Viskelær

Min viktigste oppgave når jeg gir en time i Alexanderteknikk er å få eleven til å gjøre mindre. Folk «gjør» så mye med musklene sine hele tiden, unødvendige ting, spenning som ikke har noen nytte verken for kroppsholdning eller bevegelser. De går og holder på seg hele tiden. Kjører med bremsene på.

Mitt viktigste redskap er hendene. Med hendene kan jeg invitere elevens muskler til å avslutte overarbeidet. For å få det til må kvaliteten av kontakt mellom mine hender og eleven være god. Det kan den bare være om jeg organiserer spenningene i min egen kropp.
For eleven kan det virke som magi, men det er ren ferdighet. Innsikt og øving er alt som skal til. En veldig forenklet beskrivelse av prosessen er at jeg legger hendene på og gjør minst mulig, deretter gjør jeg enda mindre. Det er litt som å bruke viskelær. Ta bort unødvendige streker.

Når spenningene slipper taket hender det eleven spør hva jeg gjorde. «Ingenting», hender det at jeg svarer. Ikke helt korrekt kanskje, men poenget er at det eleven opplever er effekten av det å gjøre mindre i egen kropp. Muligheten ligger der, det er bare for eleven å lære å benytte seg av den.

Neste steg er å engasjere elevens tenkning. Da er ikke hendene lenger tilstrekkelig, jeg må bruke ord og instruksjoner. Eleven og jeg må samarbeide for å finne måter å tenke på som gjør at eleven ikke setter bremsene på når han eller hun skal bevege seg.
Et viskelær er fint å sammenligne med da også. Et viskelær er elastisk, akkurat som kroppen din er det. Unødvendige spenninger presser kroppen sammen, akkurat som når du presser sammen et viskelær. Når vi beveger oss kan vi bruke tanker på en ganske enkel måte som gjør at unødvendig sammenpressing ikke skjer.

Men til vanlig går folk rundt og presser kroppen sammen, akkurat som de presser et viskelær sammen. Og så lurer de på hva de skal gjøre. Alt de behøver å gjøre er å slutte å presse. I stedet tøyer og strekker de på «viskelæret», for det kjennes lindrende og behagelig. De fortsetter å presse «viskelæret» sammen samtidig som de tøyer, de presser bare mer andre steder enn vanlig.

Min jobb som Alexander er altså å få folk til å gjøre mindre. Det er som å bruke viskelær for å få rene ark før du skal tegne et nytt bilde. Ikke prøv å «slappe av», da tar du i for hardt og skrubber hull i papiret. Gjøre mindre er tingen. Du skal ikke gjøre annet enn å ta bort det unødvendige. Så får du blanke ark. Fargestifter har du sikkert selv.