Det har vært nesten stille om Bøkko og Mueller siste uka. Stille før stormen. Snart begynner OL og da er det vel full fart igjen.
Rart hvor spennende det er å se to stykker løpe i ring på skøyter. Men det er spennende. Minner meg om da jeg var liten og så opera på tv. Det var ikke bare musikken og sangerne som fanget interessen, det var det langsomme, det å vente på det neste som skulle skje, vente på neste runde.
Opera er drama. Skøyteløp er drama. Du ser det i ansiktene, og på bevegelsene. Kampen om kreftene, følelsene, viljen, smerten.
Den lave fremoverbøyde posisjonen gjør at sviktende krefter og/eller sviktende teknikk er ubarmhjertig. Hode og knær mister retning, nakken kollapser og trykket forsvinner fra skøytene, og kreftene lekker ut av kroppen. Selv Bøkko dingler med hodet lenge før det skulle være nødvendig. Hurtigløp på skøyter er antagelig den idrettsgrenen der Alexanderteknikken lettest vil gi utslag på resultatlisten.
Jeg har synest synd på Bøkko i det siste. Han har vært i en skikkelig kinkig situasjon. Jeg skjønner godt han gjerne vil beholde treneren så kort tid før OL. Men når du har hatt samme treneren i 5 år er det egentlig bare sunt å bytte. Ny trener vil få fram nye sider ved talentet. Den gamle treneren blir heller ikke «borte», fordi etter 5 år må eleven ha lært å være sin egen trener. Lært å tenke sjæl. Hvis treneren er god.
Marit Breivik har vært en av de beste trenerne i Norge de siste årene. Hennes suksess kom i stor grad av at hun fikk spillerne til å ta ansvar og tenke selv. Det er målet for en lærer i Alexanderteknikk også. Eleven må ta i bruk ideer fra timen i sitt dagligliv og bli mer og mer selvstendig. Det er først da undervisningen gir mening. Alexander selv brukte å si: «I want to do away with teachers like myself».
Bøkko må være ganske lett å trene. Et naturtalent. Snør på ham skøyter og gi ham et tupp i ræva. De andre på laget er en større utfordring, med varierende kvalitet på kroppsbruk. (Mueller er forresten ikke noe forbilde i den sammenhengen, og ikke så mange andre trenere heller.)
Noen trenger noen ganger et «tupp i ræva», men som grunnleggende strategi er det forkastelig. Det går mange historier om gammeldagse fiolin- eller pianolærere som kjefter opp elevene. Noen slike lærere (og trenere) har fått ufortjent stor anerkjennelse. Du behøver ikke å være geni for å skjelle ut noen. Utskjelling gir negativ læring, det meste av tiden.
Utfordringen, ikke minst for alexanderlærere, er å tilpasse undervisningen til hver enkelt. Alexanderteknikken handler om hvordan eleven bruker sin oppmerksomhet, og hvordan eleven tenker. Tilnærmingsmåten kan bare være individuell. Noen ganger passer det med mye aktivitet og bevegelser, andre gangen med lite. Noen ganger gis mye instruksjoner, andre ganger nesten ingen. Noen timer er alvorlige, i de fleste timer passer det å le. Kjefting passer aldri.
Bøkko er en smart gutt, som sikkert kan tenke selv. Det må han jo også. Inn i hodet til Bøkko kan selv ikke Peter Mueller komme.
Så får vi se da, hvordan det går i OL. Ikke lenge igjen nå. Noen begynner nok å bli lei allerede. Forstår jeg godt. Men drama blir det. Runde for runde. Flere runder med såpeopera blir det sikkert også.
Rart hvor spennende det er å se to stykker løpe i ring på skøyter. Men det er spennende. Minner meg om da jeg var liten og så opera på tv. Det var ikke bare musikken og sangerne som fanget interessen, det var det langsomme, det å vente på det neste som skulle skje, vente på neste runde.
Opera er drama. Skøyteløp er drama. Du ser det i ansiktene, og på bevegelsene. Kampen om kreftene, følelsene, viljen, smerten.
Den lave fremoverbøyde posisjonen gjør at sviktende krefter og/eller sviktende teknikk er ubarmhjertig. Hode og knær mister retning, nakken kollapser og trykket forsvinner fra skøytene, og kreftene lekker ut av kroppen. Selv Bøkko dingler med hodet lenge før det skulle være nødvendig. Hurtigløp på skøyter er antagelig den idrettsgrenen der Alexanderteknikken lettest vil gi utslag på resultatlisten.
Jeg har synest synd på Bøkko i det siste. Han har vært i en skikkelig kinkig situasjon. Jeg skjønner godt han gjerne vil beholde treneren så kort tid før OL. Men når du har hatt samme treneren i 5 år er det egentlig bare sunt å bytte. Ny trener vil få fram nye sider ved talentet. Den gamle treneren blir heller ikke «borte», fordi etter 5 år må eleven ha lært å være sin egen trener. Lært å tenke sjæl. Hvis treneren er god.
Marit Breivik har vært en av de beste trenerne i Norge de siste årene. Hennes suksess kom i stor grad av at hun fikk spillerne til å ta ansvar og tenke selv. Det er målet for en lærer i Alexanderteknikk også. Eleven må ta i bruk ideer fra timen i sitt dagligliv og bli mer og mer selvstendig. Det er først da undervisningen gir mening. Alexander selv brukte å si: «I want to do away with teachers like myself».
Bøkko må være ganske lett å trene. Et naturtalent. Snør på ham skøyter og gi ham et tupp i ræva. De andre på laget er en større utfordring, med varierende kvalitet på kroppsbruk. (Mueller er forresten ikke noe forbilde i den sammenhengen, og ikke så mange andre trenere heller.)
Noen trenger noen ganger et «tupp i ræva», men som grunnleggende strategi er det forkastelig. Det går mange historier om gammeldagse fiolin- eller pianolærere som kjefter opp elevene. Noen slike lærere (og trenere) har fått ufortjent stor anerkjennelse. Du behøver ikke å være geni for å skjelle ut noen. Utskjelling gir negativ læring, det meste av tiden.
Utfordringen, ikke minst for alexanderlærere, er å tilpasse undervisningen til hver enkelt. Alexanderteknikken handler om hvordan eleven bruker sin oppmerksomhet, og hvordan eleven tenker. Tilnærmingsmåten kan bare være individuell. Noen ganger passer det med mye aktivitet og bevegelser, andre gangen med lite. Noen ganger gis mye instruksjoner, andre ganger nesten ingen. Noen timer er alvorlige, i de fleste timer passer det å le. Kjefting passer aldri.
Bøkko er en smart gutt, som sikkert kan tenke selv. Det må han jo også. Inn i hodet til Bøkko kan selv ikke Peter Mueller komme.
Så får vi se da, hvordan det går i OL. Ikke lenge igjen nå. Noen begynner nok å bli lei allerede. Forstår jeg godt. Men drama blir det. Runde for runde. Flere runder med såpeopera blir det sikkert også.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar