Hvis du reiser deg fra stolen vil pusten forandre seg. Hvis du strekker deg etter et glass i kjøkkenhylla vil pusten forandre seg. Om du ligger i sofaen og ser på tv vil pustebevegelsene være annerledes enn om du satt oppreist. Hvis du må åle deg under sofaen for å finne fjernkontrollen må pusten følge bevegelsene dine. Hvis du må løpe etter bussen må pusten følge etter. Hvis du står foran en forsamling og skal si noe og er nervøs, vil pusten følge energinivået ditt. Hvis noen sier «bø» bak ryggen din og du blir skremt vil pusten din også blir skremt. Hvis noen forteller en vits og du ikke klarer å la være å le, kan ikke pusten din la være å påvirkes heller. Hvis du sier noe forandrer pusten seg. Hvis du tenker på et vanskelig problem vil pusten forandre seg.
Pusten tilpasser seg det du gjør. Likevel er det mange som tror at når de gjør en pusteøvelse så puster de «riktig». En bestemt måte å puste på er «riktig» bare av og til, akkurat som ei klokke som står stille. Den er riktig to ganger i døgnet.
Pusteøvelser kan være fine å gjøre. Når du gjør pusteøvelser gjør du noe bevisst som påvirker pusten på en bestemt måte. Best er det å gjøre noe på utpusten. Innpusten kan ta vare på seg selv.
Du kan gjøre noe på utpusten som senker pustefrekvensen slik at pusten blir roligere, og du blir roligere. Du kan fokusere på pusten som et hjelpemiddel under meditasjon. Du kan gjøre noe på utpusten for å forlenge den for å trene på å møte utfordringer når du synger eller spiller et instrument.
«Vanlig» pust trenger du ikke å trene på. Heller ikke trenger du å trene på pust i forhold til fysiske aktiviteter. Det holder at du gjøre den fysiske aktiviteten og pusten blir trent samtidig. Noen former for trening (pilates og tildels yoga) går ut på å synkronisere pusten med bevegelsene. Du kan gjøre det av og til, men blir det en vane er det destruktivt. Hos oss mennesker er pusterytmen uavhengig av bevegelsesrytme. Vi kan gå og snakke samtidig. Hos firbeinte dyr må pusten følge bevegelsene. Hvis du låser pustefrekvensen til bevegelsene har du mistet muligheter. Å øve på noe skal gi deg flere muligheter, ikke færre.
Pust er enkelt. Du skal bare passe på et par ting: at du ikke holder pusten (når du ikke må) og at du puster gjennom nesa og ikke munnen (når du ikke må).
Ellers er pusten avhengig av en eneste ting: organiseringen av muskelskjelett-systemet. Hvis muskel-skjelettsystemet er dårlig organisert hjelper ikke all verdens pusteøvelser. «Dårlig organisert» betyr udynamisk og ineffektivt. Organiser muskelskjelett-systemet slik at det kan fungere dynamisk og effektivt og pusten vil fungere dynamisk og effektivt.
Alexanderteknikken går ut på å utvikle kunnskap og ferdigheter som gjør dynamisk organisering av muskel-skjelett-systemet mulig. Pusteøvelser som sådan blir overflødige. Hvis du gjør pusteøvelser bør fokus være på den generelle koordinasjonen av muskel-skjelettsystemet, ikke bare pusten. Øvelsen kalt «hviske-a», ofte brukt i Alexanderteknikk-undervisningen, er et eksempel på pust brukt som hjelpemiddel i forbindelse med å forbedre generell koordinasjon.
Men om du liker å gjøre pusteøvelser så bare fortsatt med det. Tro bare ikke at en pusteøvelse kan representere den «riktige» måten å puste på. Da er du lik en organist som bare øver på en eneste tone på orgelet sitt fordi han mener denne ene tonen er den eneste riktige. Det er galskap.
Relaterte blogginnlegg:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar