behøver å bruke muskler i halsen eller i nakken for å komme seg opp. Hun må nok lene seg forover, for å få tyngdepunktet over føttene, men ha «rak» rygg og ikke kollapse. Ordet «rak» forekommer flere ganger og er et av de skumle ordene jeg aldri bruker. Det kan så lett assosieres med å bruke muskler for å rette seg opp.
Journalisten skriver også om en første time at: Man må være mottakelig for forandring, og innse at de fleste av oss bruker hodet når vi setter og reiser oss, mens vi egentlig bare behøver å bøye knærne og hoftene.
Dette er veldig interessant, for om du skal sette deg så må du bruke anklene også. Det går ikke uten. Ordbruken kan tyde på at den som skrev har et lite bevisst forhold til anklene sine. Slike gråsoner i kroppsoppfattelse kan påvirke hvordan du beveger deg.
Definisjoner
Journalisten har fått med seg mange gode forklaringer på teknikken:
Det er en selvhjelpsmetode som går på å endre uvanene som gjør at vi bruker kroppen får feil.
FM Alexander kalte sin teknikk for «en praktisk livsfilosofi». Den handler om å stoppe vanemessige reaksjoner på det som skjer rundt oss, og utvikle en mer bevisst kontroll over reaksjoner og handlinger.
Teknikken gir deg ikke et sett med øvelser, men forsøker å lære deg en ferdighet i å observere egne reaksjoner, slik at du kan forandre mønstrene.
Hun har også fått med seg at Elisabeth er «lærer og ikke behandler» og at teknikken «er ikke en behandlingsform». Likevel prestere hun å bruke ordet «Alexanderterapi» noen avsnitt lengre ned.
Det er ikke noe som heter Alexanderterapi.
Slike tabber er veldig typiske når journalister skal forsøke å skrive om Alexanderteknikken. Det er egentlig veldig bra gjort at det bare var denne ene blemmen. Elisabeth fortalte meg at hun bare hadde gitt tilbakemeldinger på ett utkast og ikke sett den ferdige artikkelen. Da synes jeg både journalist, lærer og alexanderelev skal være fornøyd med resultatet.
Aktiv hvilestilling
Artikkelen gir også beskrivelse av «aktiv hvilestilling» som leserne kan prøve selv:
Legg deg ned på gulvet på et pledd. Plasser en mellomstor bok under hodet og legg deg ned og slapp av. Kjenn etter hvor du har spenningene og forsøk å slappe av. Etter noen minutter vil du merke at du har spenninger i kroppen som du ikke har vært bevisst.
Jeg tror ikke jeg ville ha sagt: «Kjenn etter hvor du har spenningene og forsøk å slappe av». Jeg tror det er enda bedre å ha en nøytral tilnærming. Bare legg deg ned og gjør ingenting. Bare observer. Det er ikke sikkert at du behøver å forsøke å slappe av. Spenningene vil du kanskje ikke merke noe til før de løsner.
Journalisten har ikke fått med at knærne skal bære bøyd og føttene være i bakken. Med knærne bøyd har du et mye bedre utgangspunkt og vil få mer ut av øvelsen. Det er oppgitt noen nettadresser i artikkelen (blant annet min), så det er å håpe at interesserte lesere finner mer informasjon om «aktiv hvilestilling» på nettet.
Artikkelen avsluttes med et lite hjertesukk fra Alexanderteknikk-elev Karine:
Jeg skulle så gjerne ønske at jeg hadde oppdaget dette tidligere. Da kunne jeg spart meg selv for mye smerte, og en god del penger.
Det har jeg hørt før.
Relaterte blogginnlegg:
Gratis julegave
Lenker
Aktiv hvilestilling
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar