I undervisningen forsøker jeg alltid å prøve ut nye ideer. Folk er forskjellige og undervisningen må tilpasses hver enkelt. Selv om prinsippene er de samme er det veldig ulikt hva som fungerer. En ide som er praktisk nyttig for én person kan virke meningsløs for en annen.
Med tiden forandrer vi oss også, (utvikler vi oss, forhåpentligvis). Måten du tenker på i dag er kanskje ikke den beste om et halvt år. Derfor er det bra å prøve ut noe nytt.
Her er noen ideer jeg har brukt en del i det siste.
Trekant
Å bøye seg ned er en bevegelse vi gjør mye. Vi gjør det hver gang vi setter oss ned og hver gang vi skal ha tak i noe som ligger lavt.
Å bøye seg ned er en bevegelse som gjør at vi lett presser oss sammen. Vi ønsker det motsatte, at vi ekspanderer. Å bøye seg ned er egentlig en veldig enkel bevegelse. Den er nærmest innebygd i kroppen. La beina folde seg sammen og det går av seg selv.
Intensjonen om å komme seg lavere kombinert med at vi holder igjen i beina på diverse måter gjør at det ikke går helt glatt. Vi motarbeider oss selv og ender opp med å presse sammen overkroppen og nakken.
En ide som kan gjøre at du gir mer slipp på beina er å forestille seg at bekken og knær danner en trekant, og at du lar trekanten bli større jo lavere ned du går. Effekten blir at du lar beina gjøre jobben og unngår å stramme nakken.
Knær
Men hva er knær egentlig? Hva mener vi når vi bruker ordet? Vi tenker kanskje på den store klumpen som utgjør enden av lårbeinet, eller kanskje på kneskåla? Men når vi beveger oss er det ikke der bevegelsen skjer. Ser du på bilder av skjelettet vil du se at selve leddet der bevegelsen skjer ligger nedenfor kneskåla. Denne kunnskapen er ikke akkurat noen ny ide, men kan også hjelpe deg til å gi lettere slipp på beina.
Huk
Å sette seg ned er en bevegelse mye brukt i Alexanderteknikk-timer. Den viser veldig tydelig om du krymper eller ekspanderer. «Alle» har problemer med den bevegelsen, selv de som lett setter seg helt ned på huk. Vi har ofte dårlige vaner knyttet til det å sitte på en stol, og stolen får oss til å reagere uhensiktsmessig. Men er du av dem som kan gå helt ned på huk kan du unngå mye av det.
Av og til i en time kan jeg ta bort stolen og be eleven gå ned på huk og komme opp igjen. Så setter jeg stolen tilbake og ber eleven gjenta bevegelsen. Samtidig ber jeg ham/henne tenke på å gå ned på huk selv om stolen står der. Uten unntak vil eleven sette seg ned på en bedre måte, dvs. bruke beina i stedet for å skvise kroppen. Prøver du ut denne tenkemåten vil du kanskje oppdage at du kan bøye deg ned lettere og dypere enn du tror.
