Alexanderteknikken går ut på å forbedre kontrollen og kvaliteten på bevegelsene vi gjør på en indirekte måte.
De praktiske elementene i Alexanderteknikken er «inhibition» og «direction», «stoppe» og «tenke retning». Å stoppe er å velge å ikke reagere. Noen ganger innebærer det å stoppe opp og vente slik at du kan tenke retning. Å tenke retning er å gi mentale beskjeder til deg selv som skal hindre at du trekker deg sammen eller kollapser idet du beveger deg. Retningene er vanligvis formulert positivt, du ønsker f.eks at hodet går «fram og opp», men hensikten med retningene er alltid først og fremst preventiv.
Retning
I Alexanderteknikken brukes begrepet «retning» ganske vidt om enhver tanke eller mental forestilling som skal fremme ekspansivitet og hindre kompresjon. For eksempel kan en alexanderlærer foreslå at du har oppmerksomhet om rommet rundt deg eller oppmerksomhet om hele synsfeltets omfang. Ifølge Alexander var det opp til læreren å foreslå retninger (eller «ordrer» som han også kalte det) som passet den enkelte elev. De generelle retningene Alexander formulerte og som er de mest brukte, kan beskrives som en form for tenkt eller ønsket bevegelse. (Hodet fram og opp, ryggen lang og bred, knær forover og fra hverandre).
Dette er tenkt indre bevegelse, bevegelse det ikke er mulig å utføre muskulært, noe du bare skal tenke og ikke gjøre.
Bevegelser
Bevegelser har også retning. Uten retning blir det ingen bevegelse. Når du lærer Alexanderteknikk vil du oppdage at du må ha en klar forestilling om både retningen på bevegelsen du gjør og retningene du tenker for kroppen. Noen ganger går de samme vei, andre ganger ikke. Dette kan virke komplisert i begynnelsen, men er enkelt når du først har lært å tenke retning. Det er som å lære å sykle. Når du har knekt koden kan du det.
Det avgjørende er å være klar over at retningene du tenker for kroppen skjer innvendig og er konstante, de forandrer seg ikke. De er også konstante i tid. De er de samme både før, under og etter bevegelsen.
Eksempler
Den generelle retningen for hodet er alltid opp i forhold til bekkenet. Når du sitter på en stol vil det være i retning taket. Men for å reise deg opp må du la overkroppen helle forover for å få tyngdepunktet over føttene. Da vil retningen for hodet fortsatt være vekk fra bekkenet, men ikke lengre være i retning taket.
Om du bøyer deg ned er retningen du tenker for hodet fortsatt opp (i forhold til bekkenet) selv om hodet fysisk er på vei nedover i forhold til gulvet.
Retningen for knærne er alltid forover. Når du setter deg vil knærne bevege seg forover samme vei som retningen du ønsker for dem. Når du skal reise deg er retningen for knærne fortsatt forover selv om de underveis til stående beveger seg bakover i forhold til bekkenet.
Når du går er retningen for hodet som alltid oppover mens kroppen går forover.
Knekke koden
Det er en god idé å legge spesielt merke til hva som skjer med de tenkte retningene når du endrer retning på de fysiske bevegelsene. Da har de tenkte retningene en tendens til å endres om du ikke passer på.
Om du f.eks. lener deg forover i sittende stilling for å nå noe på bordet foran deg går det vanligvis greit å tenke hodet opp når du lener deg forover, men retningen for hodet har lett for å bli bakover og ned når du beveger deg tilbake igjen.
Når du øver på å anvende Alexanderteknikken i en aktivitet lønner det seg å legge inn pauser der bevegelsene forandrer retning. Ved å stoppe opp et øyeblikk kan du sørge for at retningen du ønsker i kroppen er den samme hele veien.
Å tenke retning når den fysiske bevegelsen går samme vei er enkelt. Når du beveger deg i en ny retning er det bare et spørsmål om å fortsette å tenke på samme måte.
Relaterte blogginnlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar