Jeg skrev forrige uke om måten vi tenker på under aktivitet i Alexanderteknikken. Å tenke i aktivitet betyr at vi må være oppmerksomme, og oppmerksomhet er en begrenset resurs. Alexanderteknikken handler derfor i stor grad om hvordan vi prioriterer å bruke oppmerksomheten.
Alexanderteknikken krever at du har oppmerksomhet om deg selv mens du er i aktivitet og ikke bare på oppgaven du holder på med. Dette kan være uvant for mange, like uvant som å kjøre bil for første gang.
Ferdighet
Alexanderteknikken er en form for ferdighet, og som ved alle ferdigheter kreves ekstra oppmerksomhet til å begynne med. Når du lærer å kjøre bil må du til å begynne med bruke ganske mye oppmerksomhet på ratt og pedaler. Etter hvert gjør du bevegelsene automatisk samtidig som du har oppmerksomhet om trafikken rundt deg.
Det er ganske vanlig er at nybegynnere i Alexanderteknikk lukker øynene for å «kjenne mer». Det stemmer at de vil bli mer oppmerksomme på proprioseptisk informasjon (kroppssans) om den ikke blir overdøvet av synsinntrykk, men dette er ikke funksjonelt. Det er like lite funksjonelt som å lukke øynene for å «kjenne» rattet bedre når du kjører bil. Vi trenger oppmerksomhet, men vi behøver bare litt oppmerksomhet.
Utvidet fokus
Noen mennesker ser ut til å bare ha to måter å være oppmerksomme på. Enten er de fullt konsentrert om en oppgave eller så dagdrømmer de. I begge tilfeller er egen kropp ute av oppmerkomheten, parkert og glemt. Dette er ofte snakk om personer med intellektuell legning og lang utdannelse. Jeg er (eller var) den typen selv. Å oppøve en mer fleksibel form for oppmerksomhet har tatt tid. I vårt utdanningssystem prioriteres oppgaveløsning som krever fokusert oppmerksomhet, det vi kan kalle konsentrasjon. Konsentrasjon er bra og nødvendig i visse sammenhenger, men vi må også kunne utvide oppmerksomhetsfeltet.
Alexanderlæreren Frank Pierce Jones skrev i en artikkel for musikere om «the organization of awareness». Her sammenligner han konsentrert oppmerksomhet med et spotlys på ei scene. Vi må ha litt bakgrunnsbelysning i tillegg så vi kan oppdage om det skjer noe utenfor spotlyset. «To use the figure of the spotlight and stage again, this time the spot is still bright but the stage is merely dim instead of blacked out» (Jones 1996).
Du kan lett eksperimentere med et utvidet fokus når du for eksempel går en tur. Klarer du å inkludere noe oppmerksomhet om deg selv (for eksempel hode og ryggsøyle) samtidig som du går rundt og er oppmerksom på det som er rundt deg?
Musikere er vant til denne formen for oppmerksomhet. Hvis de spiller sammen med noen er de oppmerksomme på medmusikantenes bevegelser samtidig som de selv spiller. Det samme gjelder lagspillere i forskjellige idretter, og det gjelder deg trafikken.
Det som kan være nytt og uvant for mange er å ha noe oppmerksomhet om egen kropp. Men det er en vanesak. Hemmeligheten ligger i å ikke ha for mye fokus på kroppen. Som sagt gjør nybegynnere den feilen at de kjenner for mye etter. Å utvide oppmerksomhetsfeltet noe kan faktisk gjør det lettere og er enklere enn mange tror.
Oppmerksomhet og balanse
Som nevnt er evnen til oppmerksomhet en begrenset resurs. Det gjort studier hvor forsøkspersoner har fått i oppgave å løse mentale oppgaver mens de balanserer på ett bein. Balanseevnen reduseres. Forklaringen mener man er at oppgaveløsning og balanseutfordring er aktiviteter som legger beslag på noen av de samme nettverkene i hjernen.
Noe lignende skjer når du sitter med en datamaskin, nettbrett eller lignende. All oppmerksomhet er på oppgaven/skjermen, kroppen parkeres og håndbrekket settes på. Du blir automatisk mindre dynamisk i kroppen. Avhengig av hva slags oppgave du gjennomfører er dette en naturlig tendens du må ta hensyn til.
Det er en vurdering for hver enkelt om man skal gi kroppen den ekstra støtten den trenger ved å bruke ryggstøtte eller om det er bedre å sørge for mer dynamiske forhold ved ikke å bruke ryggstøtte.
Fleksibilitet
Når det gelder bruken av oppmerksomheten om kroppen må vi innse at den er begrenset av omstendighetene og heller sørge for å komme tilbake til den, omtrent som en når en delfin kommer til overflaten for å puste.
Vi har veldig mange mikropauser som kan utnyttes. Å se opp fra skjermen i noen sekunder kan være til god hjelp, men er strengt tatt ikke nødvendig. Det er fullt mulig å variere oppmerksomhetsfeltet uten å endre aktivitet. Oppmerksomheten har en naturlig tendens til å fluktuere, og det kan vi utnytte. Problemene oppstår om vi forsøker å holde oppmerksomheten fast.
Når du ser opp et øyeblikk fra en oppgave som krever stor konsentrasjon og som du er sterkt engasjert i, vil hjernen fortsette å jobbe med oppgaven akkurat som når sykkelen fortsetter å trille om du slutter å trø et øyeblikk.
Hvis du forsøker å være oppmerksom i ulike aktiviteter vil du oppdage at det er få av dagliglivets aktiviteter som utelukker å inkludere litt oppmerksomhet om deg selv. I noen aktiviteter, som for eksempel å gå, er det veldig enkelt. Andre aktiviteter mer krevende, og noen sluker regelrett oppmerksomheten. Å spille dataspill er en slik aktivitet.
Dataspill er fint å øve seg på, for det er jo bare lek. Hvor oppmerksom klarer du å være? Klarer du å inkludere litt oppmerksomhet om hode, nakke og rygg? Husk at bare en anelse er nok.
Relaterte blogginnlegg:
Lenker
The Organization of Awareness, av Frank Pierce Jones.
Litteratur:
Jones, Frank Pierce. 1996. Freedom to Change .The Development and Science of the Alexander Technique. Mouritz.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar