Lenge siden Dagbladet skrev om ryggsmerter, så det var vel på tide at de gjorde det igjen denne uka. Passer også bra sånn rett etter juleferien. Det blir mye sitting og eting, blir råtten i ryggen av slikt.
«Bli kvitt ryggsmertene», hadde Dagbladet på forsiden onsdag, «les ryggforskernes råd». Jeg ble gledelig overrasket over at det ikke var snakk om flere unyttige ryggøvelser. Artikkelen hadde utgangspunkt i en undersøkelse utført ved Karolinska Institutet i Sverige. Pasientene i undersøkelsen ble delt inn i grupper der den ene fikk treningsopplegg kombinert med kognitiv terapi, den andre fikk normal behandling ved legesenter. De som fikk kombinasjonen av treningsopplegg og kognitiv terapi hadde færrest sykefraværsdager etter 18 måneder.
Inni avisa var overskriften noe misvisende «Tenk deg frisk». Kognitiv terapi handler ikke om å ønske seg frisk, men om å bli bevisst egne tankeprosesser i forhold til ryggsmertene. Frykten for smerte er en av mekanismene som bidrar til kroniske ryggproblemer. Det har blant andre norske forskere vært med å finne ut. Ved Ullevål er de i gang med en lignende studie som den svenske, kalt COPE-studien (Cognitive Patient Education trial). Ryggsmertene i seg selv er normalt ikke farlige og gjennom kognitiv terapi får pasientene et sunnere forhold til smertene slik at de kan gjenvinne normalt funksjonsnivå.
«Fear avoidance for physical activity» ble målt i ATEAM-undersøkelsen (Alexander Technique, Exercise and Massage, 2008). Kombinasjonen av trening og Alexanderteknikk kom best ut. Gjennom Alexanderteknikken lærer du å bevege deg på en bedre måte, mykere og mindre anspent. Å bevege seg blir mer behagelig og det blir dermed lettere å trene.
Interessant nok var 24 timer med Alexanderteknikk nesten like effektivt som 24 timer + treningsopplegg. Mitt inntrykk er at de som tar timer i Alexanderteknikk veldig lett finner tilbake gleden over å bevege seg og blir mer aktive av seg selv. Jeg tror derfor kognitiv terapi i tillegg til Alexanderteknikk ikke nødvendigvis ville gitt bedre resultat . Men når det gjelder enkelte med kroniske plager vil kognitiv terapi absolutt være nyttig.
Enkelte med kroniske ryggproblemer er blitt problemet sitt. De identifiserer seg med det. De er mer ryggpasient enn menneske. Slike kommer til Alexanderteknikken for å bli behandlet og ikke for å lære. Min oppgave som lærer blir unødvendig komplisert, til tider meningsløs. Jeg kan se for meg at kognitiv terapi og et nytt perspektiv vil gjøre disse menneskene mer mottakelige for læring. De kommer ikke særlig langt med Alexanderteknikken uten å ta ansvar for læringsprosessen.
Undersøkelsen omtalt i Dagbladet brukte kombinasjonen av trening og kognitiv terapi. Det som er spesielt med Alexanderteknikken er at den ligger et sted midt imellom. Den er verken trening eller terapi. Alexanderteknikken er tenkning i forhold til bevegelse. Kanskje den kan beskrives som bindeleddet mellom det kognitive og trening.
Alexanderteknikk innebærer å være bevisst ditt forhold til bevegelser. Ønsket om bevegelse er selve arbeidsmaterialet du jobber med. Når du beveger deg med Alexanderteknikken ønsker du å la nakken være fri og la ryggen være lang og bred. Det betyr det motsatte av å være redd for å bevege seg, samtidig som forutsetningen for funksjonen av ryggen er best mulig.
Finnes det mer genial framgangsmåte for en sunnere rygg?
Neppe.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar